Boligsosialt utviklingsprogram i Groruddalen

NIBR-rapport 2011:22Evelyn Dyb, Camilla Lied ogHelge RenåBoligsosialtutviklingsprogram iGroruddalenForanalyse

Boligsosialt utviklingsprogrami Groruddalen

Andre publikasjoner fra NIBR:NIBR-rapport 2011:19NIBR-rapport 2011:1Utviklingen av Søndre NordstrandMedvirkning i planprosesser i OslokommuneNIBR-rapport 2010:29 ”Vi her på Ammerud ”NIBR-rapport 2010:19Møtesteder i Bydel SøndreNordstrandNIBR-notat 2011:101 Bolig- og befolkningsutvikling idelbydel LinderudNIBR-rapport 2010:17NIBR-rapport 2010:16NIBR-rapport 2008:7Befolkningsutvikling ogboligmarked i fem storbyerDemografisk utvikling i femstorbyerKartlegging av boligmassen iGroruddalenRapportene kosterfra kr 250,- til kr 350,-og kan bestillesfra NIBR:Gaustadalléen 210349 OsloTlf. 22 95 88 00Faks 22 60 77 74E-post tilnibr@nibr.noPublikasjonenekan også skrives ut frawww.nibr.noPorto kommer i tillegg til de oppgitteprisene

Evelyn Dyb, Camilla Lied og Helge RenåBoligsosialt utviklingsprogrami GroruddalenForanalyseNIBR-rapport 2011:22

Tittel:Forfatter:Boligsosialt utviklingsprogram i GroruddalenForanalyseEvelyn Dyb, Camilla Lied, Helge RenåNIBR-rapport: 2011:22ISSN: 1502-9794ISBN: 978-82-7071-900-6Prosjektnummer: O-2982Prosjektnavn:Oppdragsgiver:Prosjektleder:Referat:Sammendrag:Boligsosialt utviklingsprogram i Oslo, GroruddalenOslo kommune, Byrådsavdeling for eldre og sosialetjenesterEvelyn DybOslo kommune ved de fire bydelene Alna, Bjerke,Grorud og Stovner ble tatt opp i HusbankensBoligsosiale utviklingsprogram i 2010. NIBR fikk ioppdrag i gjennomføre en ekstern foranalyse for åstyrke kunnskapen om de boligsosiale utfordringeneog legge grunnlag for mer målrettede prioriteringer ogsatsinger.Norsk og engelskDato: Oktober 2011Antall sider: 184Pris: 250Utgiver:Vår hjemmeside:Norsk institutt for by- og regionforskningGaustadalléen 21,0349 OSLOTelefon: (+47) 22 95 88 00Telefaks: (+47) 22 60 77 74E-post: nibr@nibr.nohttp://www.nibr.noTrykk: Nordberg A.S.Org. nr. NO 970205284 MVA© NIBR 2011

1ForordOslo kommune med de fire bydelene i Groruddalen, Alna, Bjerke,Grorud og Stovner, ble tatt opp i Husbankens Boligsosialeutviklingsprogram fra 2010. Som en del av deltakelsen i utviklingsprogrammethar Oslo kommune med de fire bydelene ønsket å fågjennomført en ekstern foranalyse. Formålet med foranalysen er åstyrke kunnskapen om de boligsosiale utfordringene og leggegrunnlag for mer målrettede prioriteringer og satsinger.NIBR fikk våren 2011 oppdraget med å gjennomføre foranalysen.Teamet ved NIBR har bestått av forskerne Camilla Lied og HelgeRenå og forskningssjef Evelyn Dyb (prosjektleder). ForskerneTorunn Kvinge og Rolf Barlindhaug har samlet og analysertstatistisk materiale for bydelene, Oslo og nabokommuner (vedlegg1 i rapporten). Kvinge har også lest og kommentert på helerapporten.Datagrunnlaget for rapporten er dokumenter knyttet til boligsosialtarbeid i Oslo kommune, bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovnerog Husbanken. Den mest tidkrevende og viktigste formen forinformasjon har vi innhentet gjennom et stort antall intervjuer medansatte og politikere i de fire bydelene samt representanter forandre virksomheter og organisasjoner som på ulike måter erdelaktige eller involvert i det boligsosiale arbeidet i Oslo ogGroruddalen.Vi har hatt svært kort tid på å gjennomføre dette store ogutfordrende prosjektet. Mange har hjulpet oss med å få til dette.Takk til programkontaktene i bydelene som effektivt har organisertintervjuavtaler for oss og lagt til rette for gjennomføring avintervjuene; Elisabet Eggan i Alna, Irene Arntzen i Bjerke,Ole Jørgen Pettersen i Grorud og Vivian Abbi Johnsen i bydelStovner.NIBR-rapport: 2011:22

2Takk også til Nina Børresen, koordinator i Byrådsavdeling foreldre og sosiale tjenester for et utmerket samarbeid i prosjektfasen.Sist men ikke minst, takk til de mange som har stilt opp til intervjumed oss og til de som har brukt tid på å delta på dialogkonferansen26. september, som for oss var en viktig del av datainnsamlingen.Oslo, september 2011Evelyn DybForskningssjefNIBR-rapport: 2011:22

43.1 Innledning ........................................................................563.2 Befolkningssammensetning og boligmasse................. 573.2.1 Befolkningssammensetning........................................... 573.2.2 Boligmassen .....................................................................593.3 Bydelens organisering..................................................... 623.4 Nærmere om det boligsosiale arbeidet......................... 633.4.1 Bydelens utfordringer..................................................... 643.4.2 Muligheter ........................................................................673.5 Samarbeid.........................................................................683.5.1 Internt i bydelen.............................................................. 683.5.2 Groruddalen.....................................................................693.5.3 Oslo kommune og andre ............................................... 713.5.4 Bydelspolitikk, ikke partipolitikk...................................713.6 Oppsummering og veien videre....................................724 Grorud ........................................................................................... 754.1 Innledning ........................................................................754.2 Befolkningssammensetning og boligmasse................. 764.2.1 Befolkningssammensetning........................................... 764.2.2 Boligmassen .....................................................................774.3 Bydelens organisering..................................................... 794.4 Nærmere om det boligsosiale arbeidet......................... 804.4.1 Bydelens utfordringer..................................................... 824.4.2 Muligheter ........................................................................854.5 Samarbeid.........................................................................874.5.1 Internt i bydelen.............................................................. 874.5.2 I Groruddalen..................................................................894.5.3 Oslo kommune................................................................ 904.6 Oppsummering og veien videre....................................915 Stovner........................................................................................... 945.1 Innledning ........................................................................945.1.1 Målgruppa ........................................................................ 955.2 Befolkningssammensetning og boligmasse................. 975.2.1 Befolkningssammensetning........................................... 975.2.2 Boligmassen .....................................................................995.3 Bydelens organisering...................................................1015.4 Nærmere om bydelens boligsosiale arbeid................1035.4.1 Bydelens utfordringer...................................................1035.4.2 Muligheter og forbedringspotensial............................1095.5 Samarbeid.......................................................................1115.5.1 Internt i bydelen............................................................112NIBR-rapport: 2011:22

6TabelloversiktTabell 2.1 Kommunale boliger i Alna bydel fordelt påboligtyper..........................................................................34Tabell 6.1 Forholdet mellom person og system..........................119Tabell 6.2 Vanskeligstilte på boligmarkedet i bydelene Alna,Bjerke, Grorud og Stovner, antall husstander,antall personer og personer i prosent avbefolkningen. ................................................................121FiguroversiktFigur 1.1 Organisasjonskart over Oslo kommune...................... 21Figur 2.1 Bydel Alnas organisasjonsstruktur................................ 35Figur 3.1 Bydel Bjerkes organisasjonsstruktur............................. 62Figur 4.1 Bydel Groruds organisasjonsstruktur........................... 79Figur 5.1 Bydel Stovners organisasjonsstruktur ........................101NIBR-rapport: 2011:22

7SammendragEvelyn Dyb, Camilla Lied og Helge RenåBoligsosialt utviklingsprogram i GroruddalenForanalyseNIBR-rapport: 2011:22Bakgrunn og problemstillingerOslo kommune med de fire bydelene i Groruddalen, Alna, Bjerke,Grorud og Stovner, ble tatt opp i Husbankens Boligsosialeutviklingsprogram (BoSo) fra 2010. Som en del av deltakelsen iutviklingsprogrammet skal Oslo kommune med de fire bydelenegjennomføre en ekstern foranalyse for å styrke kunnskapen om deboligsosiale utfordringene og legge grunnlag for mer målrettedeprioriteringer og satsinger. I kravspesifikasjonen til bestilling avforanalyse beskriver Oslo kommune målene for oppdraget slik(våre uthevinger):− Leverandør skal utarbeide en foranalyse som beskriver oganalyserer status, utfordringer og muligheter på det boligsosialeområdet.− Foranalysen skal også innholde forslag til muligeinnsatsområder.− Foranalysen skal være et dokumentert kunnskapsgrunnlagfor det boligsosiale arbeidet i hver av de fire bydelene,regionen som helhet og i forhold til bydelenes samhandlingseg imellom og med Oslo kommune sentralt.− Foranalysen skal danne grunnlag for planlegging av detvidere programmet i Oslo og de fire bydelene.Foranalysens beskrivelse og analyse av felles utfordringer ogmuligheter i regionen skulle ta utgangspunkt i følgende femhovedområder:NIBR-rapport: 2011:22

81. Egnede boliger for vanskeligstilte2. Økonomiske boligvirkemidler3. Individuell oppfølging i bomiljø (booppfølging)4. Bomiljøarbeid i utsatte områder5. Kompetanse, læring og utvikling og ny kunnskap på feltet.Bydelene la fram egne problemstillinger og utfordringer i søknadenom deltakelse i boligsosialt utviklingsprogram. Disse er presentert ibydelskapitlene i rapporten.Kort om metodeNIBRs forskningsdesign er forankret i programteori. Programteorier en metode for å få fram programmets forutsetninger og forventningerog på en systematisk måte beskrive forholdet mellommål, tiltak og resultater. Vi har brukt programteori som et verktøyfor å tydeliggjøre forutsetningene i Husbankens program,forventningene til programmet i kommunens og bydelenesprogrammer og utfordringene og alternativene for Oslo kommuneog bydelene.Foranalysen er organisert som fem casestudier. Hver av de firebydelene studeres som et case. Det femte caset er overordnet ogsammenfatter resultatene i de fire andre casene, for Groruddalensom helhet, og i et overordnet perspektiv.Datainnsamlingen omfatter: dokumentstudier, intervjuer ogstatistikk. Vi har intervjuet ansatte på operativt og strategisk nivåog politikere i de fire bydelene, personer sentralt i Oslo kommune,med brukere og samarbeidspartnere. Statistikken som anvendes erhentet fra databaser og registre, primært fra Statistisk sentralbyråog Oslostatistikken.Vurderinger og anbefalingerI dette sammendraget vil vi kort gjengi noen av våre vurderingerunder hver av de fem hovedområdene foranalysen skulle tautgangspunkt i, samt gjengi våre forslag til innsatsområder ikommunens og bydelenes videre programarbeid.1. Egnede boliger for vanskeligstilteDet er særlig to forhold som er et gjennomgangstema i bydelsintervjuene,det gjelder både på operativt, strategisk og politiskNIBR-rapport: 2011:22

9nivå: Bydelene har for få kommunale boliger og den kommunaleboligmassen er for lite differensiert og tilpasset befolkningensbehov. Vårt tallmaterialet gir langt på vei støtte til dette.Foranalysen argumenterer for at flere kommunalt eide boliger vilkunne lette presset når det gjelder tilgang på boliger forvanskeligstilte og dessuten kunne bidra til å redusere bruken avuseriøse utleiere. Det finnes nok et potensial for mer samordningmellom bydelene og på bynivå i fordelingen av boligressurser, mendet alene løser ikke problemene med knapphet på boliger.2. Økonomiske boligvirkemidlerVi registrerer en viss forskjell mellom de fire bydelene i bruken avøkonomiske virkemidler. Boligsosialt utviklingsprogram er enmulighet til å se nærmere på hvordan bydelene bruker startlån ogtilskudd og en plattform for utveksling av erfaringer mellombydelene. Foranalysen argumenterer for at det kan ligge enmulighet for bedre utnyttelse av startlån og tilskudd hvis det blegjort endringer i regelverket slik at disse ordingene kunne benyttestil kjøp av bolig i andre kommuner enn husstandensbostedskommune.3. Individuell oppfølging i bomiljø (booppfølging)Det er et klart funn fra bydelsintervjuene at booppfølgingstjenestenhar en nøkkelstilling i den individuelle oppfølgingen avvanskeligstilte beboere. Samtidig er tjenesten ganske ny av dato ogspissformulert kan det synes som at det ikke er den ting som ikkefaller inn under booppfølgerens ansvarsområde. Foranalysenargumenterer for at dagens prosjektstillinger bør omgjøres til fastestillinger slik at booppfølging etableres som en fast del avkommunens og bydelenes tjenestetilbud til vanskeligstilte påboligmarkedet.Videre bør arbeidet med den videre faglige utviklingen forankressentralt i Oslo kommune ved Helse og velferdsetaten.4. Bomiljøarbeid i utsatte områderDe bomiljørelaterte utfordringene er sammensatte og finnes både ikommunale boliger/boligkompleks og i private utleieboliger. Deområderelaterte utfordringene er i stor grad knyttet til privateutleiere; mindre aktører og store utleiere, som satser på leietakeresom får boutgiftene dekket av offentlige overføringer.NIBR-rapport: 2011:22

10Bomiljøarbeidet i utsatte områder bør også ses i sammenheng medden kompetanse og de erfaringer som bydelene har opparbeidetseg innenfor programområdet 3 i Groruddalssatsingen, bolig, byogstedsutvikling.5. Kompetanse, læring og utvikling og ny kunnskap på feltet.Under dette punkt står kommunen og bydelene overfor togenerelle utfordringer. Den første er avveiningen mellom åbeholde innarbeidede rutiner opp mot behovet for endring for ånå nye mål eventuelt muligheten for mer effektiv ressursutnyttelse.Den andre er å få frem den ”tause” kunnskapen, herunderkunnskap og kompetanse opparbeidet gjennom praksis og somikke – eller i liten grad – overføres gjennom utdanning ogorganisert opplæring. Eksempler på dette er kunnskap ombooppfølging, boligframskaffelse og miljøvaktmester.Et viktig suksesskriterium for enhver programsatsing erprogrammets innretning og hvordan programmet iverksettes. Vivil her peke på tre momenter som vi mener er viktig i densammenheng:− Rammebetingelsene for bydelens boligsosiale arbeid styrespå mange områder av forhold og aktører som bydelene kun isvært begrenset grad kan påvirke. Derfor mener vi det erviktig at de kommunale aktørene som er sentrale innenfordet boligsosiale feltet involveres i programarbeidet.− Fokus bør tidlig rettes inn mot iverksetting av tiltak. Vi harinntrykk av at bydelene gjennom sine egne kartlegginger iforbindelse med de boligsosiale handlingsplanene, ulikebakgrunnsnotat, forskningsrapporter, og nå denneforanalysen, sitter på et kunnskapsgrunnlag som gjør detmulig å iverksette målrettede tiltak allerede i en tidlig fase.− Det er grunn til å tro at mange av tiltakene som iverksettes iforbindelse med det boligsosiale utviklingsprogrammet vilvære aktuelle for andre bydeler i Oslo. Dette bør kommunenvære seg bevisst i programarbeidet, og hele tiden vurdere omtiltakene som planlegges og iverksettes under det boligsosialeutviklingsprogrammet kan, og bør, overføres til andrebydeler i Oslo.Avslutningsvis vil vi gjengi våre anbefalinger til det videreprogramarbeidet. De er ment som forslag kommunen og bydeleneNIBR-rapport: 2011:22

11kan ta til vurdering i sitt videre arbeid med å peke utsatsingsområder.−−−−−Få en mer samordnet/felles praksis bydelene imellom ibruken av boligøkonomiske virkemidlene og utveksling avkompetanse som kan gi mer effektiv bruk av virkemidlene.Få den ”tause” kunnskapen om det boligsosiale arbeidetformulert og få den forankret i Oslo kommune og ibydelene. Utvikle booppfølging som eget fagområde ogforankre den faglige utviklingen sentralt i Oslo kommune ogi nært samarbeid med Husbanken.Styrke samarbeidet mellom Boligbygg og bydelene. Verkenbydelene eller Boligbygg – sammen eller alene – kanimidlertid løse problemet med mangel på boliger forvanskeligstilte.Etablere et samarbeid mellom Boligsosialt utviklingsprogramog Groruddalssatsingen, programområdene 3 og 4. De toprogrammene har noen problemstillinger og mål som ernært tilknyttet hverandre, som for eksempel det å skape godebomiljøer og å skaffe egnet bolig til flere vanskeligstilte.Klargjøre om det er interesse for å inngå i et forpliktendesamarbeid mellom de fire bydelene med siktemål å ifellesskap etablere nye boliger for de aller mestvanskeligstilte, og eventuelt hvordan det skal iverksettes.NIBR-rapport: 2011:22

12SummaryEvelyn Dyb, Camilla Lied and Helge RenåSocial Housing Development Program in GroruddalenPre-analysisNIBR Report 2011:22Background and research questionsIn 2010, the Norwegian State Housing Bank added four Oslo citydistricts to its social housing development programme (BoSo).They are Groruddalen, Alna, Bjerke, Grorud and Stovner. As partof their participation in the development programme, Oslo citycouncil and the four districts found it would be useful to have anexternal pre-analysis done with a view to learning more aboutsocial housing challenges and improve the targeting of prioritiesand investments. In specifying its commission, Oslo city councilenumerated the purpose of the project as follows (our emphases):−−−−The contractor shall undertake a pre-analysis describing andanalysing status, challenges and possibilities relating to the fieldsocial housingThe pre-analysis shall include proposals for possible priority andinvestment areasThe pre-analysis shall provide evidence-based information onwhich to base social housing work in each of the four citydistricts, the region as a whole, mindful of concerted action taken bythe city districts themselves and together with Oslo city councilcentrally.The pre-analysis will inform the preparation of theprogramme on the work ahead in Oslo and the four districtsNIBR-rapport: 2011:22

13The descriptions and analyses undertaking as part of the preanalysisof common challenges and options in the region shouldaddress the following five main areas:1. Suitable housing for disadvantaged people2. Economic housing mechanisms3. Targeted monitoring of individuals in the housingenvironment (monitoring of residential coping skills)4. Housing environment work in high risk areas5. Expertise, learning and development and new knowledge ofthe fieldThe district councils provided information concerning their ownparticular problems and challenges in their applications to join thesocial housing programme. These issues and challenges arepresented in the report.A word on methodologyNIBR’s research design is based on programme theory.Programme theory is a method for identifying the programme’sassumptions and expectations and describing systematically therelationship between objectives, mechanisms/interventions andoutcomes. We used programme theory as a tool to highlight theassumptions of the Housing Bank’s programme, expectations tothe programme and the city’s and districts’ programmes andchallenges, and the options open to Oslo city council and the citydistricts.The pre-analysis is organised as five case studies. Each of the fourcity districts are studied as a separate case. The fifth case is generalin nature, and collates the results of the four cases for Groruddalenas a whole from an overarching vantage point.The collection of data included document studies, interviews andstatistics. We interviewed officials at operative and strategic levelsand politicians in the four city districts, officials in Oslo citycouncil, users and partners. The statistics come from databases andregisters, primarily Statistics Norway and Oslo Statistics.Assessment and recommendationsWe present in this summary a short version of our assessmentsunder each of the five main areas the pre-analysis was asked toNIBR-rapport: 2011:22

14address. We also provide suggestions for investment areas in thecity council’s and city districts’ future programme work.1. Suitable homes for disadvantaged peopleOne of the recurring issues mentioned by our interviewees in thecity districts, and it concerns the operational, strategic and politicallevels, concerns the lack of municipal housing units and the lack ofsufficiently differentiated units adapted to the needs of thepopulation. The figures we have obtained largely confirm this stateof affairs. As we argue in the pre-analysis, more municipally ownedhomes would ease some of the pressure on the supply of homesfor disadvantaged households and, moreover, help reduce the needto deal with unreliable landlords. It should be possible to improvecoordination between the city districts themselves and with the citycouncil on the allocation of housing resources, though this alonewould not solve the problems arising from the housing shortfall.2. Economic mechanismsAccording to the pre-analysis it should be possible to improve theuse of the start-up loan and housing grant if the regulationsallowed these mechanisms to be used to purchase housing in othermunicipalities than the household’s native municipality. We noteda certain difference of opinion in the four city districts on the useof economic mechanisms. The social housing developmentprogramme offers one option for reviewing how the city districtsuse the start-up loan and housing grant and a platform for them toshare experiences.3. Individual monitoring in the housing environmentThe interviewees in the city districts are clear about one thing: thehousing monitoring service fulfils a key role in the individualmonitoring of disadvantaged residents. At the same time, theservice is relatively young and, to put it bluntly, it seems as ifanything and everything can be made to fall within the service’sambit.In the pre-analysis we urge the authorities to consider convertingcurrent housing monitoring jobs into permanent positions, so thatthe service can become a permanent part of the city’s and citydistricts’ services for disadvantaged individuals in the housingmarket. Work on competence and capacity building should furtherNIBR-rapport: 2011:22

15be integrated with procedures at Oslo city council and the welfareagency.4. Housing environment work in high risk areasChallenges to the housing environment are complex. They affectmunicipal housing units and estates and well as in private rentalaccommodation. The area-specific challenges are very largelyassociated with private landlords, minor and major players in therental sector, who target tenants whose housing costs are paid bygovernment transfers. Efforts to improve the housingenvironment in at-risk areas should also draw on the expertise andlessons learned by the city districts under programme area 3 of theGrorud Valley Action Plan, section on housing, urban and placedevelopment.5. Expertise, learning and development and new relevant informationIn relation to this bullet point, the city council and city districtsface two general challenges. The first is to find the best balancebetween keeping established procedures while accommodating theneed to change to achieve new objectives and, possibly, increaseresource use efficiency. The second is to find “tacit” knowledge,including knowledge and skills built up through practice andorganised learning. Examples of this type of knowledge includeliving skills supervision, finding housing units and environmentalcaretaker.An important success criterion of any programme is theprogramme’s design and implementation. There are three factorsor particular importance in this connection in our view:−−The regulatory constraints on the social housing work in thecity districts are governed in many ways by factors andactors over which the city districts have very little influence.It is important therefore to involve key city officials in thearea of social housing in efforts to implement theprogramme.There should be an early focus to ensure that interventionsare put in motion. It is our impression that the city districts,in their own audits in connection with the social housingaction plans, various background material, research reports,NIBR-rapport: 2011:22

16and now with this pre-analysis, have sufficient informationto take targeted, custom-built action at an early stage..− There is reason to believe that many of the measuresimplemented in connection with the social housingdevelopment programme would be useful for other citydistricts in Oslo as well. This is something the city councilshould bear in mind as the work on the programmeprogresses. It will be necessary to consider whether actionplanned and put in motion under the social housingdevelopment programme could, and should, be transferredto other city districts in Oslo.We would like finally to repeat our recommendations for the workahead. They are offered as suggestions for consideration by thecity council and city districts in their work to identify priority andinvestment areas.−−−−−Improve coordinated/mutual procedures among the citydistricts in the use of economic mechanisms and exchangeof expertise allowing for a more effective use of themechanisms.Identify “tacit” knowledge in social housing work, give itconcrete expression and integrate it in the city council andcity districts. Develop a monitoring service for residentialskills as a separate technical area and integrate technicaldevelopment centrally in the city council and in closecooperation with the Housing Bank.Strengthen collaboration between Boligbygg and the citydistricts. Neither the city districts nor Boligbygg – togetheror alone – can solve the problem of too few housing unitsfor disadvantaged people.Establish collaborative links between the social housingdevelopment programme and Grorud Valley Action Plan,programme areas 3 and 4. The two programmes share someclosely related issues and objectives, such as creating decenthousing environments and procuring suitable housing for ahigher number of disadvantaged citizens.Identify whether there is any interest in the four city districtsto participate in a binding joint undertaking with a view toprovide in concert new housing units for the mostNIBR-rapport: 2011:22

17disadvantaged citizens, and how such a measure should beput into practice.NIBR-rapport: 2011:22

181 InnledningBoligsosialt utviklingsprogram er initiert og ledes av Husbanken.Bakgrunnen for etableringen av Boligsosialt utviklingsprogram ergitt i statsbudsjettet for 2009 for Kommunal- og regionaldepartementet1 og i tildelingsbrev fra departementet til Husbankenfor 2010. Målsettingen for programmet er å forebygge ogbekjempe bostedsløshet samt å øke den boligsosiale aktiviteten ogden boligsosiale kompetansen i kommunene. Husbanken haransvaret for den overordnete utformingen og ledelsen avprogrammet.Husbankens samarbeidspartnere er kommuner med storeutfordringer på det boligsosiale området. Hele programmet går fra2009 til 2017. Den enkelte kommune inngår avtale medHusbanken om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram i tre år.Fra 2011 har 14 kommuner inngått avtale med Husbanken Regionøst om å delta i programmet. Oslo kommune med de fire bydelenei Groruddalen, Alna, Bjerke, Grorud og Stovner ble tatt opp iprogrammet fra 2010. I Oslo er programmet forankret i Byrådsavdelingfor eldre og sosiale tjenester, som også har inngått avtalenmed Husbanken.Ved oppstart av programmet skal kommunene gjennomføre enekstern foranalyse. Oslo kommune ved Byrådsavdelingen for eldreog sosiale tjenester og de fire bydelene i Groruddalen har gittNIBR i oppdrag å gjennomføre den eksterne foranalysen.Formålet med analysen er å styrke kunnskapen om de boligsosialeutfordringene og legge grunnlag for mer målrettede prioriteringerog satsinger.1 Prop. 1 S (2009-2010), Prop. 1 S (2010-2011)NIBR-rapport: 2011:22

191.1 Det boligsosiale feltetSiden 2000 har staten initiert flere tiltak for å motvirkebostedsløshet og styrke bistanden til andre vanskeligstilte påboligmarkedet. Programbeskrivelsen for Husbanken Region østframholder at flere undersøkelser har vist at det er oppnådd en delresultater på det boligsosiale feltet, men det gjenstår fremdelesutfordringer og uløste problemer: Organisering av det boligsosialearbeidet er fragmentert, det er ikke godt nok forankret politisk ogadministrativt, boligsosiale planer er ofte ikke tilstrekkelig integrerti kommunenes øvrige planer og det er manglende samspill mellomboligpolitiske virkemidler 2 .Det boligsosiale feltet er også forholdsvis nytt og foreløpig svaktdefinert både som politikkområde og fagfelt. Sentrale begreper iBoligsosialt utviklingsprogram, definert i Programbeskrivelse 2011-2017 for Husbanken Region øst (s.4), er boligsosialt arbeid, boligsosialevirkemidler, vanskeligstilte på boligmarkedet og egnet bolig. Disse nøkkelbegrepeneer vidt definert og gir deltakerkommunene et betydeligrom for å utvikle egne lokale boligsosiale program. Kompetansehevingi kommunene og boligsosiale utdanningsmoduler eriverksatt flere steder i landet, men det boligsosiale arbeidet erlikevel ikke blitt et tydelig fagfelt på linje med for eksempel sosialetjenester og helsetjenester i kommunenes arbeid (f.eks. Dyb mfl.2008, Dyb m.fl. 2004, Ytrehus 2000). Mangel på tydeligekjennetegn og klare avgrensinger av feltet, inkludert begrepetvanskeligstilt på boligmarkedet, er også synliggjort i en nykartlegging av kommunal og statlig ressursbruk i den boligsosialepolitikken (Kvinge og Medby 2011).De fire nøkkelbegrepene i det boligsosiale feltet, som er referertover, blir drøftet nærmere i andre deler av rapporten. Begrepene erogså sentrale i den boligsosiale analysen i de fire bydelene iGroruddalen.2 F.eks. Riksrevisjonen [2007-2008], Langsether m.fl. (2008), Barlindhaug ogAstrup (2008), Dyb m.fl. (2008), Ytrehus m.fl. (2007), Myrvold m.fl. (2002).NIBR-rapport: 2011:22

201.2 Oslo kommune og boligsosialeutfordringerOslo er en raskt voksende by med rundt 600.000 innbyggere pr. 1.januar 2011. På en del sosiale indikatorer ligger byen både over ogunder gjennomsnittet for landet: Andelen registrerte ledige liggernoe over landsgjennomsnittet, inntektsnivået er noe høyere,samtidig er andelen som mottar sosialhjelp og andelen medbarnevernstiltak over landsgjennomsnittet. Gjennomsnittlige målfor byen som helhet gir imidlertid begrenset informasjon omforholdene for byens befolkning. Oslo er også motsetningenes by.Her bor noen av de rikeste og fattigste i landet. Forskjellenemellom øst og vest i byen gir seg utslag i blant annet ulikhet iinntektsnivå, levealder og boforhold (Nadim 2008).20 prosent av Oslos befolkning har innvandrerbakgrunn fra Asia,Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand,og Europa utenom EU/EØS. Tilsvarende andel for landet somhelhet er 7,2 prosent. En svært stor andel av befolkningen medinnvandrerbakgrunn bor i Groruddalen. Andelen varierer fra 38prosent i Bydel Bjerke (lavest) til 46 prosent i Bydel Stovner(se Vedlegg 1). En høy befolkningsandel med innvandrerbakgrunner ikke et problem i seg selv. Samtidig vet vi at arbeidsløsheten ernoe høyere og utdanningsnivået generelt noe lavere blant personermed innvandrerbakgrunn fra Asia og Afrika enn i befolkningensom helhet. Den relativt høye andelen med innvandrerbakgrunnfra Afrika og Asia i Groruddalen skaper også særskilte utfordringermed hensyn til balansen mellom integrering og mangfold ibefolkningen 3 .Groruddalen har både en voksende befolkning og en ungbefolkning. Boligprisene er lavere enn i resten av Oslo, menprisene ligger over omlandskommunene. Boligbyggingen i Grorudbydelenehar vært liten, primært på grunn av lite ledig tomteareal,noe som bidrar til å holde prisene oppe (Barlindhaug 2010).3 Vedlegg 1 til rapporten presenterer statistikk for bydelene Alna, Bjerke,Grorud og Stovner, for Oslo som helhet og for kommuner og områder iAkershus. Tallene brukes og refereres gjennom rapporten.NIBR-rapport: 2011:22

211.2.1 Oslo kommunes organisering 4Figur 1.1Organisasjonskart over Oslo kommune4 Informasjonen i dette underkapitlet er i hovedsak hentet fra Oslo kommunesegne nettsider og Kommunal håndbok for Oslo 2009.NIBR-rapport: 2011:22

22Figuren på forrige side viser Oslo kommunes organisasjonsstruktur.De sentrale organene i denne sammenheng er bystyre,byrådet med sine seks byrådsavdelinger, de underliggende etater ogforetak og bydelsutvalgene og bydelsadministrasjonene. En kortbeskrivelse av de sentrale aktørene når en snakker om detboligsosiale feltet gis i neste underkapittel.Oslo kommune har en parlamentarisk styringsform. Bystyret er detøverste kommunale organet (jf Kommuneloven § 6), mens byrådetmed dens avdelinger er det utøvende organet. Kjernen i detparlamentariske systemet er at byrådet må være sammensatt på enslik måte at det aksepteres av et flertall i bystyret.Byrådet er kommuneadministrasjonens øverste ledelse. Etterkommuneloven er bydelsutvalgene og byrådet sidestilte organer, ogdet ene organet har ingen instruksjonsmyndighet over det andre.Byrådet har tilsynsansvar overfor bydelene og kan også anke innvedtak i bydelsutvalget til bystyret.Desentralisert forvaltning av sosial- og primærhelsetjenesten bleinnført i Oslo kommune 1988. Det ble etablert 25 bydeler medansvar for hver sin del av byen, unntatt Sentrum og Marka. Iforbindelse med bydelsreformen i 1988 ble antallet bydelerredusert fra 25 til 15.Hver bydel ledes politisk av et bydelsutvalg og administrativt av enbydelsdirektør. Oslo kommune har fått disposisjon fraKommunelovens § 23, nr. 1, slik at bydelsutvalget kan delegeremyndighet til bydelsadministrasjonen. Bydelsdirektøren eradministrativt underlagt byrådet med kommunaldirektøren iByrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (EST) som nærmesteoverordnede.Bydelene har ansvar for å organisere tjenestetilbudet innen sinearbeidsområder innenfor en budsjettramme som fastsettes avbystyre. Budsjettrammene beregnes ut fra et kriteriesystem som tarutgangspunkt i demografiske og sosioøkonomiske egenskaper vedbefolkningen i hver bydel. Bydelsutvalget kan gjøre sine prioriteringernår det gjelder innsatsen på de enkelte tjenesteområderinnenfor overordnede prioriteringer fra bystyret, og er ansvarlig forat budsjettrammen holdes. Hvert bydelsutvalg velges av bydelensvelgere.NIBR-rapport: 2011:22

23De fire bydelene har hver for seg et folketall på størrelse medmiddels store norske byer. Alna med sine vel 47 000 innbyggere erpå nivå med Lillestrøm, Norges trettende største by målt iinnbyggertall. Groruddalen samlet har en befolkning på rundt150.000 innbyggere. Bydelene er imidlertid ikke selvstendigekommuner og nettopp statusen som bydel er en viktig forutsetningfor analysen av de fire bydelene.Forholdene vi har nevnt i her i kapittel 1.2 er noen av destrukturelle rammene som legger føringer på det boligsosialearbeidet i Oslo og bydelene.1.2.2 Aktører i OsloI Oslo kommune er ansvaret og oppgavene i det boligsosialearbeidet i hovedsak fordelt på de fire enhetene, sosialtjenesten,boligkontoret, bestillerenheten og Boligbygg, men involverer ogsåen rekke andre aktører. En kort beskrivelse av disse følger her,listen er ikke uttømmende. Noen av aktørene ligger på bydelsnivå,andre på kommunenivå.Sosialtjenesten/NAV sosial (bydel): Tildeler økonomisksosialhjelp, inkludert midler til dekning av boutgifter.Bystyremelding nr. 2/2008 konkluderer med at andelen av denøkonomiske sosialhjelpen som går til boligformål har økt fra 1990-tallet til 2008 5 . En undersøkelse fra 2000 viste at kommuner somvar aktive i bruken av bostøtte, brukte mindre av utbetalingene frasosialtjenesten til boligformål (Stamsø og Østerby 2000). Med fullimplementering av den utvidede bostøtten (innført fra juli 2009)kan en forvente en nedgang i bruk av økonomisk sosialhjelp tilboligformål. Videre har sosialtjenesten som oftest ansvaret for åskaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet.Boligkontoret (bydel): Forvalter og tildeler de statligevirkemidlene startlån, utbedringslån, boligtilskudd og bostøtte.Tildeler kommunal bolig etter vedtak i sosialtjenesten. Tildelerkommunal bostøtte og kommunalt boligtilskudd.5 Med utgifter til boligformål regnes stønad til husleie, strøm, oppvarming,kontakt depositum, renter på boliglån, avdrag på boliglån, stønad til møbler oginnbo ved boligetablering, utgifter til midlertidig botilbud og utbetaling avdepositumkrav ved avsluttet leieforhold.NIBR-rapport: 2011:22

24Bestillerenheten (bydel): Bestillertjenester setter sammentjenester for klienten/brukeren etter at det er gjort vedtak om attjenesten skal ytes. Bestillerenheten vil komme i kontakt med detboligsosiale området når det gjelder beboerne med behov for fleretyper tjenester (bolig, ulike helsetjenester osv).Boligbygg/Omsorgsbygg (kommune): Disse to kommunaleforetakene forvalter kommunens boligmasse. Boligbygg haransvaret for boliger til vanskeligstilte husstander og er i større gradenn Omsorgsbygg definert inn under det boligsosiale området.Boligbygg inngår kontrakter med beboere, som har fått vedtak omkommunal bolig, og har ansvar for blant annet anskaffelse, salg ogvedlikehold av boliger.Helse- og velferdsetaten, HEV (kommune): fagetat underByrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester. Har ansvar forkommunale og statlige økonomiske virkemidler og tjenester tilmålgruppa for det boligsosiale arbeidet på kommunalt nivå. HEVhar også en funksjon som kunnskapsprodusent og -formilder.Rusmiddeletaten (kommune): ansvar for blant annet døgnovernattingstilbud,overgangsboliger, rehabiliteringstilbud og andreboformer/boliger med bemanning og oppfølging.Groruddalssatsingen: ligger under Byrådsavdeling for byutvikling.Målet er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning,bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår iGroruddalen. Satsningen har fire programområder; 1) Miljøvennligtransport i Groruddalen, 2) Alna, grønnstruktur, idrett ogkulturmiljø, 3) Bolig-, by- og stedsutvikling, 4) Oppvekst,utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering.Private aktører: en sammensatt gruppe av boligutleiere,borettslag, private døgnovernattingstilbud og frivilligeorganisasjoner. Boligutleiere og borettslag er omtalt andre steder idette kapitlet. Døgnovernattingstilbud er også berørt. Frivilligeaktører omfatter Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Blå Kors ogandre ideelle organisasjoners om driver botilbud og andre tilbud tilbrukergruppa av boligsosiale tjenester etter avtale med Oslokommune. Kommunen ved bydelene kan enten kjøpe enkeltplassereller tiltaket drives etter en avtale med kommunen, i mangetilfeller ved Rusmiddeletaten.NIBR-rapport: 2011:22

25Brukere/representanter for brukerne: Beboere og mottakere avboligsosiale tjenester har ikke vært informanter i denneforanalysen. En representant for det lokale Rådet for funksjonshemmedeer intervjuet.De fire førstnevnte aktørene – sosialtjenesten, boligkontoret,bestillerenheten og Boligbygg KF – er de som er viet mestoppmerksomhet i foranalysen. Dette henger sammen med at de treførstnevnte er på bydelsnivå og det er der hovedfokuset forforanalysen ligger. I kraft av å disponere eller eie boligene erBoligbygg en viktig samarbeidspartner for bydelene.1.2.3 Boligsosial strategi for OsloOslo kommunes hovedstrategi for den boligsosiale politikken ernedfelt i Bystyremelding nr. 2/2008:− Boligvirkemidlene skal bidra til at enkeltpersoner og familieri størst mulig grad er selvhjulpne.− Oslo skal ha en sammenhengende kjede av boligtiltak tilvanskeligstilte som er differensiert etter individuelle behovog problemer.− Den kommunale ressursbruken skal være effektiv ogtiltakene kvalitetssikres.Bystyremeldingen utpeker følgende grupper vanskeligstilte påboligmarkedet: Rusmiddelmisbrukere, personer med psykiskelidelser, flyktninger og innvandrere, personer med sosiale ogøkonomiske problemer, barnefamilier, unge i etableringsfasen ogpersoner med behov for tilpasset bolig. Disse gruppene vil ikkenødvendigvis ha behov for boligsosiale tiltak som gruppe, men deter her man vil finne de mest utsatte personene og husstandene.Oslo kommune har et bredt spekter av boligsosiale virkemidler ogtiltak. Som Bystyremelding 2/2008 understreker har kommunenvært tidlig ute med forsøk og permanente tiltak.1.2.4 GroruddalssatsingenI Groruddalen – i de fire bydelene – gjennomføres nåGrurddalssatsingen. Satsingen er et samarbeid mellom stat ogkommune med varighet fra 2007 til 2016. Hovedmålene medsatsingen er formulert slik:NIBR-rapport: 2011:22

26For at Groruddalssatsingen skal lykkes, må man jobbesystematisk og målrettet. Hovedmålet for satsingen eren bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning, bedrelivskvalitet og samlet sett bedre levekår i Groruddalen. Detutvikles et lokalt og inkluderende samarbeid medbeboere, organisasjoner, borettslag, næringsliv, bydelerog offentlige institusjoner. Groruddalens identitet ogstolthet skal styrkes 6 .Groruddalssatsingen er organisert i fire programområder: 1)Miljøvennlig transport i Groruddalen, 2) Alna, grønnstruktur,idrett og kulturmiljø, 3) Bolig, by og stedsutvikling 4) Oppvekst,utdanning, levekår, kultur og inkludering. Arbeidet medboligsosialt utvikling program må også sees i sammenheng medGroruddalssatsingen. Særlig programområdene Bolig-, by- ogstedsutvikling og Oppvekst, utdanning, levekår, kultur oginkludering har berøringspunkter med Boligsosialt utviklingsprogram.Begge satsingene bygger på programtenkning.1.3 Problemstillinger for oppdraget og metodeI kravspesifikasjonen til bestilling av foranalyse beskriver Oslokommune målene for oppdraget slik (våre uthevinger):−−−−−Leverandør skal utarbeide en foranalyse som beskriver oganalyserer status, utfordringer og muligheter på det boligsosialeområdet.Foranalysen skal også innholde forslag til muligeinnsatsområder.Foranalysen skal være et dokumentert kunnskapsgrunnlagfor det boligsosiale arbeidet i hver av de fire bydelene,regionen som helhet og i forhold til bydelenes samhandlingseg imellom og med Oslo kommune sentralt.Foranalysen skal danne grunnlag for planlegging av detvidere programmet i Oslo og de fire bydelene.Bydelene har lagt fram egne problemstillinger ogutfordringer i søknaden om deltakelse i boligsosialt6 www.prosjekt-groruddalen.oslo.kommune.no/om_groruddalssatsingen/NIBR-rapport: 2011:22

27utviklingsprogram. Disse er presentert i bydelskapitlene irapporten.NIBRs forskningsdesign er forankret i programteori. Programteorier en metode for å få fram programmets forutsetninger ogforventninger og på en systematisk måte beskrive forholdetmellom mål, tiltak og resultater. Ved hjelp av programteori somverktøy ønsker vi å tydeliggjøre forutsetningene i Husbankensprogram. Videre å tydeliggjøre forventningene til programmet ikommunens og bydelenes programmer, samt hva som erkommunens og bydelenes utfordringer og mulige alternativer.NIBR vil organisere foranalysen i form av fem casestudier. Hverav de fire bydelene studeres som et case. Det femte caset eroverordnet og sammenfatter resultatene i de fire andre casene forGroruddalen som helhet og i et overordnet perspektiv.Datainnsamlingen omfatter:1. Dokumentstudier: Først og fremst bydelenes søknader omdeltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram og boligsosiale planerfor de fire bydelene i Groruddalen og andre bydeler der disse harvært tilgjengelige elektronisk. Vi har videre gjennomgått andrepolitiske og administrative dokumenter for Oslo kommune,inkludert bydelsspesifikke dokumenter ut over de nevnte samt,dokumenter fra Husbanken. Informasjon fra dokumentstudiene ersærlig benyttet som bakgrunnsmateriale i kapittel 6 om overordnetperspektiv.1. Semistrukturerte intervjuer med ansatte på operativt ogstrategisk nivå og politikere i bydelene Alna, Bjerke, Grorud ogStovner samt en representant for Bydel Gamle Oslo. Videre har vigjennomført intervjuer med personer sentralt i Oslo kommune,med brukere og samarbeidspartnere. Antall intervjuer i de ulikebydelene og informantgruppene er redegjort for i vedlegg 2 irapporten. Særlig i analysen av den enkelte bydel utgjør intervjueneden viktigste informasjonskilden.3. Statistikk: Det kvantitative datamaterialet er hentet fra databaserog registre, primært fra Statistisk sentralbyrå og Oslostatistikken.Kilder for tallene er oppgitt under hver figur og tabell. Detstatistiske materialet anvendes for å belyse noen av rammene og destrukturelle betingelsene for det boligsosiale arbeidet. Statistikkener presentert i vedlegg 1 til rapporten. Ikke alle tabellene ogNIBR-rapport: 2011:22

28figurene er kommentert i rapportteksten, men de inneholder viktigbakgrunnsinformasjon som utfyller bildet.1.4 Strukturen i rapportenRapporten er delt inn i syv kapitler, inkludert innledningskapitlet.De neste fire kapitlene omtaler de fire bydelenes boligsosialearbeid per i dag, herunder muligheter og utfordringer for bydelene.Selv om kapitlene har tilnærmet samme overordnet struktur er detikke sammenfall innholdsmessig. Samtidig er det en del ting somgår igjen i alle bydelskapitlene. Det vitner om at bydelene ståroverfor en del av de samme utfordringene i sitt boligsosiale arbeid,noe som vi vil komme tilbake til og drøfte videre i kapittel 6 og 7.Kapittel 6 er en overordnet analyse og drøfting, mens kapittel 7oppsummerer, skisserer muligheter og gir noen anbefalinger tilmulige innsatsområder for kommunens og bydelenes deltakelse iboligsosialt utviklingsprogram.NIBR-rapport: 2011:22

292 Alna2.1 InnledningVi vil i dette kapitlet gi en status av bydel Alnas boligsosiale arbeidper i dag, herunder muligheter og utfordringer for bydelen.Hvordan arbeides det med handlingsplanen i dag, høsten 2011?Hva slags erfaringer har de involverte i bydelen med denboligsosiale handlingsplanen og det boligsosiale arbeidet? Hvilkeutfordringer møter de, hva fungerer, og hva fungerer ikke?Innholdet i kapitlet er i stor grad bygd på intervjupersonenesuttalelser, bydelens boligsosiale handlingsplan og andre relevantedokumenter, samt innhentet tallmateriale fra blant annet SSB. Somen strategi for å kunne møte utfordringene på boligfeltet, har BydelAlna utarbeidet en boligsosial handlingsplan gjeldende ogrullerende fra 2009 til 2014 (Bydel Alna 2009a), som skal fungeresom en rettesnor og inspirasjon og gi bydelen:−−−−−−Økt kunnskap om boligbehovet i bydelenØkt kunnskap om statlige virkemidlerMålrettet og effektiv bruk av boligvirkemidleneSamkjørt boligarbeid i bydelenStørre effektivitet ved å samordne ressurseneBedre utnyttelse av den kommunale boligmassen(Bydel Alna 2009a:3).Alnas overordnede mål med deltakelsen i Boligsosial utviklingsplan(BoSo) er som følger:−Bidra til å skaffe egnet bolig for alle som trenger det.NIBR-rapport: 2011:22

30−−Følge opp personer som trenger bistand for å mestre sin booglivssituasjon.Samarbeide helhetlig om det boligsosiale arbeidet(Bydel Alna 2009a:3).Som bakgrunn for sin søknad om deltakelse i BoSo, skissererbydelen noen spørsmål og problemstillinger som de ønsker belyst.Bydelen har en befolkning som har relativt dårligere levekår ennbygjennomsnittet, spesielt på områder som inntekt, helse, arbeidog utdanning, og setter søkelys på bomiljøarbeid i sammenhengmed disse problemene:Bomiljøarbeid i utsatte områder− Hvordan utvikle et godt bomiljø innenfor et geografiskområde?− Hvordan utvikle et godt samarbeid med og mellomborettslag/ sameie, beboere i nærmiljøet, organisasjoner ogdet øvrige tjenesteapparatet?Egnede boliger for vanskeligstilteBydel Alna har spesielt utfordringer med å skaffe boliger tilungdom og enslige med og uten barn.− Hvordan kan bydelen forvalte den kommunale boligmassenbest mulig for å møte eksisterende og framtidige behov oghvordan sikre at de boligsosiale virkemidlene utnyttes bestmulig?− Gjør bydelen riktige prioriteringer mellom målgruppene?Kompetanse, læring og utvikling og ny kunnskap på feltet.I Bydel Alna er boligarbeidet fordelt på flere enheter. Dette kreverstor grad av samhandling.− Bydelen ønsker å se på behovet for å vurdere andreorganisasjons- og samarbeidsmodeller i forbindelse med detindividrettete boligsosiale arbeidet.− Bydelen ønsker også innspill til hvilke kunnskapsbehov pådet boligsosiale fagfeltet bydelen har.I det følgende gis en beskrivelse av bydelens befolkningssammensetningog boligmasse og bydelens overordnede organisering.NIBR-rapport: 2011:22

31Videre gis en nærmere beskrivelse av bydelens boligsosiale arbeid,med fokus på hvilke utfordringer bydelen står overfor og hvilkemuligheter bydelen har. Dernest ser vi på dagens samarbeidsrelasjonerinternt i bydelen, med de andre Groruddalsbydelene ogkommunen sentralt. Avslutningsvis trekker vi fram noen hovedpunkterfra gjennomgangen, gir en kort drøfting av noen avpunktene fra kravspesifikasjonen (gjengitt over) og ser framovermot bydelens deltakelse i BoSo. En mer utførlig drøfting av de femhovedområdene for foranalysen gis i kapittel 6 og 7.2.2 Befolkningssammensetning og boligmasseBydel Alna har en befolkning som relativt sett har dårligere levekårenn bygjennomsnittet. Det uttrykkes ved at bydelen skårerdårligere på sosioøkonomiske variabler som inntekt, helse, arbeidog utdanning (Bydel Alna 2009a: 8). Noen mennesker i Alna bydelhar behov for assistanse fra bydelens sosiale hjelpeapparat når detgjelder å skaffe, beholde og bo i egnet bolig; de er vanskeligstilte påboligmarkedet (Bydel Alna 2009a:5). Dette kan være eldre, fysiskeller psykisk funksjonshemmede, bostedsløse, mennesker medrusproblemer og/eller psykiske lidelser, løslatte fra fengsel, sosialtog/eller økonomisk vanskeligstilte, samt flyktninger og andre medannen etnisk bakgrunn enn norsk. En del av de som tilhørerinnvandrerbefolkningen, har behov for tilrettelagt kommunalbolig. Vi skal komme nærmere inn på problemstillingene ogutfordringene rundt de ulike gruppene av vanskeligstilte senere ikapitlet.2.2.1 BefolkningssammensetningHvordan er befolkningen i bydel Alna sammensatt og hvordan erderes levekår? Vi skal se på noen nøkkeltall og generelleopplysninger om Alnas befolkning. Bydelen hadde per 1.1.201147025 innbyggere. Befolkningen er jevnt økende. 7 Når det gjelderden prosentvise alderssammensetningen i befolkningen, er 20,5prosent av befolkningen i bydel Alna under 16 år, 68,5 prosent ermellom 16 og 66 år, og 10,9 prosent over 67 år. 8 Andelen ungdom7 Se Tabell 1, vedlegg 1.8 Se Figur 6, vedlegg 1.NIBR-rapport: 2011:22

32under 16 år ligger noe høyere enn Oslo generelt (18,2 prosent),men er den laveste blant Groruddalsbydelene. Når det gjeldereldre, har bydel Alna også en noe høyere andel eldre innbyggereover 67, enn i Oslo generelt (10,1 prosent). Andelen eldre ibydelen er like høy som i Bjerke, mens Stovner og Grorud har ennoe høyere andel. Innvandrerbefolkningen er stor og økende ibydelen, per 1.1.2011 var det i bydelen 21 498 mennesker somkom inn under SSBs kategori ”Innvandrere og personer født iNorge med to innvandrerforeldre”. I absolutte tall er det dethøyeste antallet blant Groruddalsbydelene, men Alna er også denbydelen med størst totalt folketall. Andelen innvandrere ogpersoner født i Norge med to innvandrerforeldre utgjør i Alna 45,7prosent, den nest høyeste andelen blant Groruddalsbydelene, derStovner har en andel på 46,3 prosent. 9 Mer spesifikt har 40,6prosent av befolkningen i bydelen bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania (unntatt Australia og New Zealand), og Europautenom EU/EØS. I Oslo samlet er prosentandelen i dennekategorien 20, 4 prosent. 10 Innvandrerbefolkningen i bydelen økermer enn for hele byen sett under ett. I 2005 var andeleninnvandrere i bydelen 35,8 prosent, i 2011 ligger andelen på 45,7,dermed en økning på 9,9 prosentpoeng siden 2005. Tilsammenligning var økningen i Oslo samlet på 6,6 prosentpoeng.Andelen av befolkningen som er sosialhjelpsmottakere i bydelenligger på 2,9 prosent mens 6 prosent av befolkningen i bydelen er”berørt av sosialhjelp”. Andelen av befolkningen som mottarsosialhjelp og andel bosatte berørt av sosialhjelp er lavest iGroruddalen. 11 Når det gjelder andelen uførepensjonister(prosentandel av personer mellom 18 og 67 år som mottaruføretrygd), ligger Alna nest lavest blant Groruddalsbydelene, med9 prosent. I Oslo samlet er denne andelen 5,7 prosent.68,2 prosent av menn og 60,5 prosent av kvinnene i yrkesaktivalder, er i arbeid. Dette er en litt lavere andel enn Oslo samlet.Prosentandelen som er i arbeid, er imidlertid den nest høyesteblant Groruddalsbydelene. 12 Arbeidsledigheten er relativt høyereenn i Oslo samlet (henholdsvis 8,4 prosent og 5,9 prosent). Alna9 Se Tabell 4, vedlegg 1.10 Se Tabell 5, vedlegg 1.11 Se Tabell 7, vedlegg 1.12 Se Figur 9, vedlegg 1.NIBR-rapport: 2011:22

33har også en noe høyere ledighetsrate enn bydelene Bjerke ogStovner, men lavere enn Grorud.Andelen ledige er særlig høyere i Alna enn gjennomsnittet i Osloblant beboere fra Norge og fra OECD-land.Andelen ledige fra land utenfor OECD-området er omtrent likandelen for Oslo samlet. Andelen arbeidsledige fra land utenforOECD-området i forhold til den totale andelen mennesker fradenne gruppen i bydelen (12,5 prosent), er for øvrig den nestlaveste blant Groruddalsbydelene. 13Bydel Alna, som de andre Groruddalsbydelene, har en lavere andelmennesker med høyere utdannelse enn andelen i Oslo samlet:−−−39,1 prosent av de som kommer fra vestlige land i bydelenhar høyere utdanning. Dette er den nest høyeste andelenblant Groruddalsbydelene, andelen i Oslo samlet er 55,2prosent.26,1 prosent av beboere uten innvandrerbakgrunn i bydelenhar høyere utdanning. Dette er den nest høyeste andelenblant Groruddalsbydelene. Andelen i Oslo samlet er 46,7prosent.21,1 prosent av de som kommer fra ikke-vestlige land ibydelen har høyere utdanning. Også her har bydelen dennest høyeste andelen blant Groruddalsbydelene. Andelen iOslo samlet er 24,2 prosent. 142.2.2 BoligmassenBydel Alna ligger nordøst i Oslo, og er den største av Groruddalsbydelene.15 Boligmassen i bydelen er i stor grad preget av blokkbebyggelse,særlig i delbydelene Teisen, Tveita, Trosterud,Lindeberg, Furuset og Ellingsrud (sistnevnte har ca. en fjerdedelrekke- og småhusbebyggelse). I delbydel Haugerud er andelenblokker, rekke- eller småhus, og eneboliger omtrent likt fordelt. 1613 Se Figur 10, vedlegg 1.14 Se Figur 11, vedlegg 1.15 Se kart, Figur 1, vedlegg 1.16 Se Figur 2, vedlegg 1.NIBR-rapport: 2011:22

34Boligprisene i bydelen er økende, som i Oslo for øvrig. Menprisnivået i Bydel Alna er noe lavere enn Oslo generelt. 17Antall privathusholdninger er svakt, men jevnt økende. 18 Når detgjelder antall personer i husholdningene, kan vi se at en stor andel,38,3 prosent av innbyggere, bor i en husholdning med firepersoner eller flere. Det er den nest høyeste andelen blantGroruddalsbydelene. Andelen er høyere enn for Oslo samlet (31,2prosent). Samtidig har Alna den nest laveste andelen husstandermed kun én person (22,4 prosent), en langt lavere andel enn Oslogenerelt (28,9 prosent). Når det gjelder husstander med to eller trepersoner, ligger bydelen omtrent på nivå med Oslo generelt ogmed de andre Groruddalsbydelene. 19 Dette kan indikere at mangehar behov for store boliger i bydelen. Ifølge SSB/KOSTRAdisponerte bydel Alna 794 kommunalt eide boliger, og 30 innleideboliger, til sammen 824 boliger. I sin boligsosiale handlingsplanskriver bydelen at de i 2009 disponerte til sammen 823 boliger,inkludert 94 boliger som er innleid fra det private markedet 20 .Tabell 2.1 Kommunale boliger i Alna bydel fordelt på boligtyperKlausulert til bolig for42 5%fysisk utviklingshemmedeOmsorgsboliger med102 12%personalbaseBoliger i boområder128 16%prioritert for eldreTeisen boliger –94 11%(byomfattende)Ordinære utleieboliger 457 56%Totalt 823 100 %(Kilde: Bydel Alna 2009a:15).17 Se Figur 3a og 3b, vedlegg 1.18 Se Tabell 2, vedlegg 1.19 Se figur 7, vedlegg 1.20 Dette avviker litt fra antallet som kommer fram i SSB/KOSTRA for 2009(841 boliger, inkludert 32 innleide), men det er mulig at bydelen beregner antallpå en annen måte enn SSB.NIBR-rapport: 2011:22

352.3 Bydelens organiseringFigur 2.1Bydel Alnas organisasjonsstrukturBydelens øverste politiske organ er Bydelsutvalget. UnderBydelsutvalget og Bydelsdirektøren og ledergruppa, finner vi 21resultatenheter. Av disse er noen resultatenheter mer relevante ennandre for ulike aspekter av det boligsosiale arbeidet. Disse arbeiderNIBR-rapport: 2011:22

36boligsosialt på forskjellige måter. De administrerer de boligsosialevirkemidlene de har til rådighet. Kort skissert omfattervirkemidlene følgende:1. Statlige og kommunale økonomiske støtteordninger ombostøtte, startlån og boligtilskudd.2. Tiltak og tjenester som skal bistå målgruppene i å skaffe,beholde og bo i egnet bolig.3. Bidra til å utvikle og beholde trygge og levende bomiljøer(Bydel Alna 2009a:5)Vi vil i det følgende kort skissere de mest relevante enhetene ogderes ansvarsområder:Bolig, kvalifisering og nærmiljø: Administrerer de kommunale boligenei bydelen. De har hovedansvar for gjennomføringen av denboligsosiale handlingsplanen. Under denne enheten ligger SeksjonBoligfremskaffelse, boligoppfølging og nærmiljø. Boligframskaffernearbeider opp mot det private leiemarkedet for å framskaffe boligersom passer til søkerne. Booppfølgerne jobber direkte motbrukerne, i stor grad i form av hjemmebesøk. Målgruppa er folksom trenger økonomisk og sosial bistand for å skaffe og beholdebolig, og fungere i et bomiljø. Tjenesten jobber også en del medfelles møter med overordna samarbeidspartnere, spesielt i forholdtil NAV sosial. I utgangspunktet var denne tjenesten tilknyttetSosialkontoret, men ble trukket ut og gjort om til en egen seksjonetter at NAV hadde eksistert i ett års tid (dette er spesielt for Alna).Vi kommer tilbake til boligoppfølgingens funksjon og arbeidsmåtesenere i dette kapitlet. Seksjon Boligvirkemidler og boligforvaltning(Boligkontoret) behandler søknader om lån, bostøtte, tilskudd tiletablering, refinansiering av lån, samt søknader om til rettelegging/utbedringav bolig i forhold til spesielle behov.Boligkonsulentene administrerer kontraktsinngåelser angåendeleieforhold i de boliger som bydelen leier inn fra private ogoffentlige institusjoner, og leier videre ut til beboere i bydelen.Nav Alna sosialtjenesten: Gir råd og veiledning for å forebygge sosialeog økonomiske problemer, og har ansvaret for behandling avNIBR-rapport: 2011:22

39supplement til midlene fra kommunen, trekker informantene framHusbanken som en meget nyttig medspiller.Arbeidet med målgruppaEn hovedutfordring er riktig person i riktig bolig i forhold tilbeboerens adferd og samspill med andre. Oppfølging er ofte viktigfor å få mennesker til å fungere i bomiljøet. Samarbeid medbomiljøene og/eller borettslagene er viktig, at bydelen blir sett somen troverdig samarbeidspartner, der bomiljøene opplever atbydelen er til stede og tilgjengelige når det oppstår konflikter. Detblir også sett som viktig å kunne avgrense målgruppa forboligsosialt arbeid og oppfølging, slik at tilbudet blir gitt til de somvirkelig har behov. Mange har sammensatte problemer, ifølge flereinformanter er brukernes problemområder mer sammensatte nåenn før. Det er behov for en koordinerende instans som kan sikreat man ikke mister brukerens behov av syne. 24En annen utfordring handler om innvandrerbefolkningen. Her kandet til tider oppstå problemer og konflikter som har sin rot iforskjeller i språk og kultur; det kan være krevende å forståhverandre, på flere plan. En del mennesker som kommer til Norgebehøver oppfølging og rettledning i forhold til hvordan man bor ien norsk bolig. Et generelt trekk i Bydel Alna er at det etterlysesmer kompetanse og mulighet til å sette seg inn i andre religioner ogkulturer, for å finne utgangspunkter for dialog og skape grobunnfor at flerkulturelle bomiljøer skal fungere. Dette er en problemstillingsom er relevant for hele Groruddalen, og blir ytterligerediskutert i den overordnede analysen, for eksempel kapittel 6.2.2.Generelt er det en utfordring å sette sammen bomiljøer somfungerer, der man skal finne en balansegang mellom å skapemiljøer hvor folk trives, og å unngå for store ”ansamlinger” avmennesker med de samme problemene, for eksempelrusproblemer. Samtidig kan det være et problem om man foreksempel plasserer rusavhengige og utviklingshemmede i sammebomiljø, eller om man plasserer en person med dobbeltdiagnoseinn i et ”vanlig” OBOS-borettslag. Noen mennesker har storeproblemer med å fungere i et bomiljø overhodet, og kunne være i24 Mer konkrete problemstillinger rundt arbeidet med brukerne vil bli behandleti en egen del av rapporten.NIBR-rapport: 2011:22

40målgruppa for såkalte Flexbo-tilbud. 25 Bydelen har et megetbegrenset antall boliger, og arbeidet med beboersammensetning eren stadig tilbakevendende utfordring.BemanningssituasjonenTilføring av prosjektmidler til Boligsosial handlingsplan har ført tilat bydelen har hatt mulighet til å opprette noen prosjektstillinger.Dette blir av informantene trukket fram som positivt. Samtidigeksisterer det en bekymring for at kompetansen til dem sominnehar prosjektstillingene, vil forsvinne når prosjektperioden erover, og at nye arbeidsmåter blir vanskelige å gjennomføre nårprosjektperioden er over og de økonomiske midlene slutter åkomme. En gjennomgående bekymring flere ansatte uttrykker,spesielt på operativt nivå, er at mange tiltak er prosjektmidler somser ut til å være ved siden av den ordinære driften. Hvordanimplementere prosjektarbeidet i den ordinære driften på sikt?Hvordan styrke prosjektarbeidet slik at det over tid blir en motor ibydelens boligsosiale arbeid? Noen informanter peker på at degjennom handlingsplanen får stadig nye oppgaver, men ikke alltidde ressursene som bør følge med for å kunne utføre oppgavene.Dette legger press på de ansatte. Det uttrykkes bekymring for omdet blir nok ressurser til å administrere Tevlingveien 26 med sine nyeboliger. Ut over det, virker det som bemanningssituasjonen stortsett er stabil, med lite turnover. Et mulig unntak er NAV somifølge noen informanter fremdeles til en viss grad preges avsykefravær og turnover. Dette kommer vi tilbake til.Generelt har vi inntrykk av at det ikke nødvendigvis er mangel påkompetanse blant de ansatte i bydelen. Dèt det ytres ønske om, erflere ”hender”, flere mennesker til å arbeide med ulike aspekterrundt bosetting av vanskeligstilte, fordi arbeidet krever mye tid ogressurser for de ansatte. Det ser ut til at NAV sosial fremdelesmøter utfordringer etter NAV-reformen i form av sykmeldinger,høy turnover og mange unge nyansatte. Dette skaper ressursproblemeri form av at nye skal opplæres og at mer arbeid iperioder må gjøres av færre ansatte. Boligkontoret melder om noeressursmangel på grunn av sykdom, der vikar ikke er blitt satt inn25 Se kapittel 6.3.5.26 Om Tevlingveien, se også nærmere beskrivelse i neste delkapittel ommuligheter.NIBR-rapport: 2011:22

41for å lette på boligoppfølgernes arbeidspress. På grunn av detteligger de ca. 50- 75 prosent i minus på faste stillinger når detgjelder saksbehandling. Dette fører til lengre ventetid forBoligkontorets søkere.Samhandling og koordineringFlere ansatte peker på at man behøver å bli bedre på å samordneog koordinere tjenestene, for å gi brukerne et helhetlig tilbud. Detkan være en utfordring å få til fruktbart samarbeid med andreetater og tjenester særlig i bydelen, det er tradisjon på å ”jobbe forseg selv”, ut fra sin egen profesjon. Flere informanter peker på atklientene må gå flere steder for å søke, systemet er forvirrende.Man skal være godt fungerende for å klare å være dårlig, sier en ansatt. Etteksempel kan være brukere som har behov for oppfølging fra flereforskjellige tjenester som for eksempel Psykisk helse og denordinære oppfølgingstjenesten: Å koordinere dette oppfølgingsarbeideter en utfordring når man tilhører forskjellige enheter. Mertverrfaglig samarbeid ønskes av de ansatte. En annen ansattforeslår:Skolering av hverandres porteføljer så vi ikke snakkerforbi hverandre, at vi har samme språk. Samkjøring avforskjellige behov, ikke mange parallelle hester, derhestene løper fritt.Noen peker på at samarbeidet bør være formalisert, medmøtepunkter på ulike nivåer. En spesiell problemstilling for Alnaer, som tidligere nevnt, at det meldes om problemer medkoordinering og samarbeid mellom for eksempel Boligkontoret ogNAV. Dette kommer vi tilbake til i avsnittet om muligheter ogforbedringspotensiale.Godt arbeid og riktig saksbehandlingFlere ansatte i bydelen trekker fram at det til tider kan være enutfordring å ivareta de ordningene de har blitt tildelt på en godmåte:At det er styrt etter regelverket og med et fornuftigskjønn der det skal utøves. Utfordringen er å holde segoppdatert på regelverk, på saksbehandling, bli kjentmed og holde seg kjent med utfordringene i bydelen.NIBR-rapport: 2011:22

42Det er et omfattende regelverk å forholde seg til. Noen ganger erdet rom for skjønn. Enkelte saksbehandlere uttrykkertakknemlighet over at en del regler ikke har rom for skjønn, foreksempel regler om hvem som har rett til ytelser. Noen gangeroppleves det krevende å avslå søknader fra mennesker somreagerer sterkt på avgjørelsen, da kan man vise til fastlagte regler.Dette kan ha en relasjon til at det er mange i bydelen som har envanskelig livssituasjon og er preget av dette. Til tider er detsannsynligvis krevende å forholde seg til mange menneskersvanskelige livsskjebner. Samtidig er det andre situasjoner dersaksbehandlerne er takknemlige for adgang til å bruke skjønn, derman ved en helhetsvurdering kan prioritere hvem som skal få ettilbud.2.4.2 MuligheterVårt inntrykk er at Bydel Alna er opptatt av å oppnå goderesultater og få til en positiv utvikling på det boligsosiale feltet ibydelen. Av nye prosjekter arbeides det spesielt med oppføringenav Tevlingveien (se nedenfor). Generelt har boliganskaffere ogboligoppfølgerne en sentral rolle i det boligsosiale arbeidet, og dehar blitt tilført ressurser i form av prosjektmidler som har gittstørre handlingsrom og kapasitet til å følge opp enkeltpersonersom trenger tettere oppfølging i forhold til det å bo. Det arbeidesfortløpende med å få til nye boligprosjekter og skaffe flereleiligheter. Ressursene har økt år for år, og bydelen ønsker at detboligsosiale fortsatt skal være et vekstområde i forhold til tilføringav ressurser. Det er et ønske om å bygge et solid fundament,framfor å vokse for fort. Dette er også noe bydelsutvalget trekkerfram som viktig for bydelen. Bydelen har som en del av arbeidetforetatt en kartlegging av hvem som har behov for hjelp og hvaslags hjelp det gjelder, noe som anses som et viktig verktøy i detboligsosiale arbeidet framover.Ifølge flere av bydelens ansatte arbeides det godt med deboligsosiale utfordringene. Bydelen er inne i en positiv utvikling,de senere år en mer positiv utvikling enn før, bydelen er positiv tilde nye prosjektene som er satt i gang for å skaffe flere boliger viakommunen, ifølge dem selv. Ansatte på ledernivå uttrykker segpositivt om personalet, og beskriver en bred kompetanse og stortengasjement hos medarbeiderne, noe som gir et godt samarbeid påNIBR-rapport: 2011:22

43tvers av ordningene som forvaltes. Stort sett fungerer samarbeidetmellom ordningene godt. Miljøpatruljen, ”Bo sammen” 27 ogAksjon vakrere Groruddalen blir trukket fram som positiveprosjekter. De ansatte uttrykker tiltro til at disse prosjektene kanbedre bomiljøene i bydelen. Vi vil i det følgende beskrive to tiltaksom kan ses som muligheter og styrker for bydelens boligsosialearbeid.Booppfølgerne. Oljen i maskineriet? 28En gjennomgående tematikk når vi har snakket med ansatte ogpolitikere i Bydel Alna, er viktigheten av oppfølging. Vi harinntrykk av at det å satse på god oppfølging av vanskeligstilte, kanvære en viktig nøkkel til å lykkes i boligsosialt arbeid.Booppfølgerne blir ofte et mellomledd mellom brukeren og andreinstanser, for eksempel ved konflikter og/eller naboklager. Dennemellomleddsfunksjonen kan være et ledd i å skape dialog så dendet gjelder får fortsette å bo i sin egen bolig, alle skal bo trygt og godt.Booppfølgerne arbeider i utgangspunktet med råd og veiledning iforhold til det å bo, til mennesker som trenger ekstra oppfølging;Hjelpe folk å fungere, trives, og beholde boligen. Målet er atbrukerne skal bli selvhjulpne og oppleve mestring, og det leggesstor vekt på brukermedvirkning og at oppfølgingen skal være etfrivillig tilbud. Målgruppa er personer som på sikt skal bli selvhjulpne,bo selvstendig i egen bolig og kunne dra nytte av sittnærmiljø og de tilbud som finnes i nærmiljøet. Det handler omforskjellige brukere. En del er kommet fra lengre opphold i fengseleller annen institusjon, og behøver assistanse i overgangen til egenbolig. En del har misbrukerbakgrunn av ulik grad og med ulikerusmidler, legale og illegale. Noen brukere betegnes somkrevende. Det er også en del helsemessig ”tunge” saker. Dissemenneskene er kanskje i et grenseland mellom å ha egen bolig,eller være på institusjon eller sykehjem med døgnbemanning. Hermøter man gjerne dobbeltdiagnoseproblemet; brukeren får ikke27 Del av Områdeløftet Furuset og Groruddalssatsningen. Se http://www.bydelalna.oslo.kommune.no/om_oss_i_bydel_alna/groruddalssatsingen/fanebasert_innhold/bo_sammen/28 Booppfølging blir ikke beskrevet like grundig i alle bydelskapitlene. Dette harsammenheng med plasshensyn. Det som her er skrevet om booppfølging, kan istor grad være relevant for alle Groruddalsbydelene. Se også en egen drøftingom oppfølging i den overordnede analysen, kapittel 6.4.2.NIBR-rapport: 2011:22

44plass på vernehjem fordi han har for store somatiske helseproblemer,eller får ikke plass på sykehjem på grunn avrusproblematikk. Booppfølgerne peker på at tilrettelagte sykehjemfor denne gruppa ville være av det gode. En del brukere er pregetav ensomhet, isolasjon, dårlig helse, noe som gjør at booppfølgerneforsøker å ha en bred tankegang; se hele mennesket, se atmennesket ofte har behov for ulike tjenester. Som regel erbooppfølgernes brukere flertjenestebrukere. Oppfølgerne fårdermed også en funksjon som en koordinerende instans for åtrekke inn andre tjenester.Noen ganger kan booppfølgerne bli en inngangsport til andretjenester. Mange som får kommunal bolig har lang historikk medmange brutte leieforhold eller ingen leieforhold på grunn avinstitusjonsopphold. Ofte kan brukerne få vilkår om oppfølgingnår man signerer kontrakt ved Boligkontoret. Noen brukereopplever dette som ”frivillig tvang”, noe booppfølgerne er opptattav å unngå. Relasjonen mellom oppfølger og bruker skal værepreget av dialog og frivillighet, ikke tvang eller kontroll. Som enstøtte og hjelp kanskje i overgangsperiode, trenger ikke være foralltid. Målet er å være inne en periode og så trekke oss ut. Underveisforsøker de å trekke inn relevante hjelpeinstanser etter hvert somman oppdager nye behov. Booppfølgerne er ofte med påsamarbeidsmøter med andre etater, for eksempel som et ledd iIndividuell plan.Booppfølgertjenestens oppgaver er mangefasetterte. Det handlerofte om praktiske gjøremål. Noen oppgaver som blir nevnt: hjelpetil å handle møbler, hjelpe til med renhold, med å søke hjelp hosen instans, hjelpe med klagesaker, sikre at klienten får riktigsaksbehandling. Minne noen på å sende meldekort til NAV. Minneom å betale husleie, gå på posten med eldre brukere.Mange av brukerne har angstlidelser som gjerne er kombinert medgjeld, de behøver hjelp til å åpne posten og komme i gang med åkontakte kreditorer. Andre oppgaver kan være råd og veiledning iforhold til kosthold eller å følge brukeren ut i aktiviteter, for enmer meningsfylt fritid, Støtte- og motivasjonssamtaler i forhold tilrus og rusmestring, å ta kontakt med utleier og fungere sommegler/mellommann når det er problem med naboklager, ellerkonflikter i nærmiljøet. Denne tjenesten blir med andre ord en ”altNIBR-rapport: 2011:22

45mulig”-tjeneste, man forsøker å bistå med det som viser seg å værenødvendig for den spesifikke brukeren.Det legges stor vekt på frivillighet, og målet er å gjøre brukerenselvhjulpen. Tilbudet skal ikke bli en sovepute. Booppfølgernepeker på at dette gjerne medfører et dilemma; mange av brukernehar behov for langvarig assistanse. Booppfølgerne i noen tilfellerinne over tid, fordi man kanskje ikke kan få samme typeoppfølging fra andre instanser. Det utarbeides samarbeidsavtalemellom brukeren og booppfølgeren, og man kan trappe opp ogned ”hjelpeintensiteten” ettersom behovet endrer seg. Avtalen erdermed fleksibel og på brukerens premisser. Enten går det mye bedreeller mye dårligere enn forventa. Her påtreffes et nytt dilemma; hvordangår man fram når brukeren stadig foretar valg som gir negativeutfall, for eksempel i form av rusmisbruk eller manglendehusleiebetaling? Hvor sterkt skal man presse og påvirke? Hvorlenge skal man se på at brukeren går til grunne, uten å gripe inn?Slike spørsmål er stadig oppe til vurdering og diskusjon hosbooppfølgerne. Vårt inntrykk er at booppfølgerne har godkompetanse og bred erfaring med å forholde seg til denne typendilemmaer.Slik vi ser det, har booppfølgerne i Alna en svært viktig rolle i detboligsosiale arbeidet. De fungerer som et supplement til det øvrigearbeidet som blir utført, som et mellomledd og koordinasjonspunktmellom de andre hjelpeinstansene.TevlingveienEtt nytt boligbyggingsprosjekt er Tevlingveien boliger, det er mentsom en del av et boligsosialt løft for Alna, og er under oppføring.På sin nettside skriver bydelen at disse vil bli boliger for førstegangsbosettingerav flyktninger, ungdom, enslige og familier som står uten bolig. 29Det er planlagt 47 boliger i Tevlingveien. Her ønsker bydelen åsatse på å opprettholde og videreutvikle bomiljøkompetanse,prosjektlederkompetanse og forvaltningskompetanse, slik at deansatte skal være i stand til å jobbe med folk som i varierende gradklarer å bo. I Tevlingveien blir det et stort antall nye leieavtalersom skal oppfølges, dette blir både et stort løft og en ny utfordringfor bydelen, som vil kreve tilskudd av ressurser. Intervjupersonene29 Fra Bydel Alnas hjemmeside: http://www.bydelalna.oslo.kommune.no/pleie_og_omsorg/boliger/tevlingveien/NIBR-rapport: 2011:22

46i Alna, både praktikere, strateger og bydelspolitikere, uttrykkeroptimisme i forhold til Tevlingveien, som ofte blir nevnt av flereunder intervjuene. Det er blitt satt sammen tverrfagligearbeidsgrupper som står for framdriften på forskjellige vis. Disseer sammensatt av representanter fra:− Enhet for psykisk helsearbeid− Enhet for bolig, kvalifisering og nærmiljø− Boligkontoret− Barnevernet− NAV Alna sosialtjenesten− Enhet for renhold og teknisk sentral− Bydel Alnas ledergruppe 30Det er i gang tre arbeidsgrupper i forhold til Tevlingveien: Enarbeidsgruppe med fokus på brukere, en med fokus på bygg og enmed fokus på Bomiljø. 31Ny programlederEn ny programlederstilling innenfor boligsosialt arbeid er iskrivende stund utlyst. Gjennom denne stillingen ønsker bydelen ienda større grad å knytte til seg utviklingsorientert, prosjektbaserterfaring og kunnskap. Det er forventet at den nye programlederenpå egen hånd skal klare å bygge nettverk i bydelen, organiserearbeidet, og ha en type prosjektkompetanse som er aktiv ogutadvendt. Bydelen mener de ville ha stor nytte av en slikprogramleder.2.4.3 Mulige forbedringspunkterKoordinering og dialogSom tidligere antydet, blir større grad av koordinering ogsamkjøring av tjenestene trukket fram som et forbedringspotensiale.Man ønsker framdrift og trøkk i prosjektene, gjerne isamarbeid med for eksempel Husbanken, Boligbygg ogOmsorgsbygg. Å styrke dialogen med borettslagene og arbeide30 Jamfør nettside over.31 Tidligere kalt ”Bo sammen”, men nå omdøpt til ”Bomiljø” for å unngåforvekslinger med prosjektet ”Bo sammen”.NIBR-rapport: 2011:22

47med å bedre bomiljøene blir sett på som viktig framover. Detønskes mer aktivitet, mer aktive bomiljøer. Her blir prosjektet ”Bosammen” trukket fram;Få med beboere, mer aktive beboere, mer ansvar, få entype kompetanse på å bo sammen, mange borettslagsliter med å rekruttere folk til styret, ofte er det denorske som drar lasset. Engasjere flere innvandrere inærmiljøene. Å jobbe inn mot områder vi oppfattersom mer utsatte områder.Flere informanter peker på samordning og samarbeid som etlederansvar, der lederne kan være med på å inspirere slik at deansatte ser samarbeidet som verdt å gå inn i og investere sin tid i.Flere informanter mente at arbeidet i seksjonene og andre enheterbærer preg av profesjonstenkning, at jeg kan og vet best. Her ligger enfare for ansvarspulverisering, mente en av informantene; der ”alle”tror at ”de andre” tar ansvar for en oppgave knyttet til en brukereller en utfordring. Her har lederne et viktig ansvar for å motiveretil samarbeid og dialog, var det to informanter som trakk fram.Mer koordinering innad i bydelen vil komme brukerne til gode,ifølge en av informantene:[Vi har] kommet et stykke på vei, men vi kan ikkeoperere som en liten øy i et stort hav av tjenesteapparat,vi er avhengige av hverandre og andre forkunne gi best mulig tilbud til den enkelte bruker somtross alt er eksperten på sitt eget liv.Vårt inntrykk er at Bydel Alna er bevisste på dette forbedringspunktet,og ønsker å videreutvikle sine arbeidsmåter, skaffe nykunnskap og være lydhøre i forhold til andre og eventuelt mereffektive måter å møte utfordringene på.SaksbehandlingssystemEt forbedringspotensiale som ble nevnt av flere informanter, ersaksbehandlingssystemene. Noen beskrev for eksempelsaksbehandlingssystemet SAPO, brukt på Boligkontoret som etsystem som snarere skaper stress enn oversikt. Dette er et gammeltsystem, og et nytt system, ”BIT-systemet”, er under utvikling. BITsystemeter spesielt ment for Boligkontoret og booppfølgerne. Detknyttes positive forventninger til det nye systemet.NIBR-rapport: 2011:22

48Implementeringen er svært kostnadskrevende og tar tid, ifølge deansatte. NAV bruker det såkalte Oscar-systemet for å lese ogskrive journaler, dette systemet har Boligkontoret lesetilgang til.KompetansehevingNår det gjelder adgang til videreutvikling, kurs og veiledning,virker de ansatte stort sett fornøyde med tilbudet som finnes.Imidlertid uttrykker Boligkontoret ønske om flere tilbud omkompetanseheving, kurs og videreutdanning. Det er vanskelig å fåinnvilget lesedager, og flere kurs må man betale selv. Noeninformanter i bydelen uttrykker ønske om et mer formalisertkurstilbud. Kompetanseheving tar tid, og noen antyder attidsbruken går ut over annet arbeid og gir dårlig samvittighet forde arbeidsoppgaver man ikke får utført mens man er fraværende.Samtidig er det ikke all kunnskap som kan læres fra bøker og kurs,mye kommer fra erfaring og praksis. Å arbeide for å beholdekompetansen og den ”tause kunnskapen” de ansatte opparbeiderseg i sitt virke, kan derfor ses som viktig. God opplæring avnyansatte, å gi de nyansatte evne til å ha et helhetlig perspektiv påsine klienter, er en utfordring og kan ifølge en av de ansatte etforbedringspotensiale det er viktig å være bevisst på. Noen stederkan det være nyansatte som oftest har ansvar for de med størstlevekårsproblemer, bevissthet på erfaringsoverføring og grundigopplæring av nyansatte anses som viktig.Mer informasjonsarbeid om bostøtte og andre økonomiskevirkemidlerSom et generelt forbedringspotensiale trekkes kunnskapen blantinnbyggerne om bostøtte fram. Flere informanter menerinnbyggerne bør informeres om bostøtte i større grad, og menermange mangler kunnskap om at de kan ha rett til bostøtte.Vi beveger oss nå videre til kapittelets neste del, som omhandlersamarbeid. I siste delkapittel vil vi oppsummere bydelensutfordringer og muligheter og forsøke å skissere hva som kan væresatsingsområder framover.NIBR-rapport: 2011:22

492.5 Samarbeid2.5.1 Internt i bydelenHvordan samarbeides det internt i bydelen? Seksjonslederne ibydelen samarbeider og har regelmessige møter. Enhet for bolig,kvalifisering og nærmiljø har seksjonsledermøte hver sjette uke. Vihar inntrykk av at denne ordningen fungerer godt. SeksjonBoligforvaltning og boligvirkemidler (Boligkontoret) harseksjonsledermøte en gang i måneden, noe vi også har inntrykk avfungerer godt.Hver sin tueInformantene trekker fram at samarbeid mellom tjenestelederne ibydelen foregår mer sporadisk og ad hoc, når det er nødvendig;samarbeid er ofte litt betinget av hvem du kjenner. Det arrangeresimidlertid samlinger på tvers av resultatenhetene, derseksjonslederne også deltar. En av informantene mener bydelen erlitt ”rart sammensatt”, noe som indikerer behov for merformalisert samarbeid. En informant på seksjonsledernivå peker påat man blir ”oppslukt” i sitt eget arbeid, i sin enhet. Til daglig kandet bli vanskelig å trekke inn andre enheter som ressurser iarbeidet. Mer systematisk og formalisert samarbeid kunne kanskjebøte på dette. Samtidig pekes det på at det samarbeides en del,men mest i forhold til enkeltsaker eller enkeltområder. Det går ikkeav seg selv når man er tilhørende forskjellige enheter. Det krever at man gjørnoe ekstra i forhold til samarbeid.Avstand mellom Nav sosial og andre boligtiltakFlere informanter, både på praktiker- og ledernivå, peker på atsamarbeidet mellom NAV sosial og de andre boligrelaterteseksjonene er vanskelig. Flere peker på NAV-reformen som enmulig årsak til dette. Det kan virke som om sykemeldinger, høyturnover og høyt arbeidspress i NAV sosial Alna kan være en årsaktil at samarbeid med de andre seksjonene er meget ressurskrevende.Etter NAV-reformen ble Boligkontoret som nevnt skiltut fra NAV, noe som av informantene trekkes fram somproblematisk. Selv om kontorene ligger vegg i vegg, opplevesavstanden mellom enhetene som stor. Vi har inntrykk av at det børarbeides for å finne en løsning på dette, da det skaper noenNIBR-rapport: 2011:22

50”flaskehalser”, blindsoner og mangel på kunnskapsflyt mellominstansene i arbeidet med klientene. For eksempel har det hendt atNAV sosial har fattet vedtak der de kunne hatt nytte av innsyn ibooppfølgernes journaler for å finne den beste løsningen forklienten. Flere informanter trekker fram at kunnskapsflyten ogsamarbeidet fungerte godt mellom Sosialkontoret og Boligkontoretfør NAV-reformen. Av noen informanter blir samarbeidetbetegnet som helt umulig. Det presiseres imidlertid at problemetsannsynligvis er ressurs- og systemavhengig, ikke personavhengig. Vårtinntrykk er også at NAV også er klar over dette problemet ogønsker å arbeide for en løsning.Booppfølgerne og Psykisk helseDet pekes også på at en større grad av samarbeid mellombooppfølgerne og oppfølgingstjenesten for de med rusproblemerog alvorlig psykisk lidelse, ville være av det gode. Ofte lignerarbeidsoppgavene hverandre, og det er ikke alltid tydelig om enklient kunne ”tilhøre” den ene eller den andre tjenesten. Genereltforeslås det mer samarbeid og dialog mellom de hjemmebasertetjenestene, der det i dag, ifølge informantene, er slik attjenesteyterne sitter på hver sin tue, der hjelpetilbudet til klienteneblir oppsplitta. Ressursene kunne vært utnyttet bedre med mersamarbeid på dette feltet, ifølge informantene.Vårt inntrykk er at samarbeid og dialog med eksterne instansersom HEV, DPS, Boligbygg og så videre, stort sett fungerer. Detuttrykkes en noe avventende holdning i forhold til det nye Ahus,som Ahus vil tilhøre fra januar 2012. Her virker det uklart forinformantene hvordan samarbeidet vil arte seg.2.5.2 I GroruddalenInformantene i Bydel Alna virker stort sett positive til samarbeidmellom Groruddalsbydelene, men de stiller også noen kriterier forat det skal fungere. Bydelen er skeptisk til samarbeid på alle felt,men ønsker samarbeid der det er relevant, gjennom delprogramområderder man kan utveksle erfaringer og lære av hverandre: Deter ikke nødvendig at hver bydel finner opp hjulet alene. På ledernivå har viinntrykk av at det er regelmessig dialog og ønske om samarbeid”på tvers” mellom Groruddalsbydelene. Samarbeidet er ikkeformalisert.NIBR-rapport: 2011:22

51En informant påpeker at bydelene ønsker å samarbeide, men at detikke alltid blir lagt til rette for det fra sentralt hold på grunn avregelverk eller praktiske hindringer. Det er store utfordringer iGroruddalen, og bydelene vil kunne dra nytte av at man setterkonkrete mål, for eksempel i forhold til hvordan man arbeider medpersoner med dobbeltdiagnose, og utarbeider relevante virkemidlerfor å nå målene. Lederne i bydelene bør føre an, mener denneinformanten, slik at de andre ansatte ser nytteverdien i etsamarbeid.Informantene er opptatt av at bydelen skal beholde sin posisjonsom selvstendig aktør i et slikt samarbeid. For eksempel uttrykkesdet skepsis til at et samarbeid mellom Groruddalsbydelene skalkoordineres på byrådsnivå. Bydelen ønsker selv å avgjøre hva detskal samarbeides om. Boligframskafferne og booppfølgernesamarbeider med andre bydeler gjennom Groruddalssatsningen, oghar formaliserte møter der de diskuterer erfaringer og problemstillinger.Vårt inntrykk er at møtene oppleves som nyttige. Flereinformanter peker på de tette skottene mellom bydelene som etproblem. Dette viser seg spesielt når en klient kunne hatt nytte av åflytte til en annen bydel, men hindres av at klienter etter regelverketskal tildeles bolig i den bydelen de er folkeregistrert. Eninformant mener et mer systematisert og detaljert planverk må tilfor å få til et samarbeid på tvers.Flere informanter peker på ulik saksbehandlingspraksis i bydelenesom et problem. En søker kan få søknaden innvilget eller avslåttavhengig av hvilken bydel han tilhører. Det etterlyses merforutsigbarhet når det gjelder de ulike bydelens saksbehandlingspraksis.Et annet eksempel er booppfølging; i Alna behøver manikke ha en aktiv sosialsak for å få booppfølging. Det behøver man iBydel Grorud. De forskjellige praksisene kan skape problemer omde to bydelene skal samarbeide om å hjelpe en klient som skalflytte fra en bydel til en annen.Vårt inntrykk er at det samarbeides til en viss grad mellomGroruddalsbydelene, men at mulighetene for videreutvikling avsamarbeid på noen områder er til stede og ville være av det gode.NIBR-rapport: 2011:22

522.5.3 Oslo kommuneSom tidligere nevnt har en bydel, også Alna, mindre selvbestemmelsesrettenn en ”vanlig” kommune, dette til tross et stortinnbyggerantall. En bydelspolitiker sammenlignet situasjonen medett av Nei til EU`s slagord; Det er langt til Brussel. Slik oppleves dettil tider også i Alna; Det er langt til Oslo bystyre her fra bydelene også.Oslo har i dag en desentralisert bydelsmodell. På 1980-talletderimot, hadde man ett trygdekontor, ett kontor for eldreomsorg,og så videre. En bydelspolitiker uttaler at det nå er strømningersom peker mot mer sentralisering. Mindre selvbestemmelse,mindre ansvar til bydelene enn det er i dag. Motsetningen mellomsentralisering og desentralisering blir tydelig gjennom den politiskemaktfordelingen i byen; bystyret og byrådet er ”blå”, mens flerebydeler, blant annet alle de fire Groruddalsbydelene, er ”røde”.Groruddalsbydelene ønsker mer lokalstyre og desentralisering,Oslo bystyre er preget av en politikk som legger til rette forsentralisering, mener flere informanter i Bydel Alna. Det etterlysesmer ansvar og styringsrett i bydelen, slik at man kan fatteselvstendige beslutninger i bydelen som ikke blir overprøvd ibystyret: Bydelen er ikke tent med at vi er bare en høringsinstans på allebeslutninger man skal fatte. 32Vi har inntrykk av at de ansatte i bydelen stort sett har en god ogfungerende dialog med sentrale myndigheter, og med de sentralebyomfattende instanser som Rusmiddeletaten, Boligbygg,Omsorgsbygg, EST, HEV og så videre. Av plasshensyn kan vi ikkegå nærmere inn på hvordan samarbeidet fungerer med de enkelteetater og instanser og kommunale foretak.2.6 Oppsummering og veien videreI det følgende skal vi samle trådene og gjenta noen hovedpunkterfra dette kapittelet. Bydel Alna har, som de andre bydelene iGroruddalen, ganske store utfordringer når de arbeider mot sittmål om å bidra til å skaffe egnet bolig for alle som trenger det,følge opp personer som trenger bistand for å mestre sin bo- oglivssituasjon, og å samarbeide helhetlig om det boligsosiale arbeidet32 Temaet sentralisering/desentralisering blir også diskutert i innledningen(kapittel 1.2.1), og i den overordende analysen (kapittel 6.5.1).NIBR-rapport: 2011:22

53(jamfør Bydel Alna 2009a:3). Intervjupersonene i bydelen trakkfram følgende punkter som bydelens hovedutfordringer i arbeidet:− Boligmarkedet og boligpolitikken; mangel på kommunaleboliger som passer til behovene.− De økonomiske rammebetingelsene.− Arbeidet med målgruppa som ofte har sammensatte behovsom krever store ressurser, oppfølging og nærvær ibomiljøene.− Fast bemanning versus prosjektstillinger. Forsvinnerkompetansen når prosjektperioden er over?− Dialog med relevante instanser, og koordinering av tilbud ogtjenester.− Godt arbeid og riktig saksbehandling i en krevendearbeidshverdag.Som muligheter for bydelen ble spesielt tre punkt trukket fram:− Økt satsing på booppfølging, tilstedeværelse i belastedebomiljøer (som for eksempel Teisen boliger 33 ), samtboligframskaffingsarbeid, blir framstilt som svært positivt ogverdt å satse videre på.− Et stort antall nye boliger under oppføring i Tevlingveienblir betraktet som et stort løft for bydelen.− Det knyttes positive forventninger til ansettelsen av nyprogramleder som skal organisere arbeidet med denboligsosiale handlingsplanen i bydelen.Som felter med tydelig forbedringspotensiale blir følgende trukketfram:−−−Det er nødvendig å satse enda mer på koordinering ogdialog, internt i bydelen og med eksterne aktører.Et mer brukervennlig saksbehandlingssystem etterlyses,spesielt for booppfølgerne.Booppfølgerne ønsker større muligheter for kompetansehevingog videreutdanning.33 Byomfattende boligtilbud lokalisert i Alna, med sterkt fokus på oppfølging ogtilstedeværelse. Dette boligtilbudet kan ifølge bydelen vise til svært positiveresultater i forhold til bedring av bomiljøet.NIBR-rapport: 2011:22

54− Det ytres ønske om at bydelen bør informere innbyggerneom de økonomiske boligvirkemidlene som bostøtte ogstartlån i større grad.Når det gjelder samarbeid, foregår det en del samarbeid internt ogeksternt, også med de andre bydelene i Groruddalen. Det er likevelstort potensiale for mer samarbeid der man i mindre grad sitter påhver sin tue, det ville være noe vi har inntrykk av ville kommebrukerne/klientene til gode.Generelt er vårt inntrykk at de ansatte og politikerne i Alna ønskerå møte utfordringene på best mulig måte. Men noen utfordringerer vanskelige å endre. Ett eksempel er skepsis til målgruppa iomgivelser og nabolag. ”Alle” er positive til at vanskeligstilte skalfå hjelp, men ”ingen” vil ha det i sitt nabolag. For det andre er detvanskelig å endre boligmarkedet og boligprisene. En tredje storutfordring er å finne en balansegang mellom spredning avproblematikk og store opphopninger av vanskeligstilte på ettområde som blir svært belastet med store bomiljøutfordringer.Veien videreHvordan kan veien se ut framover? Hvor ser de ansatte ogbydelspolitikerne i Alna forbedringspotensiale? Hva slagsmuligheter finnes? Som nevnt i innledningen, skisserte bydelen isin søknad om deltakelse i BoSo, noen spørsmål og problemstillingersom de ønsket belyst. Hvordan kan empirien fra dettekapitlet belyse disse? Den første bakgrunnen for å søke omdeltakelse, bomiljøarbeid i utsatte områder; bydelen ønsker belysthvordan man kan utvikle gode bomiljøer og godt samarbeid medborettslag, nærmiljø og tjenesteapparat. Vi mener at booppfølgingstjenestenhar en nøkkelposisjon på dette feltet. Vi menerogså at en videre satsing på dialog og samarbeid, gjerne i merformalisert form, ville være positivt. Vi viser for øvrig tildrøftingen av dette i den overordnede analysen, kapittel 7.4.Den andre bakgrunnen for søknaden var egnede boliger forvanskeligstilte. Bydelen ønsker belyst hvordan man kan møteutfordringer med å skaffe boliger, hvordan man kan forvalte denkommunale boligmassen best mulig for å møte utfordringene, ogom bydelen gjør riktige prioriteringer mellom målgruppene.Mangel på egnede boliger er en stor utfordring for bydelen, detbegrenser bydelens handlingsrom. Dette er en situasjon som erNIBR-rapport: 2011:22

55vanskelig for bydelen selv å løse. Mangelen på kommunale boligerer ikke unikt for bydel Alna. Det er Oslo kommune sentralt somavgjør om det skal oppføres eller kjøpes flere boliger forvanskeligstilte. En annen utfordring er tilgang på tomter og egnedesteder for oppføring av slike boliger. I kapittel 6.1 argumenterer vifor at det er gode grunner som taler for at kommunen erververflere boliger til de vanskeligstilte. I den overordnede analysen (foreksempel i kapittel 7.1), diskuteres også mulige løsninger,forvaltningsmuligheter og modeller som kan benyttes forsaksbehandling/prioritering når det gjelder bosetting av personermed store sosiale problemer.Den tredje bakgrunnen for å søke om deltakelse, var ønsket ommer kompetanse, læring og utvikling og ny kunnskap på feltet. Bydelenønsket å se på behovet for å vurdere andre organisasjons- ogsamarbeidsmodeller. Bydelen ønsket også innspill til hvilketkunnskapsbehov det boligsosiale feltet har. Her vil vi trekke framto aspekter ved bydelens arbeid.For det første; vårt inntrykk er at kommunikasjonen mellom Navsosial og Boligkontoret i bydelen er vanskelig, blant annet på grunnav at de to kontorene er organisert hver for seg etter NAVreformen.Det er etter vår mening svært sannsynlig at denneoppsplittingen skaper problemer, både for de ansatte på beggekontorene, og ikke minst for Boligkontorets brukere. Vi vilanbefale at bydelen vurderer å finne en løsning på dette problemet.For det andre, når det gjelder behov for kunnskap, vil vi trekkefram booppfølgerne. Disse etterlyser mer tilgang til kompetanseheving.En mulig årsak til at dette kan være vanskelig, er at feltetbooppfølging ikke er et implementert fagfelt. Muligheten for åutvikle booppfølging som et eget fagfelt, diskuteres i denoverordnede analysen, i kapittel 6.4.2.NIBR-rapport: 2011:22

563 Bjerke3.1 InnledningKravspesifikasjonen til foranalysen listet opp fem hovedområdersom foranalysen skulle analysere. Videre ga bydelene noenunderpunkter innenfor tre av de fem hovedområdene som deønsket å få belyst. Bydel Bjerke la vekt på følgende hovedområderog underpunkter:− Egnede boliger for vanskeligstilteBydelen har få kommunale boliger og store utfordringer knyttet tilå skaffe egnede boliger til personer som ikke kan bosettes iordinære boliger.Bydelen ser behov for samarbeid mellom bydel og Oslo kommunesentralt om utvikling av eksisterende kommunale eiendommer.Hvordan fremskaffe flere og mer egnede boliger med og utentjenester?− Bomiljøarbeid i utsatte områderDet er behov for kartlegging av det private utleiemarkedet i ulikeområder i bydelen. Det er videre utfordringer knyttetopphopningsproblematikk, også sett i sammenheng medhusholdninger med offentlige ytelser.Bydel Bjerke har identifisert utrygghet i forhold til naboer,sikkerhet og generelt dårlig fysisk inne og utemiljø som indikatorerpå et behov for samordnende miljøtiltak og arbeid i forhold tilbomiljø i levekårsutsatte områder.Bydel Bjerke ønsker å se på hvordan man kan stabilisere bomiljøeti utsatte områder.NIBR-rapport: 2011:22

57− Kompetanse, læring og utvikling og ny kunnskap på feltet.Bydelen ønsker å se på hvordan den kan sikre at de boligsosiale ogøkonomiske virkemidlene utnyttes fullt ut og hvordan bydelen kanutnytte egne ressurser bedre.I det følgende gis en beskrivelse av bydelens befolkningssammensetningog boligmasse (3.2) og bydelens overordnede organisering(3.3). Videre gis en nærmere beskrivelse av bydelens boligsosialearbeid (3.4) med fokus på hvilke utfordringer bydelen står overforog hvilke muligheter bydelen har. Dernest ser vi på dagenssamarbeidsrelasjoner internt i bydelen, med de andre Groruddalsbydeleneog kommunen sentralt (3.5). Avslutningsvis trekker vifrem noen hovedpunkter fra gjennomgangen, gir en kort drøftingav noen av punktene fra kravspesifikasjonen (gjengitt over) og serfremover mot bydelens deltakelse i BoSo (3.6). En mer utførligdrøfting av de fem hovedområdene for foranalysen gis i kapittel 6og 7.Beskrivelsene av bydelens befolkningssammensetning ogboligmasse baserer seg på det tallmaterialet som vi har hentet inn,samt det som kom ut av bydelens egen kartlegging når de lagdeBoligsosial handlingsplan. Beskrivelsene av bydelens boligsosialearbeid, inkludert samarbeid med andre, baserer seg i hovedsak påintervjuer med nøkkelinformanter, men også dokumentasjoninnhentet fra skriftlige kilder. Vi intervjuet representanter forpolitisk, strategisk og operativt nivå, totalt elleve intervjuer med tilsammen 14 personer. Intervjuene ble gjort i slutten av juni over todager (se også Vedlegg 2).3.2 Befolkningssammensetning og boligmasse3.2.1 BefolkningssammensetningDemografiBydel Bjerke har 28 226 innbyggere (per 1.1.2011) fordelt på 13692 privathusholdninger. Andelen familiehusholdninger (definertsom fire personer eller mer) er fem prosentpoeng høyere ennOslo-gjennomsnittet, men samtidig lavest i Groruddalen (jftabellene 1 og 2 og figur 7, Vedlegg 1). I Bjerke har det skjedd enmarkant endring i aldersammensetningen det siste tiåret (BjerkeNIBR-rapport: 2011:22

582011:9-10). Bydelen har gått fra å være en ”eldrebydel” til å bli merlik de andre bydelene i Groruddalen i betydningen høyere andelunge under 16 år enn Oslo-gjennomsnittet, (fire prosentpoeng) ogtilsvarende lavere andel personer i alderen 16-66 år, (jf tabell 3 ogfigur 6, Vedlegg 1). Bjerke har lavest andel innvandrere ogpersoner født i Norge med to innvandrerforeldre i Groruddalen.Men andelen er fortsatt ti prosentpoeng høyere enn Oslogjennomsnittet(jf tabell 4, Vedlegg 1) og bydelen har hatt denkraftigste veksten av personer med innvandrerbakgrunn i Oslo,særlig gjelder det for gruppen ikke-vestlige innvandrere som iperioden 1997-2007 hadde en vekst på 181 prosent(Oslostatistikken 2008:26). Her bør det også nevnes at andeleninnvandrere med kort botid er høyere i bydel Bjerke enn i de andrebydelene i Groruddalen (Bydel Bjerke 2011:13). Botid har blantannet betydning for grunnleggende skriveferdigheter i norsk,sysselsetting og graden av integrering.Et særtrekk ved bydel Bjerke er den høye befolkningsvekstenbydelen har hatt det siste tiåret. Veksten har vært på ca 23 prosentnoe som er dobbelt så mye som de andre bydelene i Groruddalen,og også høyere enn Oslo-gjennomsnittet (jf figur 5, Vedlegg 1). IStatistisk Årbok for Oslo 2010 oppgis at i 2010 var fødselsoverskuddeti Bjerke noe høyere enn nettoinnflyttingen(henholdsvis 363 personer og 223 personer).Sosioøkonomiske forholdBydelen skårer dårligere enn Oslo-gjennomsnittet på de flestesosioøkonomiske indikatorer (Bydel Bjerke 2011; Nadim 2008;Oslostatistikken 2008). Men på indikatorene: ’andel med høyutdanning’ (jf figur 11, Vedlegg 1) og ’andel uføretrygdede’ (jftabell 8, Vedlegg 1) skårer bydelen langt bedre enn de andrebydelene i Groruddalen og for sistnevnte lå bydelen i 2010 på linjemed Oslo-gjennomsnittet. Når det gjelder sysselsetting er yrkesfrekvensenpå nivå med Oslo-gjennomsnittet – for kvinner er denhøyere – mens andelen helt arbeidsledig eller på tiltak er noehøyere. Når en ser på arbeidsledigheten fordelt på landbakgrunn såfinner en at forskjellen mellom bydel Bjerke og Oslo-gjennomsnitteter høyest for gruppen innvandrere fra OECD-land (jf figur9 og 10, vedlegg 1). På den annen side skårer bydelen også høyt på’andelen bosatte berørt av sosialhjelp, hovedperson pluss familie’,hvor bydelen har en andel på 8,3 prosent, kun ”slått” av bydelNIBR-rapport: 2011:22

59Grorud i Groruddalen, og ligger betydelig høyere enn Oslogjennomsnittetsom ligger på 5,4 (jf tabell 7, Vedlegg 1).3.2.2 BoligmassenBoligbebyggelsen er i stor grad lokalisert langs Trondheimsveien,gjennom bydelen fra Sinsenkrysset i vest til Rødtvet i øst.Bebyggelsen består av frittstående eneboliger, rekkehusbebyggelseog små blokkområder samt mindre drabantbyer. Boligbyggingensiden 2001, da den siste boligtellingen i Oslo ble gjennomført,omtales av bydelen som relativt beskjeden. Ifølge PBE er det siden2001 blitt oppført 1 014 nye boenheter (Bydel Bjerke 2011:15).Sammenlignet med Oslo-gjennomsnittet har bydelen noe færreettromsleiligheter (ca fire prosentpoeng) og tilsvarende flerefireromsleiligheter (ca fire prosentpoeng) (jf figur 5, Vedlegg 1).Det er for tiden flere byggeprosjekter i område og det er enpågående plan- og byggeprosess når det gjelder Økern-områdethvor det endelige resultatet potensielt kan ha stor betydning forbydelens boligutvikling og indirekte for det boligsosiale arbeidet.Ifølge kommunedelplanen kan det på sikt:etableres et sammenhengende boligstrøk som girkontakt mellom områder i indre by og småhusområdenepå Refstad og Risløkka (…) Det anslås atdet på sikt kan bli omkring 5.000 nye boliger innenforplanområdet (Plan og bygningsetaten 2004:9)Bydel Bjerke disponerte i 2010 438 kommunale boliger, hvorav353 er eid (av BBY) mens resten er innleid (Kostra). Bydelen hartildelingsrett i forhold til 175 av de eide boligene, hvorav 13 erettroms, 41 toroms, 71 treroms, 48 fireroms, 1 femroms og 1seksroms. De resterende boligene som Boligbygg eier i BydelBjerke er omsorgsboliger (Boligsosial handlingsplan 2009:12).Omtrent halvparten av boligene er fordelt på de to boligkompleksenei Øivindsvei 2 og Refstadveien 4. Disse boligene hardusj på gangen og beskrives av bydelen som: trygdeboliger medunderstandard (Bydel Bjerke 2011:27). Resten av de kommunaleboligene er spredt rundt i bydelen som frittliggende boliger isameier og borettslag og har normal kommunal standard. De flestebefinner seg i lavblokker uten heis.NIBR-rapport: 2011:22

60Bydelen har en betydelig lavere andel kommunale boliger i forholdtil antallet husstander sammenlignet med Oslo-snittet og de andrebydelene i Groruddalen (jf figur 12, Vedlegg 1). Videre haddebydelen i 2010 en svært høy andel søknader om kommunal bolig iforhold til antall husstander – andelen var nesten dobbelt så storsom for Oslo-snittet, og bydelene Alna og Stovner (jf tabell 12,Vedlegg 1). Sett i sammenheng er det en klar indikasjon på at deter et betydelig misforhold mellom hva bydelen kan tilby avkommunale boliger og det faktiske behovet.Bydelen skårer relativt lavt på trangboddhet sammenlignet med deandre bydelene i Groruddalen. Der det skåres lavt på trangboddheter i større leiligheter, og da først og fremst i enkelte deler avVeitvet/Sletteløkka og Linderud/Vollebekk (Guttu m.fl. 2008:38).I lys av den sterke befolkningsveksten, uten tilsvarende økning iantall boliger er det grunn til å tro at graden av trangboddhet ibydelen har økt, dette gjelder særlig for delbydel Veitvet (BydelBjerke 2011:15).Om bydelens boligmasse er informantene samstemte om to ting:det er for få kommunale boliger, og dagens boligmasse er for litedifferensiert i forhold til målgruppen.Mangelen på kommunale boliger oppleves som særlig prekær nårdet gjelder det lave antallet ettroms- og toromsleiligheter, samtboliger for store barnefamilier. I sin kartlegging av de vanskeligstiltei bydelen i 2009 registrerte bydelen 117 personer og 12 barnsom falt inn under kategorien ”uten eid eller leid bolig”, 107 avdisse var enslige voksne (Boligsosial handlingsplan 2009:12). Stilleren det tallet opp mot antallet kommunale ettromsleiligheter ibydelen – 14 stykk – blir det svært tydelig at det er et klartmisforhold mellom de kommunale boligene bydelen disponerer ogdet behovet den har. Dette gjelder også på den andre siden avskalaen: store leiligheter. Boligkontoret opplyser at mange avsøkerne består av husstander på inntil 7-8 personer, mens destørste boligene kontoret har til rådighet ligger rundt 80 kvm og er4-roms.Mangel på egnede boliger for personer med problemer knyttet tilpsykiatri og rus var et gjennomgangstema i intervjuene og fire avinformantene nevnte Flexbo-hus i den sammenheng. En direktenegativ konsekvens av dette er at beboergrupper som ikke børNIBR-rapport: 2011:22

61plasseres sammen blir det, for eksempel eldre og folk medrusproblemer noe som har vært tilfelle i Refstadveien.Frustrasjonen over manglene ved den eksisterende boligmassenvar stor blant informantene, som en av informantene sa det: Vi vethva vi trenger, men vi mangler boligene. En annen mer konkret kilde tilfrustrasjon nevnt av flere gjelder Refstadveien 4 og mangelen påtiltak som gir synlige endringer. Som en fra politisk nivå uttalte:Forbauset over at ting tar så lang tid, tolv småboenheter deler én dusj. Dette har vi snakka om i 15år! Penger er flaskehalsen, tegningene for Refstadveienforeligger jo - forprosjekt er gjort.NIBR-rapport: 2011:22

623.3 Bydelens organiseringFigur 3.1Bydel Bjerkes organisasjonsstruktur.NIBR-rapport: 2011:22

63Bydelen er organisert etter en tonivå-modell med resultatenheter(jf Figur 3.1 på forrige side). September 2009 gjennomførtebydelen en omorganisering som innebar at antall resultatenheterble redusert fra elleve til åtte. Boligkontoret, som tidligere lå underSosialtjenesten, ble flyttet inn under Søknadskontoret. Et annetgrep som ble gjort, relevant i denne sammenheng, var atkontraktsforvaltningen 34 ble samlet og lagt inn underBoligkontoret.3.4 Nærmere om det boligsosiale arbeidetHovedvekten av bydelens boligsosiale arbeid er lagt til resultatenhetene:Sosialtjenesten, Søknadskontoret og Oppfølgertjenesten.Sosialtjenesten har ansvaret for økonomisk rådgivning, bistandknyttet til boligvirkemidlene, oppfølging knyttet til rus og tjenesterknyttet til lov om sosiale tjenester, boligfremskaffelse ogboveiledning til sosialt vanskeligstilte. I tillegg ligger enhetenPsykososialt team inn under sosialtjenesten, med ansvaret for denboligfaglige oppfølgingen av personer med behov knyttet tilpsykiske lidelser.Søknadskontoret har gjennom Boligkontoret, oversikt over dekommunale boligene, samt vedtaksfullmakt til å tildele disse –eventuelt med en vilkårsavtale, det vil si et krav om at boligentildeles brukeren forutsatt at vedkommende sier seg villig til å fåbooppfølging. Videre forvalter boligkontoret de økonomiskeboligvirkemidlene. Arbeid knyttet til personer med særligtilretteleggelse i bolig er også organisert via søknadskontoret.Oppfølgertjenesten har ansvaret for omsorgsboligene og etdagsenter for psykisk utviklingshemmede. Men også andreresultatenheter i tillegg til de ovennevnte, som for eksempelHjemmetjenesten, har en rolle i bydelens boligsosiale arbeid.Bydelen står overfor mange utfordringer i sitt boligsosiale arbeid. Ide neste to underkapitlene redegjør vi nærmere for deutfordringene som i noen eller stor grad gikk igjen i våre34 Det siktes til kontraktene som bydelen har med private utleiere oghusleiekontraktene bydelen inngår med de som bor i kommunal bolig.NIBR-rapport: 2011:22

64informantintervjuer (neste avsnitt) og hvilke muligheter som bletrukket frem av informantene (side 67).3.4.1 Bydelens utfordringerFremleieproblematikkenFremleie er et stort problem i bydel Bjerke og ble trukket frem avflere av informantene, det gjelder særlig for boligsameiene påVeitvet/Sletteløkka og Linderud hvor fremleien i snitt ligger påover 30 prosent (Bydel Bjerke 2011:26; Johannessen og Kvinge2011:7). Det er også grunn til å tro at det her foreligger en delmørketall. Når fremleie utgjør en så høy andel er det problematiskfordi gjennomstrømmingen blir stor 35 og beboerne føler ingentilhørighet til nærmiljøet – det er en risiko for at de nevnteområdene blir «transittområder» hvor folk bor i påvente av at demkal kunne spare seg opp nok kapital til å kjøpe egen bolig(Johannessen og Kvinge 2011:7). At fraflytting er et problem sombydelen ønsker å rette sin innsats mot fremgår tydelig av bydelensBoSo-søknad. Under headingen ’boligsosiale behov ogutfordringer’ er det fem punkter hvorav tre av dem handler om åredusere fraflytting (Bydel Bjerke 2009b).”Alt” er prosjektbasertBydelen har satt i gang flere tiltak i sitt boligsosiale arbeid. Blantannet er det ansatt to booppfølgere, det er ansatt en boligfremskaffersom skal hjelpe folk som trenger hjelp med å skaffeseg bolig, på Veitvet og Sletteløkka jobber bydelen aktivt med åbedre bomiljøet. Til sammen utgjør dette omtrent seks årsverk. Itillegg har bydelen et særskilt prosjekt rettet mot Sinsenveien hvordet er ansatt fire personer. Fellesnevneren for alle disse stillingeneer at alt er finansiert med prosjektmidler (Fylkesmannen,Husbanken, Groruddalsatsingen, byrådsavdelingen for eldre ogsosiale tjenester). Informantene på operativt nivå opplever dettesom problematisk. De uttrykker bekymring for hva som vil skjenår prosjektmidlene tar slutt, da særlig med tanke på det behovetprosjektstillingene dekker. Et annet problem som nevnes er atusikkerhet omkring prosjektenes varighet gjør det vanskelig med35 På Sletteløkka flytter 25 prosent årlig ifølge en informant.NIBR-rapport: 2011:22

65langsiktig planlegging – en tvinges til å jobbe og planlegge ut i fraen kort prosjekthorisont.Et annet problem er at det er stor fare for at den kompetansen deprosjektansatte bygger seg opp gjennom sitt arbeid vil ”forsvinne”når prosjektmidlene tar slutt. Når så mye av arbeidet gjøresgjennom prosjektstillinger blir det ekstra viktig å sikre atkompetansen og kunnskapen spres blant de ansatte og forankres iorganisasjonen. Et mer overordnet poeng er at gode grunner talerfor å holde antallet prosjektstillinger på et lavt nivå.Useriøse private utleiereOpphopning av (bolig)sosiale problemer har vært en storutfordring de seneste årene i bydel Bjerke (Asplan Viak 2009;Bydel Bjerke 2011; Oslostatistikken 2008). En viktig årsak til detteer Fredensborg eiendomsselskap og selskapets ti blokker iSinsenveien 56-74 bestående av 474 leiligheter til utleie. I 2006bodde det 22 sosialhjelpsmottakere der, tre år senere var tallet økttil 300 personer (Tangvald-Pedersen 2010). Det hjalp ikke atbydelen sluttet å sende folk i bydelen som trengte bolig tilSinsenveien, fordi andre bydeler fortsatte. Resultatet var (og er) envoldsom opphopning av sosiale problemer innenfor et lite område(Asplan Viak 2009; Bydel Bjerke 2011). Mye negativ medieomtalevåren 2010 og press fra bydelsadministrasjon og -utvalg gjorde atByrådet i sommer sendte ut en oppfordring om at det ikke skalsendes flere sosialklienter til Sinsenveien. Videre ga byrådet v/ESTsærskilte midler til et boligsosialt prosjekt som skulle ha et særligfokus på Sinsenveien, fire prosjektstillinger ble opprettet. Målet erat beboerne i Sinsenveien skal hjelpes til bedre boligtilbud.Prosjektarbeiderne skal aktivt bistå barnefamiliene og andrevanskeligstilte med å fremskaffe alternative bo tilbud. Prosjektetskal drive tett sosialfaglig oppfølging av enkeltbrukere ogigangsette aktuelle tiltak knyttet til bolig, booppfølging ogaktivisering.Tilfelle Sinsenveien illustrerer godt noe som er et problem for flereav Groruddalsbydelene (særlig Stovner): store private utleiere somgjennom sin utleievirksomhet skaper stor opphopning av sosialeproblemer. En informant sa det slik:Dilemmaet er at de utleierne som synes at det er greit åta imot leietakere med all salgs problemer egentlig ikkeNIBR-rapport: 2011:22

66bør gjøre det, mens de som burde gjøre det ikke gjørdet.Et annet problem ved dette som ble trukket frem av en informantpå strategisk nivå var at kommunens kriteriesystem gir noeneffekter ved flytting som gjør det økonomiske planleggingsarbeidetvanskelig. Økt økonomisk støtte til bydelen slår først inn året etterflytting, og for å få den støtten må bydelen dokumentere at det ertilflytting av sosialhjelpsmottakere som er den faktiske årsaken –noe som oppleves som en ressurskrevende jobb.Ytre forholds betydningMed ytre forhold menes faktorer som virker inn på det boligsosialefeltet og samtidig ligger helt, eller i stor grad, utenfor bydelenskontroll – det vil si, bydelen har ingen eller liten mulighet til å endredisse forholdene. Flere ytre forhold og deres negative innvirkningpå det boligsosiale feltet var gjengangere i informantintervjuene.To forhold er allerede nevnt: en lite nyansert boligmasse og mangelpå kommunale boliger (jf 3.2.2).Informantene pekte også på andre ytre forhold som er av storbetydning for det boligsosiale feltet i bydelen. En av disse var engenerell skepsis blant utleiere overfor sosialklienter og andre i envanskelig situasjon med behov for bolig. En del viser skepsis til åleie ut til innvandrere, og mange utleiere blir skeptiske når de ser atde potensielle leietakerne stiller med depositumsgaranti. Et annetpunkt som flere av informantene trakk frem var utleiemarkedet oghvordan konjunktursvingninger på leiemarkedet har storinnvirkning for bydelens boligsosiale arbeid. I forlengelsen av dettepekte to av informantene også på endringen av Burettslagslova fra2008 som gir borettslaget hjemmel til å kreve fravikelse av beboer,som i praksis har gjort det enklere for borettslag og kaste utbeboere i kommunale boliger (jf Burettslagslova § 5-23 36 ). Et sistepunkt av ytre forhold som ble nevnt var støyen fraTrondhjemsveien og mangelen på støyreduserende tiltak. Det ernoe som har stor innvirkning på bomiljøet samtidig som det liggerutenfor bydelens ansvarsområde.36 § 5-23 sier at dersom andelseieren oppfører seg: ”slik at det er fare forøydelegging eller vesentleg forringing av eigedommen, eller slik at det er tilalvorleg plage eller sjenanse for andre brukarar i eigedommen, kan laget krevjefråviking frå bustaden etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.”NIBR-rapport: 2011:22

67De ytre forholds betydning drøftes mer inngående i kapittel 6,herunder om markedets betydning kapittel 6.3.3.4.2 MuligheterDet er hevet over tvil at bydelene, inkludert bydel Bjerke, ståroverfor store utfordringer i sitt boligsosiale arbeid. Utfordringenevar også et tilbakevendende tema i våre møter med informantene.Men det ble også snakket om muligheter. Her vil vi nevne tokonkrete ting. En tredje ting som ble trukket frem i positiveordelag var de som jobbet med booppfølging. Dette utdypes ikkevidere i dette kapitlet da det er behørig beskrevet i bydelskapitletom Alna og Grorud. I kapittel 6 og 7 vil vi gjennom en drøftingpeke på hvilke mer generelle muligheter bydelene har i detboligsosiale arbeidet.Et punkt som ble trukket frem var å omdisponere eksisterendeboligmasse. Et konkret eksempel på dette er omleggingen avVeitvetLinderud eldresenter, som den første januar i år ble omgjorttil et nærmiljøsenter med tilbud og aktiviteter til et brederepublikum. En viktig grunn til dette var at andelen over 70 år påVeitvet har gått kraftig ned det siste tiåret og behovet foreldresenter er ikke lenger det samme. Som vist i kapittel 3.2.1 hardet skjedd et generasjonsskifte i bydelen, noe som gir en endring ibefolkningens (bolig)behov. Omdisponering av eksisterendeboligmasse kan være en kostnadseffektiv måte å skape et bedresamsvar mellom boligmassen og befolkningens behov.Forutsetningen er naturligvis at bydelen sitter på boligmasse somer ”utdatert” i forhold til befolkningens behov, slik tilfelle i en vissforstand var med VeitvetLinderud senter.De pågående byggeplanene på Økern hvor det snakkes om ca5.000 nye boliger kan i prinsippet representere både en mulighetog en utfordring. Mulighet i den forstand at 5.000 nye boliger iteorien kan gjøre mye med de overordnede boligsosialeutfordringene bydelen står overfor (les: få kommunale boliger, ogen lite nyansert boligmasse). Helt konkret kunne x antallkommunale boliger i form av ettromsleiligheter og storefireromsleiligheter gi en bedre sammensetning av boligmassengenerelt og boliger for vanskeligstilte spesielt (se også 7.1).Samtidig er det slik at det politiske ansvaret for reguleringen avØkern-området ligger til bystyre og byrådet. Det kan derfor væreNIBR-rapport: 2011:22

68en utfordring for bydelen å vinne frem med sitt syn overfor detpolitiske lederskapet i Oslo, og en av lokalpolitikerne vi snakketmed omtalte også utbyggingsplanene som en kjempeutfordring(se også 6.3.3). På den annen side viser tilfelle Sinsenveien (se3.4.1) at press og lobbying over tid overfor bystyre og byråd kan giresultater.3.5 SamarbeidHvordan fungerer samarbeidet mellom de ulike instansene internt ibydelen, mellom bydelen og andre instanser og på hvilke områderog med hvem bør det etableres samarbeid, eventuelt videreutvikleeksisterende samarbeid?Å gi uttømmende svar til disse omfattende spørsmålene, i den graddet er mulig, lar seg ikke gjøre innenfor rammene av detteprosjektet. Det vi derimot kan si noe om er hvordan informanteneopplever at eksisterende samarbeid fungerer og på hvilke områderog med hvem de mener det bør etableres samarbeid. Vårevurderinger knyttet til dette drøftes også i kapittel 6.5.3.5.1 Internt i bydelenBydelen har opprettet Bomiljøforum som er ment å være etsamlingspunkt for ulike aktører hvor siktemålet er å finne måter åfå til praktisk samarbeid på tvers av enheter og sektorer. De møtesomtrent en gang i måneden, og der møter: Boligkontoret, booppfølgerne,boligfremskafferen, Sosialtjenesten, Leieboerforeningen,Obos, uteteamet og nærmiljøarbeiderne på Veitvet-Sletteløkka.Informantene vi har snakket med er godt fornøyd med forumet,men det etterlyses en form for fullmakt til de som møter i forumet.Det ville gjort forumet mer handlekraftig med tanke på å finne degode løsningene.Da intervjuene ble gjennomført var det gått nesten to år sidenbydelens omorganisering hvor blant annet Boligkontoret ble flyttetut av Sosialtjenesten og over til Søknadskontoret. Informantene påstrategisk nivå virket ikke å ha noe særlig å utsette på organisasjonsendringen.På operativt nivå peker oppfatningene mer inegativ retning. Blant dem er erfaringen at det var enklere før fordidet da var lettere å innhente informasjon på tvers mellomNIBR-rapport: 2011:22

69Boligkontoret og de andre enhetene i Sosialtjenesten, avstandenhar blitt lenger. I 2010 opprettet Boligkontoret et eget publikumsmottakhvor brukere kan få direkte kontakt med en saksbehandleri åpningstiden. Her gis det veiledning og hjelp til bl.a. å fylle utsøknader. Det muliggjør en mer effektiv saksbehandling forBoligkontoret. Videre har det, ifølge Boligkontoret, medført enpositiv respons både fra sosialtjenesten, som ser dette som enavlastning og fra publikum som føler det som en stor hjelp.Sammenlignet med intet publikumsmottak er det ikke rart ompublikum føler dette er en stor hjelp. Hvorvidt publikum synesdagens ordning fungerer bedre enn hvordan det var førorganisasjonsendringen er det vanskelig for oss å si noe om, og detvar heller ingen av informantene som ga noen antydninger i denene eller andre retningen.På bakgrunn av intervjuene er vårt inntrykk at boligfremskafferenog boligkontoret har et nært og avklart samarbeid. De som fåravslag hos Boligkontoret henvises til saksbehandler i Sosialtjenestensom igjen henviser til boligfremskafferen. Ved hjelp av etelektronisk system – Oskar – kan boligkontoret sjekke om de somsøker om kommunal bolig allerede har vært i kontakt medboligfremskafferen. Søkere som har takket nei til et tilbud fraboligfremskafferen vil i utgangspunktet også få avslag hosBoligkontoret.Den fysiske infrastrukturen og IT-systemer er ytre rammebetingelsersom har betydning for hvor godt samarbeid fungerer.Et moment, i negativ retning, som ble nevnt i intervjuene varmangelen av en felles IT-løsning for boligforvaltningen. Etter detvi har forstått så har Boligkontoret i dag et manuelt behandlingssystemog det er manuelle rutiner for dialogen med BBY (tingligger i excel-ark etc.). Det er langt fra ideelt, men vi har forståttdet som at HEV har under utvikling et nytt saksbehandlingsverktøyfor kommunale boliger (BIT-prosjektet). Målet er at detteogså skal være et verktøy til forvaltning av innleide boliger.Prosjektet er ventet ferdigstilt i 2013.3.5.2 GroruddalenSykehussektor-inndelingen legger en begrensning på mulighetenetil bydelen for å samarbeide med de andre bydelene i Groruddalen.Bydel Bjerke tilhører Ullevål universitetssykehus, mens de treNIBR-rapport: 2011:22

70andre bydelene tilhører Ahus i Akershus. Av denne grunn såsamarbeider bydelen med St. Hanshaugen og Nordre Aker(tilhører Oslo Universitetsykehus) på de tingene som faller innunder ”sykehussektoren”, herunder rus og psykiatri.Boliger til folk med spesielle problemer, særlig rusproblematikk,nevnes av informanter både på operativt, strategisk og politisk nivåsom noe det kunne være aktuelt å samarbeide med de andrebydelene i Groruddalen om. Sett i lys av forrige avsnittet kan enkanskje lure på om et slikt samarbeid er aktuelt. Bydelensadministrative ledelse er tydelig på at den ikke ser på dette som noehinder for å samarbeide med de andre bydelene i Groruddalen,Rusmiddeletaten, BBY og OBY om spesialiserte boformer selv omman vil bruke ulike sykehus ved en eventuell innleggelse. Ledelsenpeker på at det er et behov for differensierte boformer fordi det ermange vanskeligstilte i uegnet bolig, for eksempel kan det væreinteressant å samarbeide om Flexbo-prosjekter. Videre vises det tilde gode samarbeidsrelasjoner som er etablert gjennomGroruddalsatsingen og at Samhandlingsreformens inntreden (fra1.1.2012) vil medføre at helseforetakene vil sentralisere ogspesialisere seg mot rene behandlingsoppgaver og overlate tilkommunen/bydelen å sørge for bolig og oppfølging i bolig.Bydelen er for tiden i gang med utredninger av bygg og tomter ibydelen og ønsker å se utviklingen av boformene i sammenhengover bydelsgrenser.Flere av informantene på operativt nivå trekker frem viktighetenav at bydelene samarbeider om booppfølging og boligfremskaffing.Dels er de som jobber med dette ganske alene, og da oppleves etfaglig nettverk som noe som vil være nyttig både i et læringsøyemed(kompetanseutveksling) og i et integrerings-/tilhørighetsøyemed (erfaringsutveksling, debriefing m.v.).Boligfremskafferne har startet med månedlige møter, noe somoppleves som veldig nyttig. En informant foreslår å ha et felleskontor for booppfølgerne og boligfremskafferne i Groruddalen.Det for å løse noe av problemet med at boligfremskafferne ”går ihverandres beite”. Om et slikt kontor bør opprettes overlater vi tilkommunen og bydelene selv å vurdere. Men vi argumenterer idenne analysen for at booppfølgingstjenesten bør videreutviklesfaglig og at det arbeidet bør ha en forankring sentralt i kommunen,for eksempel hos HEV (se også 6.4.2).NIBR-rapport: 2011:22

713.5.3 Oslo kommune og andreHvor mye kontakt de forskjellige avdelingene og enhetene ibydelen har med kommunen sentralt, herunder kommunale etaterog foretak varierer.Med unntak av Boligbygg KF (BBY) var det begrenset hvainformantene hadde å si om samarbeid med eksterne aktører –med et par unntak.Samarbeidet med DPS ble trukket frem som positivt ogvelfungerende. Bydelen fikk nytt DPS i januar og dette samarbeidetoppleves så langt som bedre og mer velfungerende ennsamarbeidet med gamle DPS.Sosialtjenesten etterlyser et ukentlig møtepunkt med Ullevålsykehus, en form for prioriteringsmøte hvor aktuelle inn- ogutskrivinger diskuteres og gjennomgås.Når det gjelder BBY har informantene på strategisk nivå ihovedsak et negativt inntrykk. Det uttrykkes en oppgitthet overmanglende engasjement og langdryge prosesser. En meroverordnet kritikk går på at bydelen opplever at dagensorganisering med en bestiller utfører modell ikke fungerer godt,rapporteringslinjene er for lange og komplekse.På operativt nivå er det mer begrenset med kontaktpunkter tilBBY. Bydelen har formalisert en rutine med BBY når det gjelderklagesaker på beboere i BBYs boliger: Boligkontoret orienteres omalle klagsaker BBY får og vurderer i det enkelte tilfelle hvorvidtbooppfølgeren bør trekkes inn for å gi bistand i den oppståttekonflikten. Dette har vi inntrykk av at fungerer per i dag.3.5.4 Bydelspolitikk, ikke partipolitikkFor det lokalpolitiske nivået ble representant for både posisjon ogopposisjon intervjuet. Et interessant funn i seg selv er at likheten ideres formuleringer og svar var heller regelen enn unntaket.Bydelsutvalgets (BU) reelle handlingsrom i bydelens boligsosialearbeid oppfattes som svært begrenset. Det er først og fremst iprioriteringsspørsmål – hva som skal gjøres først og sist –informantene opplever at BU har gjennomslagskraft. Videre synesde diskusjonene innad i BU har et konsensuspreg, de er stort settNIBR-rapport: 2011:22

72enige. Noe av forklaringen til det kan være deres begrensedehandlingsrom – hadde BU hatt større handlingsrom er det grunntil å tro at diskusjonene ville vært mer kjennetegnet av konflikt ennhva som er tilfelle i dag. Et interessant moment er at informantene,på spørsmål om hva som veide tyngst hvis det var motstridmellom partiet og bydelen i synet på en lokalsak, var at de beggesvarte at bydelslojaliteten ville veie tyngst. En av politikernebegrunnet det med at: Som BU-politiker er du ombudsmann for de sombor i bydelen.3.6 Oppsummering og veien videreHvor går så veien videre for bydelen, gjennom det boligsosialeutviklingsprogrammet (Boso), og det boligsosiale arbeidet mergenerelt? Hva bør en jobbe med innenfor de hovedområdene somer oppgitt i kravspesifikasjonen til foranalysen? Her vil vi gi noenforeløpige oppsummerende betraktninger om dette i lys avbydelsgjennomgangen. De fem hovedområdene drøftes merinngående i kapittel 6 og 7.Generelt virket informantene positive til bydelens deltakelse iBoso. Men hvilke forventninger informantene hadde til Bosovarierte noe. Variasjonen skyldtes først og fremst variasjon ikunnskap om hva Boso var for noe. Flere, særlig på operativt nivå,hadde svært begrenset kjennskap til Boso. Her kan det være verdtå nevne at intervjuene i Bjerke ble gjennomført før sommeren.Videre er det ikke grunn til å forvente at alle på operativt nivåhadde god kjennskap til Boso da intervjuene ble gjennomført.Samtidig tror vi det er viktig at programmet forankres nedover iorganisasjonen, og at bydelen derfor prioriterer informasjonstiltakinternt i organisasjonen i programmets startfase.Fra strategisk nivå var det et håp om at bydelene gjennom Bosoprogrammetkunne få til en bedre dialog med de kommunaleforetakene, herunder BBY og OBY. Tanken om å ha enreferansegruppe for BoSo hvor de kommunale foretakene ogsentrale etater (fortrinnsvis Rusmiddeletaten og HEV) varrepresentert ble sett på som et godt forslag. Det ble også uttrykt enviss utålmodighet med tanke på å ”rekke” neste års budsjett, at detderfor er viktig at en ikke bruker for lang tid på analyse i startfasenav Boso-programmet.NIBR-rapport: 2011:22

73Foranalysen gir klar støtte til påstanden om at bydelen har for fåkommunale boliger og store utfordringer knyttet til å skaffe egnedeboliger til de som ikke kan bosettes i ordinære boliger (hentet frakravspesifikasjonen, jf kapittel 3.1). Bydelen har en svært lav andelkommunale boliger i forhold til antallet husstander og samtidigsom søknadspågangen var svært stor. Det indikerer et betydeligmisforhold mellom hva bydelen kan tilby av kommunale boliger ogdet faktiske behovet. Dette gjelder særlig ettromsleiligheter –bydelen har per i dag 14 stykk og i 2009 registrerte bydelen 102enslige som var uten eid eller leid bolig – og husstander som erstore nok til å huse grupper på 7-8 personer. Hvis befolkningsvekstenfortsetter å øke, og flyttemønstrene holder seg stabile erdet grunn til å tro at behovet vil vokse, ikke minke, de kommendeårene.Som kapitlet har vist er det flere ytre forhold som gjør bydelensboligsosiale arbeid svært krevende: få kommunale boliger, litenyansert boligmasse, fremleieproblematikken, useriøse privateutleiere som skaper fortetting av sosiale problemer, negativeholdninger blant utleiere som gjør det vanskelig for bydelen åfremskaffe boliger på det private leiemarkedet. Det ovennevntekan i en viss forstand ses på som de ytre rammebetingelsene – detsom setter rammene for bydelens handlingsrom og hva den rentfaktisk kan oppnå (se også kapittel 6). Dette er rammebetingelsersom virker inn på bydelens handlingsrom, og som viser at debeslutninger som fattes i kommunen sentralt ved bystyre og byrådog de kommunale foretak og etater har stor betydning for detboligsosiale feltet og hva bydelen kan iverksette av tiltak. Bosoprogrammetkan fungere som et forum hvor bydelen (og de andreGroruddalsbydelene) og kommunen kan diskutere hvordan deneksisterende kommunale eiendomsmassen skal utvikles. Arbeidetbør etter vår vurdering ha som mål å jobbe proaktivt (hvordan børbefolkningssammensetning være i bydelen, regionen ogkommunen), ikke bare reaktivt (hvilke boligbehov har dagensbefolkning).Hvordan skal bydelen fremskaffe flere og mer egnede boliger medog uten tjenester spør bydelen i kravspesifikasjonen.Boligfremskafferne spiller her en viktig rolle, og er et fagområdesom, etter vår oppfatning, bør videreutvikles. Vårt inntrykk er atboligfremskafferne per i dag i en viss forstand er overlatt til segselv. Å integrere funksjonen i resten av organisasjonen, sikre atNIBR-rapport: 2011:22

74kunnskapen og kompetansen som ”sitter i hodene” forblir ibydelen og en videreutvikling av fagområde tror vi vil værefornuftig. Et annet mulig innsatsområde er å vurdere om bydelen ifellesskap med de andre bydelene skal etablere noen boliger for despesielt vanskeligstilte.Booppfølging er en viktig innsatsfaktor for å stabilisere bomiljøet iutsatte områder. Fagområdet bør videreutvikles, og her tror vikommunen sentralt bør trekkes inn. Gjennom Groruddalsatsingenhar bydelene, inkludert Bjerke bydel, opparbeidet seg kompetanseog kunnskap om konkrete nærmiljøtiltak i utsatte områder. Disseerfaringene og den kunnskapen bør trekkes inn i bosoprogrammet.Disse punkter diskuteres nærmere i kapittel 6 og 7 (sesærlig 6.4, 7.3 og 7.4).Når det gjelder de boligøkonomiske virkemidlene mener vi detville være fordelaktig om startlån og tilskudd til kjøp av boligkunne benyttes på tvers av kommunegrensene. På den måtenkunne bydelen jobbe strategisk ved å forsøke å hjelpe folk til åkjøpe bolig i randkommunene, og på den måten få en størrespredning av de vanskeligstilte. En slik ordning er ikke problemfriog er uansett ikke opp til bydelen å avgjøre. Dette tas opp igjen ikapittel 7.2. I lys av bydelenes noe varierende bruk av deboligøkonomiske virkemidlene tror vi det kan være fornuftig ombydelene jobber for å få en mer felles praksis i tildelingen av deboligøkonomiske virkemidlene gjennom erfaringsutveksling, foreksempel i Boso-programmet (se også kapittel 6.6 og 7.2).Til slutt vil vi bemerke viktigheten av at boligkontoret og Nav haret nært og godt samarbeid. Dette blir særlig viktig nårboligkontoret, etter omorganiseringen, nå ligger utenfor Nav.NIBR-rapport: 2011:22

754 Grorud4.1 InnledningKravspesifikasjonen til foranalysen listet opp fem hovedområdersom foranalysen skulle analysere. Videre ga bydelene noenunderpunkter innenfor tre av de fem hovedområdene som deønsket å få belyst. Bydel Grorud la vekt på følgende hovedområderog underpunkter:Egnede boliger for vanskeligstilteBydel Grorud har nær 600 kommunale boliger med beboere somhar ulike utfordringer og behov.− Hvordan forvalter Bydel Grorud de kommunale boligene?− Er det en sammenheng mellom tildeling av kommunal boligog opphopningsproblematikk og bør og kan bydelen økegjennomstrømmingen i de kommunale boligene?Tilgjengelige boligvirkemidler (herunder økonomiske boligvirkemidler)Bydel Grorud har identifisert at levekårsutfordringene i bydelen erkonsentrert om bestemte geografiske områder.− Hvordan kan Bydel Grorud benytte de boligøkonomiskevirkemidlene mer strategisk og med sikte på å bedrekvaliteten på bo- og nærmiljøene i de mest levekårsutsatteområdene?Kompetanse, læring og utvikling og ny kunnskap på feltetDe boligsosiale virkemidlene er organisert i ulike avdelinger ogtjenester i Bydel Grorud.NIBR-rapport: 2011:22

76− Hvilket potensial er det for å arbeide mer helhetlig ogkoordinert med vanskeligtilte på boligmarkedet i BydelGrorud?I det følgende gis en beskrivelse av bydelens befolkningssammensetningog boligmasse (4.2) og bydelens overordnedeorganisering (4.3). Videre gis en nærmere beskrivelse av bydelensboligsosiale arbeid (4.4) med fokus på hvilke utfordringer bydelenstår overfor og hvilke muligheter bydelen har. Dernest ser vi pådagens samarbeidsrelasjoner internt i bydelen, med de andreGroruddalsbydelene og kommunen sentralt (4.5). Avslutningsvistrekker vi frem noen hovedpunkter fra gjennomgangen, gir en kortdrøfting av noen av punktene fra kravspesifikasjonen (gjengittover) og ser fremover mot bydelens deltakelse i BoSo (4.6). Enmer utførlig drøfting av de fem hovedområdene for foranalysen gisi kapittel 6 og 7.Beskrivelsene av bydelens befolkningssammensetning ogboligmasse baserer seg på det tallmaterialet som vi har hentet inn,samt det som kom ut av bydelens egen kartlegging når de lagdeBoligsosial handlingsplan. Beskrivelsene av bydelens boligsosialearbeid, inkludert samarbeid med andre, baserer seg i hovedsak påintervjuer med nøkkelinformanter, men også dokumentasjoninnhentet fra skriftlige kilder. Vi intervjuet representanter forstrategisk og operativt nivå, totalt ni personer. Intervjuene ble gjorti slutten av august over to dager.4.2 Befolkningssammensetning og boligmasse4.2.1 BefolkningssammensetningDemografiBydel Grorud har 26 291 innbyggere (per 1.1.2011) fordelt på 12589 privathusholdninger. Andelen familiehusholdninger (definertsom fire personer eller mer) er vel fem prosentpoeng høyere ennOslo-gjennomsnittet (jf tabellene 1 og 2 og figur 7, Vedlegg 1).Innvandrere og personer født i Norge med to innvandrerforeldreutgjør 42 prosent av befolkningen som er godt over Oslogjennomsnittetpå 28 prosent. Forskjellen er klart størst forgruppen under 16 år hvor innvandrerne utgjør over halvparten avNIBR-rapport: 2011:22

77befolkningen i bydel Grorud (jf tabell 4, Vedlegg 1). Økningen iantall innvandrere har vært markant det siste tiåret, særlig gjelderdet for gruppen ikke-vestlige innvandrere som i perioden 1997-2007 hadde en befolkningsvekst på 124 prosent (Oslostatistikken2008:38). Vekstraten for innvandrerbefolkningen har vært relativtstabil det siste tiåret (Bydel Grorud 2010:4).Sosioøkonomiske forholdBydelen skårer dårligere enn Oslo-gjennomsnittet på allesosioøkonomiske indikatorer som Oslo-statistikken anvender.Videre ligger bydelen likt eller dårligere enn gjennomsnittet iGroruddalen (Oslostatistikken 2008:46). Bydelen skårer dårligst avalle Groruddalsbydelene på ”andelen bosatte berørt av sosialhjelp,hovedperson pluss familie”, hvor bydelen har en andel på 8,8prosent, som er betydelig høyere enn Oslo-gjennomsnittet på 5,4prosent (jf tabell 7, Vedlegg 1).Når det gjelder sysselsetting ligger bydelen litt lavere enn byengenerelt, yrkesfrekvensen er ca tre prosentpoeng lavere enn Oslogjennomsnittetuavhengig av kjønn, mens andelen helt arbeidsledigeller på tiltak er noe høyere i Grorud (8,6 prosent) enn Oslogjennomsnittet(5,9 prosent)(jf figur 9 og 10, Vedlegg 1).Sammenligner en med Oslo-gjennomsnittet har sysselsettingenvært høyere blant innvandrerne på Grorud, mens den har værtlavere for nordmenn på Grorud de seneste årene (Bydel Grorud2010:10). Også langs utdanningsdimensjonen skårer bydelen dårlig,andelen med høyere utdanning er mye lavere enn for Oslogjennomsnittet.Største forskjellen er blant nordmenn: i bydelGrorud er andelen nordmenn med høyere utdanning 23 prosent,som tilsvarer halvparten av Oslo-gjennomsnittet (jf figur 11,Vedlegg 1).4.2.2 BoligmassenBydel Grorud har 601 kommunale boliger hvorav 523 er eid, mensde resterende er innleid (Kostra). Disse ligger spredt rundt i helebydelen, men med en fortetting rundt Romsås senter, Ammerudliaborettslag på Ammerud og Trondheimsveien 387 på Kalbakken.Bydelens boligmasse mer generelt er preget av mye blokkbebyggelse– ser en på delbydelsnivå er konsentrasjonen av blokkbebyggelsehøyest i delbydelene Romsås (tilnærmet hundre prosentNIBR-rapport: 2011:22

78blokkbebyggelse) og Nordtvedt (Guttu m.fl. 2008:30). Sammenlignetmed Oslo-gjennomsnittet har bydelen noen færre privathusholdningermed kun en beboer (ca fire prosentpoeng) ogtilsvarende flere privathusholdninger med fire personer eller flere(ca fire prosentpoeng) (jf figur 7, Vedlegg 1).På trangboddhet skårer bydelen lavere enn gjennomsnittet iGroruddalen, men høyere enn Oslo-gjennomsnittet(Oslostatistikken 2008:34). For bydel Grorud gjeldertrangboddheten først og fremst Romsås, men også noe idelbydelene Grorud, Ammerud og Rødtvet (Guttu m.fl. 2008:38).Bydelens boligsosiale handlingsplan peker på et sammensattboligbehov i bydelen: ”For noen grupper vil det være hensiktsmessigmed en stor grad av integrering i ordinære bomiljø, mensdet for andre grupper vil være hensiktsmessig med meravskjermede bomiljø i fellesskap med andre i tilsvarende gruppe”.Angående bydelens boligmasse var det særlig to ting som gikk igjeni intervjuene:− bydelen har for få kommunale boliger− bydelens boligmasse er for lite differensiert i forhold tilbrukernes boligbehovInformantene peker på flere negative konsekvenser av dette.Bydelen har per i dag 16 boliger til rus og psykiatri som ifølgeinformantene er for lite, bydelen ”tvinges” til å plassere de togruppene (rus og psykiatri) sammen med hverandre og det fortelleshistorier om folk som har klart å slutte med rus for så å begynneigjen etter å ha havnet i en av de 16 nevnte boligene. Et annetproblem er at bydelen ikke har noe sted å akuttplassere folk,dermed ”tvinges” den ut på hospitsmarkedet. Å kun forholde segtil de private døgnovernattingstilbud som kommunen har enkvalitetsavtale med er, ifølge en informant på strategisk nivå,umulig da disse ikke har nok ledige plasser i forhold til bydelensfaktiske behov. Kommunerevisjonens gjennomgang av bruken avprivate døgnovernattingstilbud tidligere i år gir klar støtte tilpåstanden (Kommunerevisjonen 2011). Resultatet er at bydelenblir nødt til å bruke hospitser som er ”svartelista”(Slettholm 2011).NIBR-rapport: 2011:22

794.3 Bydelens organiseringFigur 4.1Bydel Groruds organisasjonsstrukturNIBR-rapport: 2011:22

80Organisasjonskartet på forrige side (jfFigur 4.1) viser hvordanbydelen er organisert. Øverst er bydelsdirektøren som er øversteadministrative leder. Bydelsdirektøren styrer bydelen sammen meden ledergruppe bestående av totalt fem personer. Ved siden av ålede de ulike avdelingene er bydelsdirektøren administrasjonenskontaktpunkt i dialogen mellom administrasjonen ogbydelsutvalget som er det øverste politiske nivået i bydelen.Ledergruppen har ledermøter annenhver uke med avdelingsledernefor de respektive avdelingene, med ett unntak. De tre enhetenelengst til høyre i kartet over – bestiller, NAV kommune ogBarnevern – ledes av hver sin seksjonsleder. Disse rapportererdirekte til bydelsdirektøren og har eget ledermøte medbydelsdirektøren.Avdelingen SON er sentral med tanke på styringen av bydelensdeltakelse i det boligsosiale utviklingsporgrammet, mens enhetenebestiller og NAV kommune, sammen med psykisk helse, er deenhetene som er mest sentrale med tanke på de boligsosialevirkemidlene. Men det er også flere andre enheter medarbeidsoppgaver som på ulikt vis og omfang berører detboligsosiale feltet.4.4 Nærmere om det boligsosiale arbeidetBydelen laget i 2009 en boligsosial handlingsplan for perioden2009-2014. Bydelens ambisjon med handlingsplanen var å fåkartlagt status for bydelens boligsosiale arbeid, utarbeide noenstrategier for hvordan bydelen kan bli bedre, herunder sette opptiltak og mål, få en strategisk tenkning rundt dette og å fåkompetansemidler gjennom søknad til EST om kompetansehevingsmidler.Nå to år senere er status, ifølge bydelen selv, athandlingsplanen i liten grad er blitt fulgt opp som i hovedsakskyldes mangel på midler. 37Avdeling for samfunn og nærmiljø (SON) har hovedansvaret forstyringen av bydelens deltakelse i det boligsosiale utviklingsprogrammetog har sånn sett en viktig funksjon i det boligsosiale37 Et unntak er tiltaket om boliger til personer med psykiske lidelser (punkt5.2.1c i handlingsplanen).NIBR-rapport: 2011:22

81arbeidet. Ledelsen av den bydelsoppnevnte styringsgruppen tilBoso-programmet er lagt til avdelingslederen for SON ogprogramleder-stillingen er også lagt inn under SON.Mange av de sentrale funksjonene i det boligsosiale arbeidet liggerunder NAV kommune. Der finner en boligkontoret som haransvaret for tildeling av kommunale boliger, saksbehandlerne sombehandler søknader om boligøkonomiske (og andre økonomiske)virkemidler, booppfølgerne og boligfremskafferne. Alle dissefunksjonene ligger inn under en og samme avdeling i NAVkommune - Oppfølgingsavdelingen. 38 NAV kommune består av toavdelinger til: Publikumsmottaket og Arbeid og trygd.Bestillerenheten vurderer hvorvidt brukerne skal få den/de tjenestervedkommende har søkt vedtak om, det kan være alt fra barnehageplasstil hjemmetjeneste. I denne sammenheng er det ansvaretfor tildelingen av de kommunale omsorgsboligene som er detsentrale – vedtak fattes normalt på Boligmøte hvor representanter fraNAV kommune og Bestillerenheten møter (se også 4.5.1). Etter atvedtak er fattet går saken til NAV kommune for viderebehandling.Enheten Psykisk helse har ansvaret for psykisk oppfølging overforde beboerne i bydelen som har et slikt behov, per i dag er detsnakk om ca 90 personer. Psykisk oppfølging kan blant annetinnebære individuell oppfølging og samtaler, å stimulere denenkelte til bedringsprosesser, eller gi bistand til å lage struktur ihverdagen. Hva den psykiske oppfølgingen består i vil noen gangergrense over til booppfølging. I tillegg har enheten ansvaret for debemanna boligene på Romsås – per i dag utgjør det 16 personer i16 leiligheter – hvor det er beboere med rus og/ellerpsykiatriproblemer.Bydelen står overfor mange utfordringer i sitt boligsosiale arbeid. Ide neste to underkapitlene redegjør vi nærmere for deutfordringene som i noen eller stor grad gikk igjen i våreinformantintervjuer (neste avsnitt) og hvilke muligheter som bletrukket frem av informantene (side 85).38 Formelt ligger de to boligfremskafferne direkte under seksjonslederen fordide er på prosjektmidler.NIBR-rapport: 2011:22

824.4.1 Bydelens utfordringerBrukerne har (for?) høye forventningerVi snakket med flere som, på ulikt vis, hadde en jobb hvor en delav den bestod i å tildele, eller hjelpe folk med å få seg, bolig. Noesom gikk igjen i intervjuene med disse var at de som søkte ombolig/hjelp til å skaffe bolig, hadde høye krav og forventninger –urimelig høye ifølge våre informanter. Det var ikke uvanlig atbrukerne takket nei fordi boligen etter deres mening ikke vartilfredsstillende. ”Feil” lokalisering er en gjenganger. Ifølgeinformantene ønsker brukerne en bolig i sentrum (særlig gjelderdette enslige) eller i bydelen (ofte barnefamilier), mens en boliglangt fra sentrum eller i en av nabokommunene ikke oppleves sominteressant.Dette vanskeliggjør bydelens arbeid med å skaffe de som trengerdet en bolig Det primære fokuset for bydelen må være om boligener egnet for brukeren(e), og videre ikke gi brukerne falskeforhåpninger. Her er det viktig at boligfremskafferne ogBoligkontoret er samkjørte, og det er videre viktig atsaksbehandlerne på Nav, Bestillerenheten og andre har en godforståelse av hva brukerne som søker om kommunal bolig kanforvente seg. De kan, gjennom sin kontakt med brukerne, i en vissgrad påvirke brukernes forventninger. En informant mente at detlå et forbedringspotensial her.”Selvstendiggjøring”Flere av informantene, både på operativt og strategisk nivå,snakket om at en viktig del av deres arbeid, og bydelensboligsosiale arbeid mer generelt, er å selvstendiggjøre brukerne –forberede og hjelpe dem over i egen bolig. Flere av informantenetrakk frem to forhold som gjør den jobben vanskelig: enudifferensiert boligmasse og lange boligkontrakter.Omsorgstrapp og boligtrapp ble nevnt av flere. For å bruketrappemetaforen: den udifferensierte boligmassen medfører attrappene har for få trinn, mange av trinnene mellom nederste trinn(døgnbemanna boliger) og øverste trinn (egen bolig) mangler per idag. For de fleste beboere i døgnbemanna bolig er en direkteovergang til egen bolig lite sannsynlig. Flere av informantene pektepå behovet for boliger med begrenset bistand som enNIBR-rapport: 2011:22

83nødvendighet for å kunne unngå at denne beboergruppen bliravhengig av kontinuerlig tilgang på bistand. Et annet viktigmoment i forlengelsen av dette er oppfølgingstjenester overfordisse beboerne. Bydelens fire booppfølgere spiller en viktig rolleher, i tillegg til oppfølgingen som gjøres av de enkeltetjenesteenhetene som for eksempel Psykisk helse. En informantoppsummerte poenget på følgende måte:Bolig med 24 timers service skal ikke vare hele livet ut.Vi må bevisstgjøre både beboerne, bopppfølgere ogandre på dette. Det må være målet. Det er en fare forinstitusjonalisering av brukerne, at de bor "fast".Flere informanter både på strategisk og operativt nivå pekte på atkommunens praksis med treårige leiekontrakter for kommunaleboliger er et problem. Begrunnelsen var todelt. Det første gikk påat det er noen beboere som det er knyttet så mye problemer med(for eksempel rus) at bydelen ønsker å flytte på dem. Dagenshusleielov kombinert med de treårige leiekontraktene gjør detsvært vanskelig, noe som informantene pekte på som sværtuheldig. Det andre gikk på at leiekontraktene: kan fungere somhvilepute noen ganger. En del beboere virker tilfreds med å bo ikommunal bolig og det ble pekt på at dagens ordning ikke girdenne beboergruppen noen insentiver for å flytte på seg. Eninformant mente derfor at det burde, i tillegg til kortereleiekontrakter, innføres en maksgrense på botid i kommunal bolig:Problemet er at folk belønnes for å ikke gjøre noe,kommunal bolig er en belønning fordi det er det folkvil ha.Vi er enig i at en må jobbe for å unngå institusjonalisering.Samtidig synes vi at vi her kan ane et noe uheldig perspektiv i synetpå hvilken funksjon den kommunale boligen har for folk.Tematikken tas opp igjen og drøftes i kapittel 6.3.4.ATB-problematikkenATB (tidligere UFB) står for administrativt tildelt bolig ogrefererer til personer som ikke har adressetilhørighet i Oslo, mensom oppholder seg i byen og trenger bopel. Disse blir fordeltmellom bydelene etter fødselsdato. Dette gjør bydelene selv, det vilsi; de henviser til rett bydel som har ansvaret for den aktuellefødselsdatoen.NIBR-rapport: 2011:22

84Den første og den attende er bydel Grorud sine datoer. Men flereav informantene var av den oppfatning at den første i månedenikke er helt som de andre datoene i måneden. Dette ble begrunnetmed at nyankomne flyktninger som mangler papirer, eventuelt ståruten registrert fødselsdato i sine identifikasjonspapirer tidligere bleregistrert med datoen den første januar. En av informantene påstrategisk nivå viste til at bydelen har gjort egne undersøkelser somtyder på at ordningen fører til en skjev fordeling av nyankomneflyktninger mellom bydel Grorud og de andre bydelene. Førstehalvår i år hadde bydelen 46 på døgnovernattingstilbud. Tjue avdisse var født den første, tre var født den attende, mens resten varfødt på de andre datoene. Vi har ikke hatt mulighet til å etterprøvedisse opplysningene, men gitt at tallene er korrekte så kan detindikere en viss sammenheng mellom datoen den første ogomfanget i bydelens bruk av døgnovernattingstilbud. Samtidig erdet slik at nyankomne flyktninger ikke lenger registreres medfødselsdato ”første i første”, jf Forskrift for folkeregistrering § 2-3,tredje avsnitt. Dermed vil den eventuelle negative effekten forbydelen av å ha datoen den første gradvis avta.Ytre forholds betydningMed ytre forhold menes faktorer som virker inn på det boligsosialefeltet og samtidig ligger helt, eller i stor grad, utenfor bydelenskontroll – det vil si, bydelen har ingen eller liten mulighet til å endredisse forholdene. Flere ytre forhold og deres negative innvirkningpå det boligsosiale feltet var gjengangere i informantintervjuene.To forhold er allerede nevnt: en lite nyansert boligmasse og mangelpå kommunale boliger (jf 4.2.2). Informantene pekte også på andreforhold som er av avgjørende betydning. En av disse var engenerell skepsis blant utleiere til sosialklienter og andre i envanskelig situasjon med behov for bolig. En del viser skepsis til åleie ut til innvandrere, og mange utleiere blir skeptiske når de ser atde potensielle leietakerne stiller med depositumsgaranti. Et annetpunkt som mange trakk frem var boligmarkedet. Lave boligpriser iflere områder av bydelen skaper fortetting av sosiale problemer,noe som gir bydelen store utfordringer. De ytre forholds betydningdrøftes mer inngående i kapittel 6, herunder om markedetsbetydning kapittel 6.3.NIBR-rapport: 2011:22

854.4.2 MuligheterNoe som går igjen i intervjuene, og som også var et inntrykk vi sattigjen med etter dialogkonferansen, er at informantene synes det ervanskeligere å peke på muligheter som bydelene har sammenlignetmed hvilke utfordringer bydelen har. Det er ikke så rart ettersomutfordringene er noe som ”er der”, mens eventuelle muligheter ernoe som ”kunne vært”. En annen forklaring er at det begrensedehandlingsrommet som bydelene faktisk har, sammenlignet med foreksempel en middels stor norsk kommune, gjør det vanskelig åpeke på konkrete muligheter.Når det er sagt så var det to ting som mange av informantenenevnte. Det var booppfølging og boligfremskaffing, særligførstnevnte ble trukket frem som en viktig og nyttig ressurs avmange.Booppfølgerne: portåpnerne til systemetBydel Grorud har vært i front i å utvikle booppfølging som et egetfagområde og en del av bydelens tjenestetilbud. Bydelen har siden2007 hatt fire personer ansatt som booppfølgere, de første treårene var det finansiert på prosjektmidler, siden er det finansiertmed ordinære budsjettmidler. I 2010 ble tjenesten utvidet ved atbydelen, vha prosjektmidler fra Husbanken og Fylkesmannen,opprettet en egen stilling med ansvar for boligfremskaffingspesielt. I dag utgjør denne tjenesten 1,5 årsverk i bydelen – alt erfinansiert med prosjektmidler. Samlet viser dette at bydelen harsatset aktivt på booppfølging og boligfremskaffing og anser detsom en viktig del av sitt boligsosiale arbeid.Våre informanter er gjennomgående positive til booppfølgernesfunksjon og rolle, og det vises til at de spiller en viktig rolle i detboligsosiale arbeidet. Ting som ble trukket frem var at de avlastersaksbehandlerne på Nav samtidig som at de gjør det enklere forsaksbehandlerne å forstå bakgrunnen for sakene de behandler.Booppfølgerne fungerer som et bindeledd mellom resten avbydelens tjenesteapparat og dets virkemidler/støttefunksjoner påden ene siden og brukerne på den andre. Brukerne er ensammensatt gruppe men en fellesnevner for mange av dem er atdet å fremme sin sak og sine behov overfor bydelen (og andre)oppleves som en stor utfordring, nærmest som en barriere.Årsakene varierer men det kan for eksempel være språkproblemerNIBR-rapport: 2011:22

86eller sosial angst. For disse har booppfølgerne en viktig funksjon –som en informant sa det: ”de fungerer som portåpneren tilsystemet”. På den annen side kan de kvalitetssikre de behovenesom brukerne melder inn til Nav og andre på en bedre måte ennsaksbehandlerne har kapasitet til på grunn av andre presserendeoppgaver. Som en informant sa det: ”de menneskeliggjør søkerne”.I et bydelsinternt notat hvor de beskriver egne arbeidsoppgavernevnes en rekke ulike oppgaver innenfor temaene: Sosialt ogkulturelt, Praktisk, Økonomisk, Juridisk, Koordinering ogsamarbeid, Konflikter i bomiljøet (Bydel Grorud 2009c). Det ermed andre ord snakk om en svært bred oppgaveportefølje –spissformulert så kan det synes som det ikke er den ting som ikkepotensielt kan falle inn under booppfølgernes arbeidsområde.Bydel Grorud har dog gjort en formell avgrensning: for å kunne fåbistand fra booppfølgerne må du ha en sosialsak hos Nav. Tre avbooppfølgerne er sosionom av utdanning, mens den siste harhelsefaglig utdanning med erfaring fra sykehus og hjemmesykepleie.Ved hjelp av midler fra Husbanken har flere av dem tattetterutdanningskurs ved høyskoleinstitusjoner 39 , samt noen kurs iregi av HEV.Boligfremskaffing: booppfølgerens ”lillebror”Mye av booppfølgernes tid gikk tidligere til å bistå folk som trengteen bolig. Det er et tid- og ressurskrevende arbeid. I løpet av 2010lyktes bydelen med å få prosjektmidler til en stilling medboligfremskaffing som et særskilt ansvarsområde. Boligfremskafferneutgjør i dag et og et halvt årsverk, alt er finansiert medprosjektmidler. Boligfremskafferne oppleves av informantene somen god ressurs i det boligsosiale arbeidet. Å bistå brukerne med åskaffe seg bolig er en del av sosialkonsulentene på NAV sinoppgaveportefølje. Men ifølge dem vi har snakket med, er det enoppgave de følger opp i liten grad. Det er ikke på grunn avmanglende vilje, men på grunn av mangel på ledig tid. Flere avinformantene viste til at boligfremskaffing er en krevende oppgavesom tar mye tid. Dette har sammenheng med at det er mange somhar et stort behov for hjelp med å skaffe seg en bolig. Derfor har39 Alle har fullført kurset ”Boligsosialt arbeid – rus og psykiatri”, tre har tattkurset ”Kommunal boligpolitikk” – alt med støtte fra Husbanken. To tar fortiden en master i Sosialt arbeid. En har fullført videreutdanningen innenrusfeltet, MARTA, samt tatt et kurs i empowerment.NIBR-rapport: 2011:22

87boligfremskafferne, ifølge informantene, en klart avlastendefunksjon for sosialkonsulentene. Et annet poeng som ble trukketfrem av en informant på strategisk nivå var at bydelensboligfremskaffere besatt en kompetanse bydelen tidligere harsavnet: eiendomsmeglerkompetanse. Boligfremskafferne startetopp et kurs i fjor vinter, i samarbeid med booppfølgerne, kaltBoligskolen. Kurset er ment å være et lavterskeltilbud og skal gikursdeltakerne råd og tips om hvordan en går frem for å skaffe segbolig og hvordan en bor i en bolig.4.5 SamarbeidHvordan fungerer samarbeidet mellom de ulike instansene internt ibydelen, mellom bydelen og andre instanser og på hvilke områderog med hvem bør det etableres samarbeid, eventuelt videreutvikleeksisterende samarbeid?Å gi uttømmende svar til disse omfattende spørsmålene, i den graddet er mulig, lar seg ikke gjøre innenfor rammene av detteprosjektet. Det vi derimot kan si noe om er hvordan informanteneopplever at eksisterende samarbeid fungerer og på hvilke områderog med hvem de mener det bør etableres samarbeid. Våre overordnedevurderinger knyttet til dette drøftes nærmere i kapittelseks.4.5.1 Internt i bydelenDet overordnede inntrykket er at informantene opplever atsamarbeidet internt i bydelen stort sett fungerer godt.På strategisk nivå er det flere faste møtepunkter, bydelsdirektørensledermøter er allerede nevnt (jf 4.3), i tillegg kommer blant annetfaste møter mellom Bestillerenheten og henholdsvis NAVkommunal (også kalt Boligmøte) og Avdeling for velferd og sosialetjenester.Boligmøte holdes annenhver uke og der fattes det vedtak omtildeling av omsorgsboliger. Der møtes lederen og saksbehandlerfor Bestillerenheten, leder for NAV kommunal og en fraboligkontoret. Representant for utførersiden innkalles ved behov.NIBR-rapport: 2011:22

88Når vedtak er fattet har NAV kommunal ansvar for den videresaksbehandlingen.Tildeling av kommunale boliger utføres av NAV kommunal vedBoligkontoret. En del som søker på kommunal bolig søkersamtidig om bistand av bydelens boligfremskaffere i håp om åfinne seg en bolig på det private utleiemarkedet. Det er viktig atboligfremskafferne og Boligkontoret er samkjørte overfor søkerne,både for å unngå unødig dobbeltarbeid og for å sikrelikebehandling av søkerne. Vårt inntrykk er at de samarbeider godt.Betydningen av samlokalisering er et generelt poeng som bletrukket frem av mange av informantene. Boligfremskafferne ogbooppfølgerne sitter sammen med saksbehandlerne på NAV,herunder de som tildeler kommunale boliger og de som tildelerboligøkonomiske virkemidler. De sitter på hver sin side med myekunnskap om brukerne som den andre parten opplever å ha godnytte av. Fysisk samlokalisering kan bidra til at en får godkjennskap til hverandre og hverandre sin kompetanse, og viderekan det bidra til å senke terskelen for å spørre om råd/få bistandpå tvers av stillingsfunksjoner/ansvarsområder.Behovsvurdering er en viktig bit av det boligsosiale arbeidet. Hvaslags type bolig trenger den enkelte bruker og/eller hvor myebistand skal bydelen gi vedkommende? Dette er vanskeligespørsmål som krever individuell vurdering og oppfølging, og svaretpå spørsmålet endrer seg ofte over tid. Gjennom intervjuene er detkommet ganske klare signaler om at de på utførersiden burde drasmer inn i prosessene hvor behovsvurdering gjøres og da særlig førdet fattes et vedtak. Utførerne sitter på førstehåndskunnskap ombrukerne og deres behov, noen ganger kan det dreie seg omforhold som er vanskelig å få klart frem skriftlig. Derfor tror vibydelen kan tjene på å vurdere om, og eventuelt hvordan,utførersiden og deres kompetanse kan trekkes inn i større grad nårbehovsvurderingene gjøres.Et annet punkt som en informant trakk frem er at det per i dagikke er noen kontakt mellom boligfremskafferne og henholdsvisPsykisk helse og Bestillerenheten. Det kan tenkes at de tosistnevnte enhetene ”har” personer som trenger bolig og somboligfremskafferne kunne hjulpet. Det ble også uttrykt et ønskeom at booppfølgerne kunne bistå flere segmenter av befolkningen,ikke ”bare” de som har et vedtak på sosialkontoret.NIBR-rapport: 2011:22

89Den fysiske infrastrukturen og IT-systemer er ytre rammebetingelsersom har betydning for hvor godt et samarbeidfungerer. Positive sider ved samlokaliseringen av Boligkontoret,boligfremskafferne, booppfølgerne og de boligøkonomiskevirkemidlene er allerede blitt nevnt.Et annet moment, i negativ retning, som ble trukket frem av et parav informantene på strategisk nivå var ulike datasystem. Det mestkonkrete eksemplet som ble trukket frem var systemene for deboligøkonomiske virkemidlene hvor forvaltningen av Startlångjøres gjennom ett datasystem, mens kommunensboligøkonomiske virkemidler behandles i et annet system. Detoppleves som tungrodd at det ikke er noen link mellom de to ulikesystemene.4.5.2 I GroruddalenFlere av informantene på strategisk nivå melder om etablertesamarbeidslinjer på ledernivå med lederne for tilsvarendeenhet/avdeling i de andre Groruddalsbydelene. Det gjelder NAVkommunal og avdeling for velferd og sosiale tjenester. Dette harresultert i at de tre Groruddalsbydelene som sogner til A-hussykehus har opprettet en dialog seg imellom og de gir fellesuttalelser overfor sykehuset. Dette er et konkret eksempel påsamarbeid mellom bydelene som må antas å være til allesfortjeneste. Samtidig, når det gjelder vurderinger av graden avsamarbeid mellom bydelene, er vi langt på vei enig i en informantsom sa følgende til spørsmålet om muligheter for samarbeid påtvers: ”å avgjøre omfanget av samarbeidet mellom de ulikeunderliggende instansene er en lederoppgave”.Boligfremskafferne i bydelen har etablert dialogmøter medboligfremskaffern(e) i noen andre bydeler, herunder bydelene iGroruddalen. De prøver å holde det på en månedlig basis.Ordningen er relativt nyetablert men boligfremskafferen vi snakketmed tror det vil være en nyttig møteplass, blant annet for å kunneinformere hverandre om useriøse private utleiere, finne noen fellesmetoder og tipse hverandre når en ”sitter på” ledige boliger.Samtidig pekte boligfremskafferen på at de, i en viss forstand, erkonkurrenter på samme marked. Deres primære anliggende er åfinne bolig til ”sine”, og i det arbeidet leter de blant private utleierei hele Oslo, samt randkommunene.NIBR-rapport: 2011:22

90En ting som gikk igjen i intervjuene var at flere av informantenestiller spørsmål ved om det er rimelig å forvente at hver enkeltbydel skal utvikle et fullgodt tilbud til de mest vanskeligstiltebrukerne – personer med rus- og eller psykiatriproblemer,dobbeldiagnose. Selv om det er et lite fåtall av bydelens befolkningdet er snakk om er det å utvikle gode bo- og tjenestetilbud tildenne gruppen en svært ressurs- og kompetansekrevende jobb.Alle informantene på strategisk nivå er samstemte i at detovennevnte er noe det bør være gode muligheter å samarbeide ommed de andre bydelene i Groruddalen da det etter deresoppfatning bør kunne være et ”vinnvinn”-prosjekt til fordel foralle bydelene.Når det gjelder andre aktører ble det påpekt fordelen av å oppretteen god dialog med store eiendomseiere som Thon eiendom, Obosog andre. Til nå har dette vist seg vanskelig da de som regel harstilt seg negative (ting tar tid, ofte ubetalte regninger etc).4.5.3 Oslo kommuneHvor mye kontakt de forskjellige avdelingene og enhetene ibydelen har med kommunen sentralt, herunder kommunale etaterog foretak varierer.Flere av informantene trakk frem kurstilbudene til HEV som godeog at de også fungerte som en god møteplass hvor en traff kollegerfra andre bydeler som en kunne dele erfaringer med. et viktigmoment i denne sammenheng er at flere av de ansatte som jobberinnenfor det boligsosiale feltet i bydelen (og de andre bydelene) erhelt, eller ganske, alene innenfor sitt ansvarsområde. Da er detekstra viktig med møteplasser hvor en kan utveksle erfaringer ognoen ganger bygge opp en felleskapsfølelse.Samarbeidet med Distriktpsykiatrisk senter (DPS) var noe som bletrukket frem av to av informantene som et punkt hvor det var litt åhente. Ingen av dem hadde noen god forklaring på hvorforsamarbeidet med DPS ikke var bedre.Den kommunale aktøren som flest av informantene hadde erfaringmed var Boligbygg KF (BBY). Vårt generelle inntrykk er atsamtlige av informantene som har erfaringer med BBY har ting åNIBR-rapport: 2011:22

91utsette på (det manglende) samarbeidet, men bildet er likevel ikkeentydig.Det som går igjen blant informantene er frustrasjon over ikke å nåfrem, dette gjelder særlig for det strategiske nivået. En informantsa det så klart som at: Man får ikke svar, vi blir ikke hørt. De andreinformantene kom stort sett med lignende formuleringer.Men bildet må nyanseres noe når det gjelder det operative nivået.For det første var det flere av informantene på operativt nivå somskilte mellom de på teknisk avdeling og de som administrerteforvalteransvaret. Samarbeidet med førstnevnte oppleves somvanskelig fordi responstiden er lang: ”Elektrisk og vann prioritererdem, men vedlikehold kan ta et år før det skjer noe”, ifølge eninformant. Mens samarbeidet med sistnevnte oppleves som godtav informantene på operativt nivå, booppfølgerne har nåformalisert en dialog med BBY hvor de møtes to ganger per halvåri tillegg til at BBY orienterer booppfølgerne når det erkonfliktmøter mellom BBY og utleiere. Vårt inntrykk er at dettesamarbeidet fungerer godt per i dag.4.6 Oppsummering og veien videreHvor går så veien videre for bydelen, gjennom det boligsosialeutviklingsprogrammet (Boso), og det boligsosiale arbeidet mergenerelt? Hva bør en jobbe med innenfor de hovedområdene somer oppgitt i kravspesifikasjonen til foranalysen? Her vil vi gi noenforeløpige oppsummerende betraktninger om dette i lys avbydelsgjennomgangen. De fem hovedområdene drøftes merinngående i kapittel 6 og 7.Generelt virket informantene positive til bydelens deltakelse iBoso, men deres forventninger til Boso varierte noe. Variasjonenskyldtes først og fremst variasjon i kunnskap om hva Boso var fornoe. Flere, særlig på operativt nivå, hadde svært begrensetkjennskap til Boso. Her kan det være verdt å nevne at daintervjuene ble gjennomført (medio august) hadde ikke bydelenansatt en programleder for Boso i bydelen. Videre er det ikkegrunn til å forvente at alle på operativt nivå hadde god kjennskaptil Boso da intervjuene ble gjennomført. Samtidig tror vi det erviktig at programmet forankres nedover i organisasjonen, og atNIBR-rapport: 2011:22

92bydelen derfor prioriterer informasjonstiltak internt iorganisasjonen i programmets startfase.Det som gikk igjen var en forsiktig optimisme, et håp om atprogrammet kan gi frie midler som vil gjøre det mulig å iverksetteplanlagte tiltak som per i dag ikke har latt seg realisere på grunn avmanglende midler. Noen nevnte også at det kunne være interessantå hente erfaringer fra andre kommuner og se hvordan de harorganisert og utfører sitt boligsosiale arbeid.Som kapitlet har vist er det en rekke ytre forhold som gjørbydelens rolle i det boligsosiale arbeidet svært krevende: fåkommunale boliger, lite nyansert boligmasse, boligmarkedet somskaper fortetting av sosiale problemer, negative holdninger blantutleiere som gjør det vanskelig for bydelen å fremskaffe boliger pådet private leiemarkedet. Det ovennevnte utgjør noen av de ytrerammebetingelsene – det som setter rammene for bydelenshandlingsrom på det boligsosiale feltet og hva den rent faktisk kanoppnå.Disse ytre rammene setter betydelige begrensninger for bydelensmuligheter innenfor det boligsosiale feltet (se også kapittel 6).Dette kom også til uttrykk i intervjuene – en frustrasjon over disseytre rammene som dem ikke kan gjøre noe med, selv om det harstor innvirkning i deres eget arbeid.Det begrensede handlingsrommet kommer blant annet til uttrykk iforvaltningen av de kommunale boligene. Ansvaret for dette liggerhos Boligbygg, mens eventuelle beslutninger om flere (eller færre)kommunale boliger ligger hos kommunen sentralt. Det somfremgikk klart av intervjuene var at bydelen har for få kommunaleboliger og at den kommunale boligmassen er for lite nyansert ogtilpasset det reelle behovet. Det er noe som går igjen i allebydelene, og som vi også finner støtte for i vårt tallmateriale.Det er etter vår vurdering gode grunner som taler for atkommunen bør erverve flere boliger til de vanskeligstilte (se ogsåkapittel 6.1). Et annet moment her er hvordan bydelen ”tvinges” tilå bruke private døgnovernattingstilbud som kommunen ikke harkvalitetsavtale med. Som Kommunerevisjonens undersøkelser sistvår viste er dette et utbredt problem i Oslos bydeler(Kommunerevisjonen 2011). Dette kan ses på som et område hvorbeslutningsansvaret for å gjøre eventuelle endringer ligger hosNIBR-rapport: 2011:22

93kommunen sentralt, mens det er bydelen(e) som får merkekonsekvensene.I kravspesifikasjonen spør bydelen om den bør og kan økegjennomstrømmingen i de kommunale boligene. Som antydettidligere i kapitlet så er det etter vår oppfatning grunner som talerfor å ikke øke gjennomstrømmingen i de kommunale boligene.Mange av beboerne har problemer og utfordringer som best kanbearbeides i trygge og stabile omgivelser, herunder bosituasjon.Tematikken drøftes nærmere i kapittel 6.3.4.Når det gjelder de boligøkonomiske virkemidlene registrerer vi enviss forskjell mellom de fire bydelene i bruken av økonomiskevirkemidler (se tabell 10 og 11, Vedlegg 1). Her kan boligsosialtutviklingsprogram være en mulighet til å se nærmere på hvordanbydelene bruker startlån og tilskudd og fungere som en plattformfor utveksling av erfaringer mellom bydelene. Videre mener vi detville være fordelaktig om startlån og tilskudd til kjøp av boligkunne benyttes på tvers av kommunegrensene. På den måtenkunne bydel Grorud jobbe strategisk ved å forsøke å hjelpe folk tilå kjøpe bolig i randkommunene, og på den måten få en størrespredning av de vanskeligstilte. En slik ordning er ikke problemfriog er uansett ikke opp til bydelen å avgjøre. Dette tas opp igjen ikapittel 6.6 og 7.2.Hvilket potensial har så bydelen for å arbeide mer helhetlig ogkoordinert med de vanskeligstilte på boligmarkedet? Det mestinteressante spørsmålet her, etter vår oppfatning, er hvor det erstørst potensial til forbedring. Vi sitter ikke med noen fasit pådette, men vil her antyde et punkt hvor vi tror det kan ligge etforbedringspotensial. Bestillerenheten og Nav er de som fattervedtak om tjenester og tildeler kommunale boliger. En svært viktigdel av beslutningsprosessen er behovsvurdering av søkerne.Hvilke(t) behov har brukeren og hva kan og bør bydelen tilbyvedkommende? De som jobber innenfor ”utførertjenestene” sittermed mye kunnskap som kan være nyttig i forbindelse medbehovsvurderingene. Derfor kan det være fornuftig å vurdere om,og hvordan, den kunnskapen kan trekkes inn i større grad nårbehovsvurderingene gjøres.NIBR-rapport: 2011:22

945 Stovner5.1 InnledningDette kapitlet gir en oversikt over bydelens arbeidsmåter,utfordringer og muligheter innenfor boligsosialt arbeid. Innholdet ikapitlet er i stor grad bygd på intervjupersonenes uttalelser,bydelens boligsosiale handlingsplan og andre relevantedokumenter, samt innhentet tallmateriale fra blant annet SSB.Bydel Stovner har utarbeidet en boligsosial handlingsplan der deselv skisserer situasjonen og sine målsetninger og problemstillingeri det boligsosiale arbeidet (se Bydel Stovner 2009a). I sin søknadom deltagelse i Boligsosial utviklingsplan (BoSo) skriver bydelen atStovner har store levekårsutfordringer, der det er boområder medstore individuelle og økonomiske forskjeller. Det trekkes fram at områdetFossum/Rommen ifølge SSBs levekårsindeks fra 2008, var denroden med de største levekårsutfordringene i hele Oslo (BydelStovner 2009c:1). I sin søknad (Bydel Stovner 2009c), leggerbydelen vekt på følgende:Egnede boliger for vanskeligstilte.− Bydel Stovner ønsker kartlagt mulige løsninger, og utviklingav modeller som kan benyttes for å bosette personer medstore sosiale problemer og utagerende atferd gjennom mulignyetablering, eller gjennom samarbeid med andre instanser.− Se på sammensetningen av den kommunale boligmassen iStovner bydel og vurdere hvilke grep som burde gjøres slikat bydelen har en boligmasse som dekker dagens registrertebehov for boliger i bydelen.Økonomiske boligvirkemidlerNIBR-rapport: 2011:22

95− Se på bruken av de økonomiske boligvirkemidlene i bydelenog skissere mulige løsninger som kan gjøre flere personer ogstore barnefamilier som er helt eller delvis avhengig avøkonomiske ytelser fra det offentlige, i stand til kjøpe egenbolig. I private sameier er det mange som bor i leid leilighet,eid av andre.Bomiljøarbeid i utsatte områder− Bydel Stovner ønsker kartlagt de utfordringer som knytterseg til private aktører på utleiemarkedet med profesjonellutleier, som leier ut hybelleiligheter spesielt til vanskeligstilte,ofte med bruk av kommunal garanti.− Skissere mulige innsatsområder for å påvirke eksisterendeopphopningstendenser, hyppig utskifting av beboermassenog utfordringer for bydelens øvrige tjenester mulighet til å giadekvat støtte og oppfølging til personer som trenger dette.Bydelen har, som del av et forslag til Strategisk plan for Bydel Stovner2010-2013 (Bydel Stovner 2009b), også satt et overordnethovedmål for sitt boligsosiale arbeid:Innen 2013 skal beboere som i stor grad er avhengigeav offentlige velferdstjenester og særskilt i kommunaleboliger, oppleve økt trygghet, trivsel og økt deltakelse imeningsfulle aktiviteter, tilpasset alder ogfunksjonsnivå (Bydel Stovner 2009a:18).Bydelen ønsker å arbeide for bedring av befolkningens levekår ibydelen (ibid.:18). En konkret del av veien mot dette målet er atbydelen har satt av midler til å øke innsatsen og tilstedeværelsen iutsatte områder, for eksempel belastede kommunale boligkomplekssom Stovner senter 14-16. Generelt har bydelen etønske om at BoSo vil gi bydelen bedre kunnskap, større langsiktighet ogbidra til å utforme mer treffsikre tiltak (Bydel Stovner 2009c:5).Bydelens målsetninger og planer for videre arbeid vil også kommefram der det er relevant i dette kapitlet.5.1.1 MålgruppaHvem inngår i bydelens målgruppe for det boligsosiale arbeidet?Hva kjennetegner dem? Hvem prioriteres? Overordnet handler detNIBR-rapport: 2011:22

96om mennesker som på ulike vis er vanskeligstilte på boligmarkedetog som ikke klarer å skaffe seg en bolig på egenhånd. Kort skissert:1. Personer som kommer fra institusjon eller fengsel, behøverofte bistand og oppfølging i forhold til å få og beholde enbolig og fungere i et bomiljø. Her er det ofteproblemstillinger knyttet til rus og/eller psykiske lidelser.Denne gruppa prioriteres av bydelen.2. Flyktninger og innvandrere. En del skal bosettes for førstegang i landet. En ganske stor andel av denne gruppa trengerbooppfølging i forhold til det å lære å bo. Mange av dissestår utenfor arbeidslivet. Relativt barnerike familier blantflyktningene og andre innvandrere, skaper en utfordring iforhold til å finne bolig som passer. Denne gruppa, vedsiden av førstnevnte gruppe, prioriteres av bydelen vedtildelinger av boliger.3. Mennesker med rusproblemer og/eller mennesker meddobbeltdiagnoser. Mange i denne gruppa har rusproblemer,noen har dokumenterte psykiske lidelser, andre igjen erunder utredning, gjerne initiert av Kvalifiseringsprogrammeteller Oppfølgingstjenesten.4. Utviklingshemmede og mennesker medfunksjonsnedsettelser (fysiske eller psykiske).5. Unge mennesker. For eksempel unge som tidligere har boddi barnevernsinstitusjon og som overføres til det ordinæretjenesteapparatet. Det kan også handle om ungdom som haren vanskelig hjemmesituasjon hos foreldre eller foresatte.Ungbo 40 har gjerne en sentral rolle i arbeidet med dennegruppa.6. Eldre som har behov for et tilrettelagt boligtilbud.40 Byomfattende tilbud for ungdom mellom 17 og 23 år, som har problemermed selv å etablere seg på det ordinære boligmarkedet. Tilbyr egne boliger ogulik grad av oppfølging ut fra behov. Se for eksempel Ruud (2000).NIBR-rapport: 2011:22

975.2 Befolkningssammensetning og boligmasse5.2.1 BefolkningssammensetningBydel Stovner hadde per 1.1.2011 30 178 innbyggere.Befolkningen er jevnt økende. 41 Befolkningen i bydelen har øktmed 11 prosent i perioden 2001-2011. 42 Stovner hadde i 2010 ennettoinnflytting på 249 personer, noe som er det høyestenettoinnflyttingstallet i Groruddalen, og langt høyere enn i Alna ogGrorud. 43 Når det gjelder den prosentvise alderssammensetningeni befolkningen, er 22,3 prosent av befolkningen i bydel Stovnerunder 16 år, 66,2 prosent er mellom 16 og 66 år, og 11, 5 prosentover 67 år. 44 Andelen ungdom ligger da noe høyere enn Oslogenerelt (18,2 prosent). Denne andelen er også den høyeste blantGroruddalsbydelene, tett fulgt av bydel Grorud. Når det gjeldereldre, har bydel Stovner også en noe høyere andel eldre innbyggereover 67, enn i Oslo generelt (10,1 prosent). Sammen med bydelGrorud har Stovner videre en noe høyere andel eldre enn Alna ogBjerke. Det er rimelig å anta at en relativt høy andel ungdom ogeldre vil få innvirkning på behovet for tilpassede boliger, noe somogså kommer fram i intervjuene i bydelen (se også Bydel Stovner2009a:7). Andelen og antallet eldre og barn/unge er forventet åøke i årene framover (Bydel Stovner 2009c:6).Innvandrerbefolkningen er stor og økende i bydelen. Per 1.1.2011var det i bydelen 13 964 mennesker som kom inn under SSBskategori ”Alle innvandrere og personer født i Norge med toinnvandrerforeldre”. Det er et lavere antall enn for bydel Alna(21 498), men i Stovner er den prosentvise andelen innvandrerehøyest; 46,3 prosent (mot 45,7 prosent i Alna). 45 Mer spesifikt har42 prosent av befolkningen i bydelen bakgrunn fra Asia, Afrika,Latin-Amerika, Oseania (unntatt Australia og New Zealand) og41 Se Tabell 1, vedlegg 1.42 Se Figur 5, vedlegg 1.43 Se kommentar til figur 5, vedlegg 1.44 Se Figur 6, vedlegg 1.45 Se Tabell 4, vedlegg 1.NIBR-rapport: 2011:22

98Europa utenom EU/EØS. I Oslo samlet er prosentandelen idenne kategorien 20, 4 prosent. 46Innvandrerbefolkningen som andel av hele befolkningen i bydelStovner har fra 2005 økt mer enn for de andre bydelene iGroruddalen og for hele byen sett under ett. I 2005 var andeleninnvandrere i bydelen 34,5 prosent, i 2011 ligger andelen på 46,3prosent, dermed en økning på 11,8 prosentpoeng siden 2005. 47Andelen av befolkningen i bydelen som er sosialhjelpsmottakereligger på 3,4 prosent mens 7,5 prosent av befolkningen i bydelen er”berørt av sosialhjelp”. Prosentandelen av befolkningen sommottar sosialhjelp er nest lavest i Groruddalen (Bjerke og Grorudhar en høyere prosentandel). Når det gjelder prosentandel berørtav sosialhjelp, ligger bydel Stovner også nest lavest, der Bjerke ogGrorud ligger høyere. 48 Derimot, ser vi på andelenuførepensjonister (prosentandel av personer mellom 18 og 67 årsom mottar uføretrygd) finner vi at Stovner ligger på topp blantGroruddalsbydelene, med 10,1 prosent. I Oslo samlet er denneandelen 5,7 prosent. Når det gjelder yrkesaktivitet, er det slik at 64,6 prosent av menn og 55,2 prosent av kvinnene i yrkesaktiv alder,er i arbeid. Dette er en litt lavere andel enn Oslo samlet.Prosentandelen som er i arbeid, er den laveste blantGroruddalsbydelene. 49 Videre er7,9 prosent av befolkningen ialderen 16-66 år i bydel Stovner arbeidsledige. Dette er en noehøyere andel enn for Oslo samlet (5,9 %). Det er en høyere andelenn i bydel Bjerke, men lavere enn Alna og Grorud, der Grorudhar den høyeste andelen arbeidsledige (8,6 prosent). Det bor en litthøyere andel arbeidsledige med norsk bakgrunn (4,9 prosent) ibydelen enn i Oslo samlet (4,1 prosent). Andelen ledige blantinnvandrere fra land utenfor OECD-området er 12 prosent og pånivå med gjennomsnittet for Oslo. Andelen arbeidsledige fra landutenfor OECD-området i forhold til den totale andelen menneskerfra denne gruppa i bydelen, er den laveste blantGroruddalsbydelene. 5046 Se Tabell 5, vedlegg 1.47 Se Figur 8, vedlegg 1.48 Se Tabell 7, vedlegg 1.49 Se Figur 9, vedlegg 1.50 Se Figur 10, vedlegg 1NIBR-rapport: 2011:22

99Denne andelen er omtrent lik andelen for Oslo samlet. BydelStovner, som de andre Groruddalsbydelene, har en lavere andelmennesker med høyere utdannelse enn andelen i Oslo samlet.30,9prosent av de som kommer fra vestlige land i bydelen har høyereutdanning. Dette er den laveste andelen blant Groruddalsbydelene,andelen i Oslo samlet er 55,2 prosent. Andelen innvandrere fravestlige land med høyere utdanning er større enn andelennordmenn med høyere utdanning. Dette gjelder både Oslo samletog de ulike bydelene. 19, 7 prosent av de som er norske i bydelenhar høyere utdanning. Dette er også den laveste andelen blantGroruddalsbydelene. Andelen i Oslo samlet er 46,7 prosent.−17, 3 prosent av de som kommer fra ikke-vestlige land ibydelen har høyere utdanning. Også her har bydelen denlaveste andelen blant Groruddalsbydelene. Andelen i Oslosamlet er 24,2 prosent. 515.2.2 BoligmassenStovner ligger nordøst i Oslo. Bydelen grenser til Nittedalkommune i nord, Skedsmo kommune i nord og øst og Lørenskog iøst. 52 Boligmassen i bydelen er i stor grad preget av blokkbebyggelse,særlig i delbydelene Vestli, Fossum og Rommen. PåVestli er cirka en fjerdedel av bebyggelsen rekke- eller småhus, ogen liten andel er eneboliger. I delbydelen Stovner er over halvpartenav bebyggelsen blokker. Cirka en fjerdedel av bebyggelsen idelbydelen Stovner er rekke- eller småhusbebyggelse. En mindreandel av bebyggelsen her er eneboliger. På Høybråten er detomtrent lik fordeling mellom eneboliger, rekke/småhusbebyggelseog blokkbebyggelse. 53Boligprisene i bydelen er økende, som i Oslo for øvrig. Prisene iBydel Stovner er imidlertid noe lavere enn Oslo generelt. 54 Antallprivathusholdninger er svakt, men jevnt økende. Når det gjelderantall personer i husholdningene, utmerker Stovner seg i forhold tilde andre Groruddalsbydelene og Oslo generelt; 45,4 prosent avinnbyggerne bor i husholdninger med fire personer eller mer, det51 Se Figur 11, vedlegg 1.52 Se kart, Figur 1, vedlegg 1.53 Se Figur 2, vedlegg 1.54 Se figur 3a og 3b, vedlegg 1.NIBR-rapport: 2011:22

100er den høyeste andelen blant Groruddalsbydelene. Til sammenligninger denne andelen 31,2 prosent i Oslo samlet. Samtidig harStovner den laveste andelen husstander med kun én person (17,1prosent), en langt lavere andel enn Oslo generelt (28,9 prosent).Når det gjelder husstander med to eller tre personer, ligger bydelenomtrent på nivå med Oslo generelt og med de andre Groruddalsbydelene.55 Dette viser at mange har behov for store boliger ibydelen. Bydelen disponerer 553 kommunalt eide boliger, og 8innleide boliger (SSB/KOSTRA).55 Se figur 7, Vedlegg 1.NIBR-rapport: 2011:22

1015.3 Bydelens organiseringFigur 5.1Bydel Stovners organisasjonsstrukturNIBR-rapport: 2011:22

102Bydelsutvalget er bydelens øverste politiske organ. Bydelensutøvende organ er Bydelsadministrasjonen. Underlagtbydelsdirektøren med lederteam er det 9 resultatenheter;Barnehage, Barnevern, Bo- og dagtilbud, Boligenheten, Avdelingfor forvaltning og hjemmetjenester, Helsestasjonen ogskolehelsetjenesten, NAV Sosial, Psykisk helse, og til sluttNIBR-rapport: 2011:22

103Ungdom, kultur og nærmiljø. I bydelen er det NAV ogBoligenheten som har hovedansvar for det boligsosiale arbeidet.Boligenheten arbeider med tildeling av bolig og boligøkonomiskevirkemidler som bostøtte, startlån etc. NAV har ansvar forbooveiledning/booppfølging, boligframskaffelse og økonomiskrådgivning. Enhet for ungdom, kultur og nærmiljø er ogsåinvolvert i arbeid knyttet til nærmiljø, bevare gode bomiljøer og åskape bedre bomiljøer der det er nødvendig. Det er også sterkekoblinger mellom enhetene og Groruddalssatsingen, som bidrargjennom områdeløft, stedsutvikling og andre levekårstiltak (BydelStovner 2009c:5).5.4 Nærmere om bydelens boligsosiale arbeidI dette kapittelet skal vi se nærmere på bydelens utfordringer ogmuligheter på dette området. Bydelens boligsosiale handlingsplanble vedtatt i oktober 2009, og er del av bydelens styrkede innsatspå det boligsosiale feltet og bosetting av vanskeligstilte (BydelStovner 2009c:1). Bydelen har satset mye på booppfølging,inkludert miljøvaktmestertjeneste og miljøarbeid. Det blir ogsåsatset på arbeid med barn og unge, spesielt de som er knyttet tilkommunale boligområder (ibid.). noe av arbeidet (for eksempelBoligbrua 56 ), er prosjekter som skal forankres i den eksisterendelinjeorganisasjonen (ibid.).5.4.1 Bydelens utfordringerVi skal i det følgende trekke fram noen av de utfordringene iarbeidet som informantene trakk fram under intervjuene.Boligmarkedet/boligpolitikkenEt gjennomgående tema blant informantene har vært at−−Bydelen har for få kommunale boliger.Bydelens boligmasse er for lite differensiert i forhold tilbrukernes boligbehov.56 Boligbrua er et prosjekt. De arbeider med booppfølging på en spesifikkadresse, Stovner senter 14-16. Hovedsakelig er målgruppa personer som slitermed rusavhengighet og psykisk lidelse (dobbeltdiagnose).NIBR-rapport: 2011:22

104At en kommunal bolig er et meget knapt gode, skaper ofteproblemer med prioriteringene, og lange ventelister som igjenskaper og/eller forsterker levekårsproblemer for søkerne somventer på en kommunal bolig. En ansatt mener at en dobling avantallet kommunale boliger fremdeles ikke er nok. Det anses somen utfordring at de fleste som søker om bolig, tilfredsstillerkravene til tildeling, men får likevel avslag på grunn av mangel påtilgjengelige boliger. En annen utfordring i denne sammenheng erboligprisene, spesielt på det private leiemarkedet. En ansattbeskriver det slik:Det er for høye priser i markedet. Det er for få boligertil vanskeligstilte. Det blir stadig større press på åbosette folk med varig sammensatte problemer ogderes kompliserte verden, i et pressa marked med storkonkurranse fra andre.Mange i bydelens målgruppe står bakerst i køen på visningene pådet private leiemarkedet. Å ha depositumsgaranti/sosialgarantivirker snarere som en hindring enn en hjelp til å skaffe seg en boligpå det private markedet. Bydelen på sin side, må ofte gi avslag påsøknader selv om søkeren tilfredsstiller søkerkravene. Det eradgang til å gi automatisk avslag om ventelistetiden er lenger ennseks måneder. I Bydel Stovner er det spesielt store boliger tilbarnerike familier som er en utfordring å framskaffe.De økonomiske rammebetingelseneEt aspekt som til daglig merkes i det boligsosiale arbeidet, er deøkonomiske rammene bydelen må forholde seg til. Det uttrykkesstor takknemlighet og pågangsmot når det snakkes om de nyeprosjektene som har blitt mulig gjennom midler knyttet tilBoligsosial handlingsplan. Samtidig uttrykkes det bekymring overhva som vil skje når prosjektperioden er over og midleneforsvinner, kanskje også sammen med kompetansen fraprosjektlederne som ikke lenger har en arbeidsplass i bydelen nårprosjektet er over. En ansatt uttalte at boligsosialt arbeid ikke børbli finansiert av prosjektmidler:Om noe fungerer bør det bli del av basis, bliimplementert. Det er faren med fine flotteprosjektmidler, er at det blir gjort en jobb, så blir detlagt dødt, det blir ikke plukka opp avNIBR-rapport: 2011:22

105basisorganisasjonen. Så kommer et nytt prosjekt, en nyidé og så videre. Hvis man skal bruke prosjektmidler...Et prosjekt har en begynnelse og en slutt, det skal ikkedrifte det sosiale arbeidet. Det må tilføres ressurser tilde som er der hele tida.Prosjektet Boligbrua blir trukket fram som eksempel. I dettearbeidet genereres det en spesiell type (taus) kunnskap ogkompetanse. Det uttrykkes bekymring over hva som vil hende medklienter som har fått tett oppfølging og man kanskje er kommet igang med en positiv utvikling, når prosjektmidlene forsvinner.Spesielt for mennesker som sliter med rus og psykiske lidelser, tardet tid å endre handlingsmønstre. Man kan kanskje si at de nyeprosjektmidlene som er blitt tilført, skaper både pågangsmot og(avventende) usikkerhet. Samtidig må det presiseres at bydelen i sinframdriftsplan i søknaden om Boso-deltagelse, planlegger atprosjektene skal munne ut i nye arbeidsmåter og kompetanse somskal implementeres i den ordinære driften (jamfør Bydel Stovner2009c:5).Belastede bomiljøerNoen av menneskene i bydelens målgruppe er utfordrende åarbeide med. Flere ulike personer med forskjellige utfordringer skaldessuten ofte bosettes under samme tak. Bydelen tror at en bedrelogistikk og målrettet tildelingspraksis vil skape positive synergieffekter bådepå bomiljøet og på omdømme (Bydel Stovner 2009c:5). Å finne enbalansegang mellom samlokalisering og spredning av beboere er endaglig utfordring i Groruddalen, også i Bydel Stovner. Samtidigønsker de aller fleste søkerne å bo nær Stovner senter, på tross avutfordringene i bomiljøene i området. Man må bruke fingerspitzgefühlnår man setter sammen beboergruppene, ifølge en informant.Dette er en spesielt tydelig problemstilling i for eksempel Stovnersenter 14-16, noe det også arbeides mye med å møte. Stovnersenter 14-16 har vært preget av store bomiljøutfordringer. Eninformant beskriver:Det hadde vært behov for døgnbemanning. Noenpersoner lever i angst, noen er høyt oppe og plagerhele miljøet. Det er personale fra sju til fire, men ikke ihelgene. Det er stort behov for noen de kan henvendeseg til hele tiden.NIBR-rapport: 2011:22

106Det har vært vanskelig å sette sammen ideelle grupper. Dette harført til at noen beboere har følt seg utrygge, og at noen pårørendehar uttrykt bekymring. For eksempel kan det skape problemer nårrusavhengige blir plassert sammen med utviklingshemmede ellereldre. At mennesker med ulike typer utfordringer samlokaliseres erifølge informantene uheldig. Ifølge en informant fungerer det ikkeoptimalt for noen. En informant nevner at spesielt eldremennesker føler utrygghet i bomiljøer de for eksempelrusavhengige med psykiske lidelser også bor tett innpå. Samtidighar man en samlet målgruppe selv om søkerne/beboerne harforskjellige behov. Bydelen har plikt til å hjelpe alle som har behov,samtidig som ressursene og antall tilgjengelige boliger er begrenset.OmgivelseneI Bydel Stovner, som mange andre steder, er det slik at ”alle”ønsker at vanskeligstilte skal få hjelp, men ”ingen” ønsker at detskal skje i deres nabolag. Bydelen har store utfordringer når detgjelder å arbeide i forhold til skepsis og konflikter i nærmiljøene.Noen informanter peker på at miljøvaktmester, herunder arbeidmed renere og ryddigere områder rundt boligene, og generelt tettoppfølging, har positiv innvirkning på forholdet til nabolagenerundt boenhetene. Samtidig krever dette et godt samarbeid medutleierne. Ifølge informantene er det noen boligkomplekser somdrives av det som betegnes som useriøse utleiere som later til åvære mer opptatt av profitt enn av gode bomiljøer.Flere informanter mener også at en del utleiere bevisst tilbyr korteleiekontrakter og krever høy leie, fordi de vet at beboeren vil fåbostøtte til å dekke utgiftene. På slike steder er det mye uro imiljøene og søppel rundt boligene. Det er også vanlig at utleierunnlater å reparere utstyr og utbedre boligene. Ett eksempel er etboligkompleks sentralt på Stovner, der bydelen ikke har lyktes medå inngå et samarbeid med utleieren. Det er her de størstebomiljøutfordringene vokser fram, ifølge flere informanter.Boligbygg, som er tettere knyttet til bydelen, blir framstilt som eninstans som i langt større grad enn de private utleierne fokusererpå å reparere utstyr og utbedre boliger. Dette arbeidet krever ifølgeinformantene enorme økonomiske ressurser.NIBR-rapport: 2011:22

107Kulturmøter og barnerike familierEn annen utfordring i Bydel Stovner er arbeidet med noen avbydelens flyktinger og innvandrere. Mange av disse har litekunnskap om hvordan man bor i en norsk bolig. Her handler detom forskjellige typer utfordringer. En informant sammenfatter demangefasetterte utfordringene med barnerike familier 57 :Det er mange flyttinger og mange familiemedlemmer.Liten kompetanse i forhold til det å bo. Få utleiere erinteressert i å ta dem. Det er vanskelig. Høyereboutgifter som gjør at det blir vanskelig bli selvhjulpen.Mange foreldre er passive på dagtid. Stramøkonomi i forhold til fritidsaktiviteter for barn. Storslitasje på boligene. Dårlig boevne. Krever myeholdningsarbeid i forhold til naboer og nettverk.Vanskelig å se ressursene deres. Det er lett for å hengeseg opp i problemer og ikke ressursene familienefaktisk har, det har de jo mange av. Også når detgjelder de norske, mye av samme problematikk; arbeid,kvalifiseringstiltak, hyppig flytting. Mye barnevern ogbekymringer.Her er det viktig med tett oppfølging og informasjon til beboernefra begynnelsen, samtidig som tett oppfølging krever storeressurser.Mennesker med dobbeltdiagnoseMennesker som sliter med rusavhengighet og psykiske lidelsersamtidig, blir ofte nevnt som en egen gruppe som det knytter segstore utfordringer til. Booppfølgerne i bydelen har denne gruppasom høy prioritet. Mennesker med dobbeltdiagnose (og menneskermed rusproblemer som er under utredning for psykiske lidelser)har ofte varige og sammensatte behov. En hovedårsak til dette erat de faller mellom stoler, ofte passer de ikke inn i hjelpetilbudene;rusfeltet har vansker med å møte psykiske lidelser, tilbud forpsykisk syke har problemer med å møte rusproblematikk. Påboligfeltet er de en vanskelig gruppe å bosette. En del harproblemer med å passe inn i de kommunale boligkompleksene, og57 Det er også noen etnisk norske barnerike familier i bydelen som behøveroppfølging. Det er imidlertid en overvekt av ikke etnisk norske i denne gruppen.NIBR-rapport: 2011:22

108det er vanskelig å plassere dem ”spredt” på det private leiemarkedet,også på grunn av vansker med å tilpasse seg et bomiljø,og behov for tett oppfølging. En informant sammenfatterutfordringene:Det er multifaktorielt. Manglende boevne, manglendeøkonomisk styring, ofte vi må inngå forvaltningsavtaler,stille til avtaler... Manglende evne til det. Følgeopp lege og helseapparat. Adferdsproblemer.Utagering. Trusler. Selvmordsproblematikk. Uro ogredsel knytta til nærmiljøet.(…). Det er stor slitasje påboligene fordi de ikke makter å bo, vi bruker endelressurser på å rehabilitere boliger etter avbrutte elleravsluttede leieforhold. Husleierestanser. Lite nettverk,mye ensomhet, vanskelige å aktivisere og de snurdøgnet. 58Ifølge en av informantene er det oftest rusproblemene som skaperproblemer med evnen til å mestre det å skaffe og beholde en bolig.Mange som kommer til bydelen har tidligere bodd på lavterskeltiltakog hospits. Gjeld er en vanlig utfordring for denne gruppa,og ofte det første booppfølgerne forsøker å ta tak i.En informant utdyper:Vi ser at dette med kost, boevne, boligproblematikk ogøkonomi, å rydde opp i økonomien deres er en stordel av arbeidet. Vi blir et mellomledd mellom saksbehandlerog klient. Nøste opp i alle trådene; Oslokemnerkontor, boligenheten, Boligbygg, saksbehandlerei kommunen og saksbehandlere i Nav stat. Fåtil en økonomisk "pakke".Informantene etterlyser bedre hjelpetilbud til mennesker meddobbeltdiagnoser, da de er en krevende gruppe å arbeide med ogdet er krevende å gi dem et adekvat tilbud. Dette er også etsikkerhetsspørsmål; hjemmebesøk til en del av disse menneskenekrever at det er to i et team. Om man skal forsøke å bosette dissespredt, for ikke å skape for store ansamlinger av lignendeproblematikk, oppstår en annen utfordring; bydelen må også ta58 At mange ”snur døgnet” har en praktisk betydning; mange sover nårhjelperne i bydelen er på jobb.NIBR-rapport: 2011:22

109omgivelsene med i betraktningen. Man har på den ene side ønskeom å bosette en person som man vet har problemer med å fungerei et bomiljø. Men bydelen har også et ansvar for det alleredeeksisterende bomiljøet. Når det er vanskelig å finne tilpassedeboliger, er det fare for at mennesker i denne gruppa blir sværtvanskelig å bosette på en måte som fungerer for både beboeren ogbomiljøet.Samlende: bydelens hovedutfordringer handler i stor grad omkonsekvenser av at det er for få kommunale boliger som ertilpasset søkerne og/eller beboerne. En annen hovedutfordring erå møte problemer som oppstår i belastede bomiljøer. En tredjeutfordring er private utleiere, der flere av utleierne kan anses somuseriøse og lite opptatt av å skape gode bomiljøer.5.4.2 Muligheter og forbedringspotensialI nær relasjon til bydelens utfordringer, kommer spørsmålet omhva som er bydelens muligheter og forbedringspotensial framover.Noen trekk ved situasjonen er vanskelig å endre, som for eksempelboligmarkedet i byen, andre felter kan man arbeide målrettet for åfå til positive resultater.Oppfølging og miljøarbeidVårt inntrykk er at booppfølgerne og boligframskafferne i BydelStovner, som i de andre Groruddalsbydelene, har en viktig rolle idet boligsosiale arbeidet. Booppfølgingstjenesten i bydelenarbeider, som i de andre Groruddalsbydelene, en ”alt mulig”-tjeneste som bistår klientene på mange områder. 59 Flere avinformantene uttrykker stor tro på tilstedeværelse i bomiljøene iform av for eksempel miljøvaktmester og booppfølging. Detteoppfølgingsarbeidet kan ifølge de ansatte også videreutvikles ogutvides til flere bomiljøer. Et klart forbedringspotensiale sombeskrives, er arbeidstiden til de som arbeider med oppfølging. Myeuro og konflikter inntreffer utenfor deres arbeidstid, på kvelder ogi helgene. Mer tilstedeværelse gir større opplevelse av trygghet forbeboerne. To spesifikke tiltak som bydelen ønsker å satse på irelasjon til Boligsosial handlingsplan, er Boligbrua og59 Booppfølging er viktig i det boligsosiale arbeidet i alle bydelene. Arbeidet arterseg ganske likt i alle bydelene. Av plasshensyn blir booppfølging grundigerebehandlet i kapitlet om Bydel Alna, samt i delkapittel 6.4.2.NIBR-rapport: 2011:22

110Miljøvaktmestertjenesten. Disse er spesielt lokalisert til et stortboligkompleks med adresse Stovner senter 14-16 (180 boenheter).Disse tiltakene blir av flere informanter framstilt somsuksessprosjekt som har en merkbar effekt på bomiljøet på denneadressen, som huser et stort antall mennesker. Disse prosjekteneblir framstilt som tiltak som virker og som bør videreføres.To eksempel på merkbare konsekvenser her, er mindre bråk oguro, og at boligmiljøene fysisk er renere og ryddigere, noe som kanskape større trivsel for beboerne, og mindre skepsis fraomgivelsene. Om Boligbrua uttrykker en informant at mangjennom prosjektet har fått til et blomstrende miljøretta arbeid, sombidrar til å roe ned miljøet. Gjennom prosjektet drives et værestedder man kan delta i forskjellige aktiviteter som fotokurs ogforskjellige sosiale tilstelninger (se også Boligbygg 2011).LAR (Legemiddelassistert rehabilitering) er også aktivt inne ogsamarbeider. Det er prosjektmidler fra NAV Drift og utviklingsom har gjort dette mulig, Boligbrua er planlagt videreført innenforden Boligsosiale handlingsplanen. En informant uttaler:Det er unikt å ha ressurser til å jobbe fleksibelt ogkreativt med brukere som er utrygge og skada. Stovnersenter 14-16 er ikke en institusjon 60 , men har likevelaktive miljøtiltak og en større grad av tilstedeværelseav personell enn det som er vanlig for kommunalebomiljøer.En informant trekker fram at en av de viktigste effektene avtilstedeværelse, selv om tilstedeværelsen ikke er så ”tett” til alletider, er at beboerne føler seg tryggere. Ifølge denne informantener det mange som bor i slike store kommunale boligkompleksersom opplever en følelse av utrygghet, noe mer tilstedeværelse kanbøte på. Vårt inntrykk er at denne typen arbeid er noe som børsatses på og videreutvikles framover.Tilrettelegging av boligerNoen informanter mener også at det bør satses mer på utbedringog tilrettelegging av boliger, og at flere tjenester bør ytes i60 Hva som gjør at et boligtilbudet går fra å være et ”vanlig” tilbud til å bli eninstitusjon, er en diskusjon vi har inntrykk av kommer opp i diskusjoner omboligsosialt arbeid iblant. Vi skal ikke gå inn i denne diskusjonen her.NIBR-rapport: 2011:22

111hjemmet. Ifølge informantene krever dette langsiktig planlegging,og vilje og penger fra sentralt hold. Dette gjelder spesielt tilbudenetil mennesker med funksjonsnedsettelser. Med den økende andeleneldre i bydelen, vil som nevnt behovet for tilrettelagte boliger øke iårene framover (jamfør Bydel Stovner 2009b).Samhandling og koordineringDet ytres ønske om å videreutvikle samarbeid med andre relevanteinstanser. Her er bydelen inne i en positiv utvikling, mener flereinformanter. Dette vil vi komme litt mer inn på i neste avsnitt.Handlingsplanen som rullerende styringsverktøyDen boligsosiale handlingsplanen skal rulleres, bydelen ser det somen plan som kan bli et godt styringsverktøy som kan oppdateresetter hvor man er i prosessen. Med handlingsplanen blirforbedringspotensialene tydeligere, og det blir lettere for bydelen åsette seg konkrete mål.Det som peker seg ut som en styrke og stort potensial for bydelener i følge intervjupersonene satsing på booppfølging, arbeid medmer tilrettelegging av boliger slik at boligen passer for den enkeltesbehov, og større grad av samhandling og koordinering. Dette erarbeid som allerede er i gang, og som ønskes videreført og styrket.5.5 SamarbeidHva slags erfaringer har bydelene med det interne samarbeidet,med Groruddalsbydelene og med Oslo kommune? Bydelenønsker, i tillegg til å styrke det interne samarbeidet mellomresultatenhetene, å trekke inn aktører som for eksempel Boligbygg,Omsorgsbygg, borettslag og sameier, Husbanken,Groruddalssatsningen, Helsedirektoratet, skoler og barnehager,samt Stovner Ungdomsråd, Stovner Eldreråd, Rådet forfunksjonshemmede, og andre relevante aktører og enheter der deter nødvendig i arbeidet framover (Bydel Stovner 2009c). Bydelenønsker å prøve ut nye metoder og tilnærminger i planleggingen oggjennomføringen av arbeidet (Bydel Stovner 2009c:2).NIBR-rapport: 2011:22

1125.5.1 Internt i bydelenOm sin målsetning for internt samarbeid skriver bydelen:Brukerne skal møte et samordnet tjenesteapparat.Bydelens enheter skal gi forsvarlige tjenester og ivaretarettsikkerhet og individuell tilpasning. Brukerne skalføle verdighet og trygghet i møtet med bydelen. ”Hjelptil rett tid - på rett nivå” (Bydel Stovner 2009c:9).På operativt nivå er vårt inntrykk at det er utstrakt samarbeidmellom tiltakene. Ifølge informantene foregår mye av samarbeidetog dialogen uformelt. For eksempel er det et nært samarbeidmellom tiltaket Boligbrua, booppfølgerne generelt ogsosialtjenesten. Terskelen er lav for at man ”tar en telefon”. Deansatte møtes ”på kryss og tvers”. Ett eksempel er ”Rus-Boligforum”,der flere aktører fra bydelen deltar, blant annet: Boligbrua,Psykisk helse, Miljøvaktmesteren, Boligenheten,brukerrepresentant fra Velferdsalliansen,KTP (Koordinerende tillitsperson), ruskonsulenten i Nav sosial, ogrepresentanter fra LAR. I denne møtekonstellasjonen diskuteresproblemstillinger rundt rus, psykiatri og bolig, med utgangspunkt ioverordna handlingsplaner for bydelen. Flere informanter påoperativt nivå trekker fram at det er mange møter, og at det stortsett er positivt. De trekker også fram som positivt at Nav sosialavholder ukentlige informasjonsmøter, der man får informasjonom nye tiltak, retningslinjer, framdrift i ulike prosjekter, og såvidere. Relevante aktører deltar også på ulike konstellasjoner avansvarsgruppemøter i samband med klienter som har Individuellplan. Disse møtene beskrives også som velfungerende.Enhetslederne i bydelen samarbeider og har jevnlige møter, ifølgeen av informantene er det en omfattende møtestruktur. Man møtesogså ofte ad hoc eller arrangerer et møte med de deltakere som errelevante for temaet, for eksempel mellom Psykisk helse, Navsosial og Boligenheten. Når det gjelder samarbeid med eksterneinstanser, for eksempel AHUS, DPS/Spesialisthelsetjenesten,Boligbygg og så videre, er erfaringene varierende. Ifølgeenhetslederne kunne samarbeidet med noe av de eksterne aktørenemed fordel vært videreutviklet.NIBR-rapport: 2011:22

1135.5.2 I Groruddalen og med Oslo kommune sentraltFins det muligheter for (mer) samarbeid mellomGroruddalsbydelene for å løse noen av utfordringene på detboligsosiale feltet? De ansatte i Bydel Stovner virker stort settpositive til mer samarbeid mellom Groruddalsbydelene, sidenutfordringene på flere felter ligner hverandre. Flere informanteruttaler at det ville være av det gode om det ble samarbeidet merrundt mennesker med dobbeltdiagnose og bosetting av disse.Bydelsgrensene kan ofte være en hindring, der tilbudene er ulikefra bydel til bydel, og det kan være komplisert å flytte klienter påtvers av bydeler. Flere byomfattende tilbud til mennesker meddobbeltdiagnoser kunne være en mulighet, eventuelt tilbud somkan omfatte alle Groruddalsbydelene, med mindre tette skottmellom bydelene. Her kan imidlertid et annet problem oppstå:Hvilken bydel skal betale? Skal tilbudet være et ansvar for Oslokommune sentralt? Hvor skal tilbudet lokaliseres?Et fenomen som også blir nevnt i andre Groruddalsbydeler, blirher også flere ganger nevnt; bydelen er lite autonom i forhold tilOslo kommune sentralt, og mindre autonom enn en vanligkommune på tross av sitt store antall innbyggere. Byrådetutarbeider retningslinjer som bydelen ikke kan endre. Retningslinjeneer ikke alltid forenlige med bydelens utfordringer ogarbeidssituasjon. 61Det er en del samarbeid mellom saksbehandlere i Groruddalsbydelene,for eksempel i forhold til arbeid og kvalifisering. Mendette kan ifølge flere informanter med fordel videreutvikles. Enmulig hindring er at bydelene har forskjellige strukturer, derfor kandet oppstå noen ”regionale utfordringer” der dialog mellominstanser som er bygd opp på forskjellige måter, kan bli enutfordring. Det uttrykkes ønske om samarbeid om konkreteprosjekter for de tyngste brukerne. Erfaringsutveksling mellominstanser som arbeider med det samme, og på like måter, kan seessom en god begynnelse, der booppfølgingstjenesten kan være eteksempel. Booppfølgerne i Bydel Stovner deltar på nettverksmøtermed booppfølgerne i de andre Groruddalsbydelene. Her delerman erfaringer, tar opp noen enkeltsaker og diskuterer ulikerelevante emner. Samtidig har også booppfølgerne et stort61 For en nærmere drøfting av dette, se kapittel 1.2.1 og 6.5.1.NIBR-rapport: 2011:22

114arbeidspress, man ønsker å unngå at mer samarbeid, enda enkonferanse, skal gå på bekostning av den tid man skal bruke på åhjelpe klientene. Om mulighetene for Groruddalssamarbeid påboligfeltet sammenfatter en informant på følgende vis:Jeg vil tro at man alltid kan lære av erfaringsutveksling.- Hva har dere gjort som har fungert og ikke fungert?Tenke at man er del av en lærende organisasjon somlærer av egne og andres erfaringer.Sammenfattende kan man si at det blir samarbeidet mye i BydelStovner, både internt og med eksterne aktører og i noen grad medde andre bydelene i Groruddalen. Erfaringene er stort sett positive,men på noen felter kan samarbeidsrutinene forbedres.5.6 Oppsummering og veien videreOm bydel Stovners boligsosiale arbeid kan vi kort oppsummere:Generelt er vårt inntrykk at de intervjuede i bydelen er positive tilBoligsosial handlingsplan, og at det er vilje og kompetanse ibydelen til å arbeide for å bedre den boligsosiale situasjonen ibydelen. Det som gikk igjen var en forsiktig optimisme, et håp omat programmet kan gi frie midler som vil gjøre det mulig åiverksette planlagte tiltak som per i dag ikke har latt seg realisere pågrunn av manglende midler. Noen forhold trekkes fram iintervjuene som svært utfordrende:− Mangelen på egnede boliger− De økonomiske rammebetingelsene− Noen belastede bomiljøer− Omgivelsene− Private utleiere og tilgang på boliger på det privateleiemarkedet− Kulturmøter i forhold til deler av innvandrerbefolkningen− Finne gode løsninger for mennesker med dobbeltdiagnoserDet som ble trukket fram som positivt, er spesielt booppfølgingsarbeideti belastede områder, for eksempel Stovner senter 14-16,samt boligframskaffernes arbeid for å skaffe søkere bolig på detprivate leiemarkedet. Hvor går så veien videre for bydelen Stovner,NIBR-rapport: 2011:22

115gjennom BoSo, og det boligsosiale arbeidet mer generelt? Hva børen jobbe med innenfor de hovedområdene som er oppgitt ibydelens søknad om deltakelse i BoSo? Vi vil i det følgende ginoen betraktninger på dette. Hovedområdene vil også bli diskutertmer inngående i kapittel 6 og 7.Bydelens første bakgrunn for å søke om deltagelse, var egnede boligerfor vanskeligstilte. Bydelen ønsker kartlagt mulige løsninger, ogutvikling av modeller som kan benyttes for å bosette personer medstore sosiale problemer. De ønsker også å vite hvilke grep somburde gjøres slik at bydelen har en boligmasse som dekker dagensregistrerte behov for boliger i bydelen. Mangel på egnede boliger eren stor utfordring for bydelen, det begrenser bydelenshandlingsrom. Dette er en situasjon som er vanskelig for bydelenselv å løse. Mangelen på kommunale boliger er ikke unikt for bydelStovner. Det er Oslo kommune sentralt som avgjør om det skaloppføres eller kjøpes flere boliger for vanskeligstilte. En annenutfordring er tilgang på tomter og egnede steder for oppføring avslike boliger. I kapittel 6.1 argumenterer vi for at det er godegrunner som taler for at kommunen erverver flere boliger til devanskeligstilte. I den overordnede analysen diskuteres også muligeløsninger og modeller som kan benyttes for bosetting av personermed store sosiale problemer.Bydelens andre bakgrunn for å søke om deltagelse, var økonomiskevirkemidler. Bydelens etterspør løsninger for å gjøre flere i stand til åkjøpe egen bolig. De økonomiske virkemidlene var ikke et temasom ble nevnt i særlig grad i intervjuene i bydel Stovner. Når detgjelder de boligøkonomiske virkemidlene mener vi det ville værefordelaktig om startlån og tilskudd til kjøp av bolig kunne benyttespå tvers av kommunegrensene. På den måten kunne bydelen jobbestrategisk ved å forsøke å hjelpe folk til å kjøpe bolig irandkommunene, og på den måten få en større spredning av devanskeligstilte. En slik ordning er ikke problemfri og er uansettikke opp til bydelen å avgjøre. En større diskusjon av bruken avøkonomiske boligvirkemidler opp igjen i kapittel 6.6 og 7.2.Den tredje bakgrunnen for å søke om deltakelse, var bomiljøarbeid iutsatte områder. Bydelen ønsker kartlagt de utfordringer som knytterseg til private aktører på utleiemarkedet med profesjonell utleier.De ønsker også skissert mulige innsatsområder for å påvirkeeksisterende opphopningstendenser, hyppig utskifting avNIBR-rapport: 2011:22

116beboermassen og utfordringer for bydelens øvrige tjenestermulighet til å gi adekvat støtte og oppfølging til personer somtrenger dette. Vårt inntrykk er at en del private utleiere i bydelenkan betraktes som useriøse. I noen tilfeller gir dette bydelen storeutfordringer når det gjelder å skape gode bomiljøer. Også detteproblemet henger sammen med mangelen på kommunale boliger,noe som åpner for et privat leiemarked, der det også er rom fornoen useriøse aktører. En løsning på dette problemet liggersannsynligvis utenfor bydelens beslutningsmuligheter. Muligeløsninger på problemer rundt bomiljøarbeid i utsatte områder vilbli drøftet i den overordnede analysen, spesielt i kapittel 7.4.NIBR-rapport: 2011:22

1176 Overordnet analyseKapittel to til fem har beskrevet utfordringer og muligheter forhver av de fire bydelene i Groruddalen. Gjennomgangen viser atbydelene på mange områder har svært like utfordringer ogproblemer, mens de oppfatter problemene på noe ulike måter oghar forskjellige tilnærminger. For eksempel legges det ulik vekt påom løsningen på boligmangelen til de vanskeligstilte primært liggeri kortere kontrakter på kommunale boliger eller i å øke tilbudet avboliger til gruppa. En fellesnevner for bydelene som bydelskapitleneviste er at mange av utfordringene er utfordringer sombydelen ikke kan løse alene. Eventuelle tiltak og virkemidler for åløse utfordringene er betinget av de vurderinger og beslutningersom gjøres av kommunen sentralt og de rammene bydeleneopererer innenfor. Dette kapitlet tar opp noen av de utfordringenesom bydelene har til felles.Kapitlet tar sikte på å løfte noen problemstillinger til et overordnetnivå og ser på konteksten bydelene arbeider innenfor. For å gi etrealistisk bilde av hvilke muligheter bydelene har på detboligsosiale området, må vi se utfordringene i sammenheng medrammene for det boligsosiale feltet for Oslo kommune, forbydelene i Oslo og bydelene i Groruddalen særskilt.Med rammer menes strukturer som boligmarkedet, sammensetningenav befolkningen i et område og arbeidsmarkedet. Dethandler om kommunal politikk, lover, regler, forskrifter og andreformer for retningslinjer for det boligsosiale feltet og om ressurserfordelt innenfor Oslo kommunene. Alt dette er problemstillingersom har stått sentralt i mange av intervjuene med aktører i detboligsosiale arbeidet både i Groruddalsbydelene og andre personeri intervjumaterialet. Spørsmålet er hvilke begrensninger rammenesetter og hvilke muligheter som finnes innenfor de sammerammene og videre, om det er mulig å endre rammebetingelsene.NIBR-rapport: 2011:22

1186.1 Person og systemI programnotatet for Boligsosialt utviklingsprogram beskriverHusbanken boligsosialt arbeid slik:Boligsosialt arbeid omfattes av alt av kommunenstiltak, virkemidler, og tjenester som må til for atvanskeligstilte personer og husstander, som har behovfor bistand, kan bosette seg i bolig og bli boende.Boligsosialt arbeid kan være rettet mot spesifikkemålgrupper og mot geografisk avgrensede områdermed særlige levekårsutfordringer og for å forebygge ogutjevne sosial ulikhet i levekår og helse, bedre miljø oglokale forhold.Innenfor rammen av statlige ordninger og Oslo kommunespolitikk har bydelene mulighet til å utforme selvstendig politikk pådet boligsosiale området. På bydelsnivå handler det boligsosialearbeidet ofte om å hjelpe enkeltpersoner og familier eller arbeide iforhold til spesifikke områder og bomiljø. Forholdet mellomperson/husstand og system er skissert i tabell 6.1. Tabellen settersøkelys på tre områder vi har identifisert som sentrale: bolig,velferdstjenester og arbeidsmarked. Venstre kolonne skissererpersonlige behov og problemer bydelene ofte møter og den høyrekolonnen ”system” i vid betydningen.NIBR-rapport: 2011:22

119Tabell 6.1 Forholdet mellom person og systemPerson/husstand1) Boligbehov- kan miste boligen- uegnet bolig- dårlig bomiljø- mangler bolig/bostedsløs3) Behov for tjenester- økonomisk hjelp- sykdom, funksjonshemming- avhengig av rusmidler- oppfølging i bolig- annen hjelp/veiledning5) Individuelle kvalifikasjoner- generell kompetanse- etterspurt kompetanse- språkferdigheterSystem2) Boligmarked(er)- det totale tilbudet av boliger- privat leiemarked- kommunale boligressurser- økonomiske boligvirkemidler- lover og regler4) Velferdstilbud- økonomiske overføringer- helsetjenester- booppfølging- lover og regler6) Arbeidsmarked- tilbud av jobber: antall og type- kvalifiseringstiltak- språkopplæring- diskriminering- lover og reglerTabellen gir en grovskisse over forholdet mellom behovene ogproblemene vanskeligstilte husstander og personer presenterer fortjenesteyterne og rammene for å avhjelpe behovene eller løseproblemer. I dette kapitlet ser vi først og fremst på rutene fra 1 til4. Hovedfokuset er boligproblemer versus boligressurser ogtjenester knytte til bolig og boforhold versus velferdstjenester ogandre velferdstilbud.Individuelle kvalifikasjoner og kompetanse versus arbeidsmarkedet(rute 5 og 6) ligger strengt tatt utenfor denne foranalysen. Flereinformanter har berørt denne problemstillingen, og den er verdt åta med i en slik skjematisk framstilling. Helt kort kan vi nevne atutfordringene på dette området gjenspeiles i statistikken overarbeidsledighet. Yrkesaktiviteten er noe lavere og arbeidsløshetennoe høyere i Groruddalen enn gjennomsnittet for Oslo. Andelenarbeidsløse fra land utenfor OECD-området er på mellom 12 og14 prosent (figur 9 og 10, vedlegg 1). Høye ledighet blant personerutenfor OECD-området kan delvis forklares med diskrimineringpå arbeidsmarkedet og delvis med manglende eller feil kompetanseNIBR-rapport: 2011:22

120i forhold til etterspørsel etter arbeidskraft. Det siste trekkes framav enkelte informanter. Fast inntekt har betydning for omhusstanden har mulighet til å komme inn på eiermarkedet og få enstabil boligsituasjon.Arbeidsløshet og svak tilnytning til arbeidsmarkedet øker risikoenfor å møte problemer også i boligmarkedet, særlig i et boligmarkedbasert på at man skal eie boligen sin.6.2 Vanskeligstilte på boligmarkedetSom vanskeligstilte på boligmarkedet regnes personer oghusstander som oppsøker tjenesteapparatet med et boligproblemkan stå i fare for å miste boligen, de har en uegnet bolig eller dehar et dårlig bomiljø. Noen er også helt uten bolig. Et kjennetegnved personer og husholdninger som er målgrupper for detboligsosiale arbeidet er at de vil plassere seg i ruten øverst tilvenstre (rute 1) i tabell 6.1.Bystyremelding om sosiale boligvirkemidler i Oslo kommune(Bystyremelding nr. 2/2008) beskriver følgende grupper somvanskeligstilte på boligmarkedet: rusmiddelmisbrukere, personermed psykiske lidelser, flyktninger og innvandrere, barnefamilier,unge i etableringsfasen og personer med behov for tilpasset bolig.Det viktigste kjennetegnet er at husstanden eller personen har etboligproblem som vedkommende trenger hjelp til å løse. Men deter innenfor disse gruppene man finner de fleste vanskeligstilte påboligmarkedet i Oslo og i mange andre store kommuner. Bydelenehar særlig trukket fram utfordringer knyttet til rusmiddelmisbrukereeventuelt også med en psykisk lidelse (dobbeldiagnose) ogbarnefamilier.I forbindelse med utarbeidelse av boligsosial handlingsplangjennomførte bydelene i Groruddalen en kartlegging avvanskeligstilte på boligmarkedet. Hovedtallene fra kartleggingeneer gjengitt i tabell 6.2.NIBR-rapport: 2011:22

121Tabell 6.2 Vanskeligstilte på boligmarkedet i bydelene Alna, Bjerke,Grorud og Stovner, antall husstander, antall personer ogpersoner i prosent av befolkningen.Boligsituasjon Alna Bjerke Grorud StovnerUegnet bolig 103 28 148 96Fare for å miste boligen 70 109 59 67Bostedsløs 142 113 102 116Totalt antall husstander 315 250 309 279Antall personer 329 309 550Andel av befolkningen 1,2 % 1,2 % 1,9 %Kilde: BydeleneTallene i tabellen er fra 2008 og gjengitt i boligsosiale planer for defire bydelene. Bydelene har brukt noe ulike perioder forkartleggingen og dette kan påvirke tallene 62 . Tallene gir imidlertidet bilde på utfordringene i den enkelte bydel. Tabellen viser at iBydel Bjerke er antall husstander i uegnet bolig betydelig lavereenn i de andre bydelene, og særlig i Grorud der husstander i uegnetbolig er den største gruppa. Den største gruppa i tre av bydelene,Alna, Bjerke og Stovner, er bostedsløse.6.2.1 BostedsløseBostedsløshet er en ekstrem form for marginalisering påboligmarkedet. Bostedsløshet er en situasjon personer ellerhustander kan befinne seg, som kan arte seg på ulike måter. Etviktig skille går mellom langvarig bostedsløshet og kortvarigeovergangssituasjoner.I kartleggingen av vanskeligstilte på boligmarkedet har bydelenebrukt den ”offisielle” definisjonen på bostedsløs: Personer uten eideller leid bolig og som i tillegg befinner seg i en av følgendesituasjoner: 1) uten tak over hodet kommende natt, 2) i midlertidigboalternativ, 3) under kriminalomsorgen og skal løslates innen tomåneder, 4) i institusjon og skal utskrives inne to måneder, 5) bormidlertidig hos venner, kjente eller slektninger. Personer som borvarig hos nær familie eller pårørende regnes ikke som bostedsløse.Dette er den samme definisjonen som er brukt i fire62 Grorud har brukt rapporteringen til KOSTRA, de andre bydelene hargjennomført en egen kartlegging for utarbeidelse av boligsosial handlingsplan.NIBR-rapport: 2011:22

122landsomfattende kartlegginger av bostedsløse (se f.eks. Dyb ogJohannessen 2009).Den siste landsomfattende kartlegging av bostedsløse personergjennomført i 2008, har tall for de enkelte bydelene i Oslo 63 . Enfordel med disse kartleggingene er at den samme metoden og detsamme skjemaet er brukt i alle kommunene og bydelene.Kartleggingen er gjennomført en bestem uke i november (korterekartleggingstid enn bydelene har brukt) og viser et tverrsnitt fordenne uka. Oslo som helhet hadde på dette tidspunktet 2500bostedsløse personer. Brutt ned på den enkelte bydel blir tallenemer usikre, men helhetlig sett gir de et annet bilde enn bydelenesegne kartlegginger. Den største gruppa bostedsløse i Oslo, en avfire, er uten tilhørighet i en bydel (bydelstilhørighet er ikkeoppgitt). Bydelene som har flest bostedsløse er sentrumsbydelen,med ett unntak: 10 prosent er registrert i Alna (rundt 150 personeri Alna ar bostedsløse i uke 45 i 2008). Bare Sagene har flere avbyens bostedsløse enn Alna (12 %). De andre bydelene iGroruddalen har i denne kartleggingen mellom 1,5 og 2,2 prosentav Oslos bostedsløse (mellom 25 og 35 personer i hver avbydelene) 64 .Forskjellen mellom bydelene i Groruddalen i antall bostedsløsehenger i hovedsak sammen med at registreringen ograpporteringen fra bydelene varierte under den landsomfattendekartleggingen. I forhold til folketallet i bydelene er dette meget lavetall sammenlignet med hvilken som helst kommune i landet. Detgjelder også for Alna, som har den høyeste andelen bostedsløseblant bydelene i Groruddalen. Alle bydelene i Groruddalen er ihenhold til tallene fra den landsomfattende kartleggingen på nivåmed de små kommunene i landet. Men som vi ser av bydelensegne kartlegginger (tabell 6.2) er utfordringene knyttet til personeruten bolig ganske store.Felles for de to kartleggingene er at de tegner det samme bildet avden ”typiske” bostedsløse personen: En enslig mann i 30-årenemed et omfattende rusproblem. I datainnsamlingen til denneforanalysen er imidlertid ikke bostedsløshet presentert som den63 Tallene for den enkelte bydel er ikke gjengitt i rapporten ”Bostedsløshet iNorge 2008 – en kartlegging”, Dyb og Johannessen (2009)64 Tallene i kartlegging av bostedsløse blir vektet for frafall av respondenter for åberegne det endelige antall bostedsløse.NIBR-rapport: 2011:22

123største utfordringen i bydelene. Dette kan ha sammenheng med atdenne statistisk sett ”typiske” bostedsløse personen ofte blirboende i Rusmiddeletatens hybelhus (institusjoner). Når dennegruppa presenteres som en utfordring for tjenesteapparatet ibydelene (og intervjuene med oss), er de oftere etablert i bolig. Deter her utfordringene ligger i form av hjelp til å beholde boligen,trives i den og innsats for å ivareta bomiljøet rundt.6.2.2 BarnefamilierBarnefamilier med et boligproblem er en utfordring som nevnesofte av informantene i bydelene. Den demografiske profilen påbydelene i Groruddalen kjennetegnes blant annet av flere storehusstander og mange unge innbyggere i forhold til Oslo generelt.Andelen husstander med fire medlemmer eller mer er høyere foralle de fire bydelene og høyest på Stovner, der 45 prosent av allehusstandene består av minst fire personer. Bjerke har den lavesteandel store husstander i Groruddalen med 36 prosent, mens 31prosent av alle husstandene i Oslo har fire medlemmer eller flere.Andelen husstander bestående av en person følger et tilsvarendemønster, men er da lavest i Stovner og høyere i Oslo som helhetenn i noen av de fire bydelene i Groruddalen (figur 7, vedlegg 1).Sammensetningen av befolkningen karakteriseres videre av enforholdsvis høy andel unge personer under 16 år og en høy andel ipensjonsalder (67 år +) sammenlignet med gjennomsnittet forOslo. Forskjellen mellom Oslo som helhet og bydelene iGroruddalen er ikke svært stor, men den er systematisk (tabell 3,figur 6, vedlegg 1). Tendensen i endringer i befolkningsprofilen erat andelen barnefamilier med innvandrer- bakgrunn flytter tilGroruddalen og til dels til bestemte områder, og barnefamilier medetnisk norsk bakgrunn velger å bosette seg i andre områder. Dettehar blant annet resultert i at beboerne i enkelte områder består avbarnefamilier med innvandrerbakgrunn og pensjonister med etnisknorsk bakgrunn. I tillegg til konflikter som kan oppstå mellomgenerasjoner i bruk av uteområder, akseptabelt lydnivå osv, har deti noen områder også oppstått konflikter knyttet til kulturforskjeller(f.eks. Johannessen og Kvinge 2010). Kulturkonflikter kan blantannet dreie seg om vedlikehold av fellesområder når nye grupperuten den ”norske dugnadskulturen” for ivaretakelse av bolig ogbomiljø flytter inn. For å løse opp i denne typen konflikter kanNIBR-rapport: 2011:22

124boligsosialt arbeid dra veksler på Groruddalssatsingen; foreksempel områdeløft som omfatter fysisk opprustning og et bredtspekter av aktiviteter. Kurset ”Bo sammen”, som ble initiert i Alnabydel og introdusert også på Stovner, er direkte rettet mot å løsekonflikter mellom beboergrupper i borettslagene (rapport, BoSammen Evaluering og endelige anbefalinger).En annen vesentlig utfordring knyttet til store barnefamilier medbehov for hjelp på boligmarkedet består i å finne en bolig som erstor nok for en husstand med flere barn. Boligen skal helst ligge iet bomiljø som er egnet for barn. Det kan være vanskelig i bydelerder mesteparten av den kommunale boligmassen er konsentrert inoen blokker. Dette drøftes videre i neste del av kapitlet.6.3 Boligmarked, boligpolitikk og boligbehovDenne delen av kapitlet belyser den nasjonale og kommunaleboligpolitikken med fokus på vanskeligstilte på boligmarkedet. Deter nyttig å se på de mer overordnede politiske føringene i enmarkedsstyrt boligpolitikk, fordi den legger føringer påhandlingsrommer på lokalt nivå.6.3.1 Boligen; velferdsgode og investeringEierlinjen i norsk boligpolitikk, målet om at flest mulig skal eie sinegen bolig, er fastlagt i flere offentlige utredninger og meldinger ogsenest i NOU 2011:15 Rom for alle. Samtidig framholder denneutredningen at bolig er et velferdsgode på linje med utdanning,helsetjenester og pensjoner. Et problem i denne argumentasjonener at tjenestene på de tre nevnte områdene til dels er lovfestederettigheter og langt på vei finansiert av det offentlige. Retten tilutdanning inntil et visst nivå er en lovfestet individuell rettighet ogman er pliktig til å motta tilbudet. Store deler av helsetjenestene erogså lovfestet og offentlig finansiert. Alle borgere har rett tilpensjon inntil et visst nivå. Det universalistiske med disseordningene, for eksempel at fattig og rik har lik rett til offentligfinansiert utdanning, understreker posisjonen de har som solidepilarer i velferdssamfunnet.NIBR-rapport: 2011:22

125Rett til bolig er ikke direkte lovfestet noe sted. Det nærmeste vikommer er Sosialtjenesteloven 65 § 15:Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skalmedvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personersom ikke selv kan ivareta sine interesser påboligmarkedet.Kommunene er derimot forpliktet til å finne midlertidig botilbudfor dem som ikke klarer det selv (§ 27). I lovens formålsparagrafheter det:Formålet med loven er å bedre levekårene forvanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet,herunder at den enkelte får mulighet til å leve og boselvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosialinkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. (§ 1)Dette kan tolkes som at NAV har plikt også til å finne permanentbolig til personer som ikke klarer dette på egen hånd. Menparagrafen blir ikke tolket som en individuell rett til bolig. Detbetyr slett ikke at saksbehandlere på boligkontoret og isosialtjenesten ikke tar brukernes boligproblemer på alvor ogforsøker å løse dem. Men det betyr blant annet at kommuneneikke er pålagt å ha en viss mengde boliger til disposisjon forvanskeligstilte personer og husholdninger, slik de for eksempel erpliktige til å gi alle barn en skoleplass. I de kommunale budsjettenevil svært ofte de lovpålagte oppgavene gå foran ikke lovpålagteoppgaver (Barlindhaug m.fl. 2011).De statlige og i Oslo de kommunale økonomiske boligvirkemidleneer viktige for å hjelpe husstander som ikke har inntekt noktil å skaffe seg en bolig i boligmarkedet eller beholde en bolig vedhjelp av egne midler. Bolig er et velferdsgode med stor betydningfor den enkeltes livskvalitet. Bolig er også en investering, som folkflest må skaffe seg uten hjelp, og den innebærer en stor utgift forden enkelte husholdning. Ser vi på summen av de boligøkonomiskevirkemidlene inkludert andelen kommunalt eide boliger,utgjør dette en svært liten del av hele boligmarkedet 66 . De65 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen/NAV av 2009.66 En illustrasjon: Andelen offentlig eide boliger i Norge utgjør 4-5 prosent avboligmassen. Rundt halvparten av dette er boliger til vanskeligstilte husstander.NIBR-rapport: 2011:22

126økonomiske boligvirkemidlene er målrettet mot spesifikke grupperog omfatter en liten del av befolkningen. Omvendt for utdanningssektoren,der utgjør det private tilbudet en minimal del av totalen.Den politiske implikasjonen av at bolig er en investering for denenkelte husstand er at terskelen for hvem/hvilke grupper som skalfå hjelp til å skaffe seg en bolig må balanseres i forhold tiloppfatninger av rettferdighet hos ”folk flest”. Som uttrykt av våreinformanter: i dag må begge i familien jobbe, og en av inntektenegår til å betale boutgifter.6.3.2 Utleiemarked for vanskeligstilteDe mest uttalte problemene knyttet til å bistå vanskeligstilte medbolig, blant informanter og som vi finner støtte for i tallmaterialet(vedlegg 1), er at bydelene har for få boliger og/eller atboligmassen ikke passer med etterspørselen. En problemstilling,som vi skal gå nærmere inn på, er utleiemarkedet for vanskeligstiltehusstander i bydelene. Dette private utleiemarkedet må sees isammenheng med mer overordende strukturer i boligsektoren.I flere av bydelene i Oslo, og i alle de fire bydelene i Groruddalen,er det etablert et utleiemarked som spesialiserer seg på personer ogfamilier som er avhengige av velferdsordninger. Flere av utleiernegir korte kontrakter for eksempel på ett år, for enten å reforhandlekontrakten, ofte betyr det at de setter opp leien, eller for å si oppleieboeren. Problemer knyttet til disse segmentene av det privateutleiemarkedet er trukket fram i alle bydelene og beskrevet ibydelskapitlene. Utfordringene er størst i bydelene Bjerke ogStovner. Vi må anta at det finnes et behov som har åpnet rommetfor disse aktørene. Et marked kan oppstå uten et på forhånddefinert behov. Men det er vanskelig å opprettholde markedet overlengre tid uten at det finnes et behov for eller etterspørsel ettervaren eller tjenesten som tilbys. Slike segmenter i utleiemarkedet,som spesialiserer seg på husholdninger som får dekket (hele ellerdeler av) av boutgiftene sine fra velferdsordninger, har oppstått imangel av alternativer.Den private leiesektoren er generelt uoversiktlig og sammensatt avalt fra privatpersoner som leier ut boligen sin for en kortereperiode, personer som leier ut en ekstrabolig, til større aktører somdriver profesjonell utleie (Nordvik og Gulbrandsen 2009). I denneheterogene utleiesektoren oppstår det aktører som spekulerer iNIBR-rapport: 2011:22

127knappheten på utleieboliger. ”Spekulasjon” kan omfatte både høyhusleie for husstander som har problemer med å skaffe seg enbolig, de kan tilby lav standard i boligen og/eller de neglisjerervedlikehold av bygningene og omgivelsene (fra intervjuer). I etsystem med en liberal og markedsstyrt boligsektor vil det ogsåoppfattes som rimelig å tjene penger på å leie ut: ”Folk må betaledet det koster å bo”. Et mål for bydelene er å komme i posisjonfor å jobbe med utleiere. Noen uteiere opererer også på kanten avloven, blant annet fordi de ikke kjenner til lovverket.De største utfordringene i det private utleiemarkedet iGroruddalen finner vi i sameier. Sameier har mer liberale regler forframleie av bolig enn borettslagene. En høy andel utleieboliger,mange med korttidskontrakter, har ført til gjennomtrekk avleietakere i noen områder og ustabile bomiljø. Resultatet er ensirkelbevegelse med høy gjennomtrekk, lite attraktivt bomiljø, demed høyest inntekt og som kan velge på boligmarkedet flytter utog man får en opphoping av levekårsproblemer i enkelte områder.6.3.3 Kommunale utleieboligerAvsnittene over trekker opp rammene for boligsektoren og drøfterdette i forhold til det særegne segmentet innrettet på vanskeligstiltepå boligmarkedet, som får rom til å etablere seg i pressområder.Oslo har 10.800 utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet.Antall kommunale utleieboliger i Oslo er redusert fra 2005 til 2010.Bydelene Stovner og Grorud har forholdsvis mange kommunaltdisponerte boliger, men også her er andelen redusert i forhold tilantall husstander i bydelen. Bydelene Bjerke og Alna har færrekommunalt disponerte boliger, og her andelen om lag den sammesom for fem år siden (Figur 12, vedlegg 1, se også bydelskapitlene).Bydelene har råderett over de kommunalt eide boligene inneforbydelsgrensene. Muligheten til å ha innflytelse på antall boliger,lokalisering og sammensetning av den kommunale boligmassen ersvært begrenset. Dette håndteres sentralt i Oslo kommune (dekommunale foretakene Boligbygg og Omsorgsbygg). Politisk erden kommunale boligmassen bystyrets ansvar. Bydelene harformelt ingen innflytelse på den kommunale boligmassen i egenbydel.NIBR-rapport: 2011:22

128Tildelingen av kommunal bolig er lagt til bydelene. Tildelingenskjer i henhold til retningslinjer gitt av Oslo kommune. Forskriftog instruks om tildeling av kommunal bolig gir et stort rom forskjønn i saksbehandlingen. I tillegg til Oslo kommunesretningslinjer kommer andre føringer, som at bostedsløsebarnefamilier ikke skal bo i midlertidig botilbud. Bydelene skal haakuttleilighet eller lignende for denne gruppa. I bydelene finnes deten viss motstand mot forslaget. En begrunnelse for motstanden erat familien ofte ikke ønsker å flytte videre, slik at boligen irealiteten ikke lenger blir disponibel som akuttbolig. En annenviktig føring for boligtildeling er at bostedsløse personer somløslates fra fengsel eller utskrives fra institusjon ikke skal tilbringetid i midlertidig tilbud. Dette er en nasjonal politisk føring frastrategien for å bekjempe og forebygge bostedsløshet (2005-2007),og det er en del av Oslo kommunes boligsosiale politikk.Majoriteten av de som løslates fra fengsel er menn, mange med etrusmisbruk. Personer som utskrives fra institusjon uten å ha egeneid eller leid bolig er også ofte personer som har vært i behandlingfor rusmisbruk eller innlagt for en rusrelatert sykdom eller psykisklidelse. I henhold til de nasjonale og kommunale politiskeføringene skal disse gruppene gå fra fengsel eller institusjon tilbolig. Oslo kommune er videre forpliktet til å ta imot et visst antallflyktninger som skal flytte fra asylmottak og bosettes ute ikommunene.Alle disse gruppene konkurrerer om et begrenset antallkommunale boliger og om boliger i et lite og usikkert privatutleiemarked. En del husstander foretrekker å bo i kommunal boligframfor en bolig bydelen har skaffet på det private leiemarkedet.Det kan man blant annet forklare med at utleiemarkedet erbegrenset og sammensatt, og noen vil derfor oppleve at kommunalbolig er tryggere enn en privat. Enkelte av informantene våreframholder at klienter også kan avslå et tilbud om kommunal boligpå grunn av beliggenhet eller med en annen begrunnelse. Fortjenesteyterne som fordeler kommunale boliger reiser dettespørsmål om hvor stort behovet for kommunal bolig ”egentlig” er.På den andre siden er informantene så å si samstemte om atmangel på boliger til vanskeligstilte er et av hovedproblemene i detboligsosiale arbeidet.Innenfor handlingsrommet for bydelene har de ansattboligframskaffere, som hjelper husstandene med å finne boliger påNIBR-rapport: 2011:22

129det private markedet. Boligframskafferne klarer til dels åframskaffe boliger på det ”ordinære” leiemarkedet, men de må oftebenytte seg av segmentet som henvender seg til vanskeligstilte påboligmarkedet: ”Våre klienter stiller bakerst i køen, de er ikkepopulære hos utleierne” (fra intervjuer). Ansettelse avboligframskaffere er et innovativt tiltak som har utvidetmulighetene for å løse problemene og utfordringene (se nærmereomtale i bydelskapitlene og del om tjenester). Man kan likevel ikkeforvente at boligframskafferne skal løse problemet med at det erfor få boliger til disposisjon for vanskeligstilte. Mangel på boligergenerelt og mangel på tilrettelagte boliger ble av kommunenevurdert som viktigste årsaken til at målene i den nasjonalestrategien mot bostedsløshet ikke ble nådd (På vei til egen bolig,Dyb m.fl. 2008).6.3.4 Boligtrapp, boligkjede, kortere kontrakterDet er et klart uttrykt ønske hos informanter i flere av bydelene åha høyere frekvens på utskiftningen av beboere i kommunaleboliger for å frigjøre boliger til andre søkere. Økt gjennomstrømningi kommunens boliger kan være en måte å løseproblemet med mangel på boliger på. Man kan tenke seg flere veierut av et kommunalt leieforhold. Et alternativ er det privateleiemarkedet, som kan være et godt alternativ, men kan også væreet dyrt, dårlig og usikkert alternativ. Et annet alternativ er å hjelpefolk til å bli boligeiere gjennom bruk av boligøkonomiskevirkemidler. Dette kan passe for enkelte husstander medforutsigbar inntekt.Enkelte argumenterer også for at man burde ha en ”boligtrapp”med flere trinn, det vil si at beboere i større grad kan flyttesmellom ulike boformer og at oppfølgingen kan differensieres meretter behov. Begrepet boligtrapp er ikke entydig. I Sverige betyrdette at brukerne flyttes oppover og nedover alt etter om de ter segbra, er rusfrie, ikke lager bråk osv. Dette har vist seg å være en liteeffektiv form for boligetablering av vanskeligstilte. Det fører oftetil at beboeren eller brukeren beveger seg opp og ned på demellomste trinnene i trappa, og bare mindretallet når toppen og fåretablert seg i en bolig (Sahlin1998; Benjaminsen og Dyb 2008).Informanter i denne foranalysen (f.eks. i Rusmiddeletaten)framholder også at de mest vanskestilte ikke får nok tid og støtteNIBR-rapport: 2011:22

130til å etablere seg i boligen. Oppfølgingen er for knapp og til delsfor kortvarig.Den nasjonale politikken for etablering av bostedsløse og andrevanskeligstilte på boligmarkedet er en boligtilnærming (også kaltHousing first/Bolig først). Det betyr at vanskeligstilte skal habolig, man skal ikke gjøre seg fortjent til bolig. Det skal ikke stillesbestemte krav som må oppfylles for å få en bolig. I Norge er ogsåbegrepet normalisering brukt. I Bystyremelding nr. 2/2008 (s. 11)heter det:Norsk velferdspolitikk i nyere tid hviler på prinsippetom at personer som trenger bolig og omsorgstilbudskal få det i nærmiljøet sitt. Gjennom normalisering ogintegrering skal grupper med ulike behov være ennaturlig del av samfunnet. Det legges vekt påhjemmebasert omsorg og bistand i eget nærmiljø påden ene siden, og nedleggelse av institusjonsplasser påden andre siden.Meldingen viser videre til reformen for psykiskutviklingshemmede, satsingen på omsorgsboliger til eldre ogpsykiatrireformen som eksempler på reformer som har hattbetydning for kommunenes arbeid med sosiale boligvirkemidler.Oslo kommune bygger sin boligsosiale politikk på en boligkjede.Målet er å ha et differensiert tilbud og tilby den retteboligen/boformen og det rette tilbudet til den enkelte bruker. Folkskal ikke gå i boligtrapper, men de skal ha et tilbud som passer derog da. På sett og vis kan man si at dette er i tråd med dagens måteå bo på. Det er i dag langt mer vanlig å bytte bolig etterlivssituasjon enn for bare noen tiår siden. Å tolke ”Housing first”,normalisering og lignende tilnærminger som at en person skalforbli bofast og at flytting er nederlag har ikke vært intensjonen.Intensjonen er at man skal ha et passende botilbud og at man kanflytte dersom denne boligen ikke passer lenger eller den var etfeilvalg i utgangspunktet.Spørsmålet om bolig versus institusjonalisering er et tema blantvåre informanter i denne foranalysen. Ett argument mot å lagetilpassede boliger er at boligen kan bli en institusjon. Grensenmellom bolig og institusjon kommer blant annet inn som enavveining i forhold til omfanget av bemanning i et boligtiltak.NIBR-rapport: 2011:22

131En hovedlinje i arbeidet med svært vanskeligstilte på boligmarkedetsiste tiåret er at de primært skal ha en bolig. Et tema idette er hvorvidt også personer med et omfattende rusproblem ogeventuelle tilleggsproblemer skal ha oppfølging i bolig og omfangetav tjenester. Noen av informantene argumenterer med at for myeoppfølging og/eller for tette boformer skaper institusjoner. Detteer imidlertid et argument som ikke benyttes i samme grad overforandre grupper, for eksempel personer med psykisk utviklingshemming,med demens eller andre svekkelser pga alderdom(jamfør reformene omtalt over). Her gjelder prinsippet om at denenkelte skal ha den støtten som er nødvendig for å kunne fungere idagliglivet; omgivelsene skal legge til rette. Det samme prinsippetskal omfatte tjenester til personer med rusavhengighet ogdobbeltdiagnose rus/psykisk lidelse. I praksis blir behovene tildisse gruppene oftere vurdert ut fra andre kriterier. Resultatet kanbli at de får for lite oppfølging til å kunne klare seg i en bolig ogbeholde en bolig.Mange av brukerne er svært institusjonaliserte. De har alternertmellom midlertidige botilbud, behandlingsinstitusjoner og fengsler,og noen har vokst opp i institusjoner. For enkelte vil det væresnakk om en tidkrevende og vanskelig avinstitusjonalisering.Vi finner ulike oppfatninger – og erfaringer om hva som fungerer– blant våre informanter. Flere av informantene har pekt påbehovet for langsiktighet i arbeidet med boligetablering av sværtvanskeligstilte personer og husstander. Bydelene Alna og Stovnerhar startet et felles prosjekt for å forsøke å finne gode løsninger forde mest utsatte rusavhengige brukerne.Oslo kommune har også flere ulike botilbud med bemanning forsvært vanskeligstilte, som inngår i boligkjeden. Kommunen eier ogdriver noen av tilbudene selv og enkelte tiltak drives av private; foreksempel Bosatt (Frelsearmeen), Scandorffsgate (KirkensBymisjon) and rehabiliteringstilbud med bolig (Blå Kors og flere).Vi kan også nevne Ungbo, som er et tilbud til ungdom i ulikelivssituasjoner.NIBR-rapport: 2011:22

1326.3.5 FlexboFlexbo er nevnt av flere informanter som et eksempel påboligløsning for de mest krevende brukerne 67 . Prinsippet i Flexboog tilsvarende boliger i Oslo og andre kommuner er lavterskelbolig; beboerne skal ”få være i fred”, boligene er beskyttet frainnsyn fra utenforstående og bemanningen er relativt begrenset.Denne typen tiltak kunne inngå i planer – foreløpig litekonkretisert – om samarbeid mellom bydeler om et tilbud tilpersoner med behov for en alternativ boform.Et svært viktig element for å etablere et ”Flexbo” er plassering ogtilgang til en egnet tomt. Kommunale tomter eies av Oslokommune, ikke av den enkelte bydel. Det gjelder også forbygninger, som kan være aktuelle, dersom bydelene lander på at dehar behov for noe annet enn Flexbo-tiltak, og at dette børetableres i eksisterende boligmasse. Oslo kommune ved Bydel St.Hanshaugen har gjennomført en evaluering av de to eksisterendeFlexbo-løsningene i Oslo (rapporten Prosjekt Flexbo Etablering avti småhus til tidligere bostedsløse). Der framgår det at prosjektetutredet 15 tomter, før man landet på to er som var egnet forformålet. Rapporten poengterer videre tre forhold som eravgjørende for å lykkes:− Tomtens beliggenhet og omgivelsene− Sammensetning av leietakere på samme tomt− Valg av booppfølging for denne gruppaRapporten stiller videre spørsmål om typen Flexbo-tilbud børlegges inn under bydelene eller om det bør være byomfattende. Etelement i denne vurderingen er at tilbudet er ”smalt”. Det passerfor en liten gruppe personer og det er neppe behov for et tilbud ihver bydel. Det taler for at slike tilbud enten bør legges til Oslokommune sentralt eller at flere bydeler samarbeider.6.3.6 Midlertidige botilbudMidlertidige botilbud, døgnovernatting og andre korttidstilbudunder Rusmiddeletaten og andre etater (bla. under Barne- og67 Flexbo ble nevnt av flere på dialogkonferanse med bydelene i Groruddalen26.08.2011, men tilbudet var ikke kjent for alle.NIBR-rapport: 2011:22

133familietaten) inngår i Oslo kommunes boligkjede. Delvis eier ogdrifter kommunen slike tilbud selv og delvis drives tilbudene avprivate etter avtale med kommunen. Dette er korttidstilbud somskal løse akutte kriser, men kan også være et mer langvarig tilbudtil personer som er vanskelig å finne en bolig til. Ganske mangeblir likevel i midlertidige tilbud i lange perioder. En forklaring er atbydelene ikke har boliger til dem. De fire bydelene har både for fåboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og for få tilpassede elleregnede boliger for mange i denne gruppa (fra intervjuer).Bevegelse i boligkjeden er blant annet basert på at beboerne imidlertidige tilbud skal flytte videre til mer egnede og langsiktigebotilbud. Det vil nesten alltid komme nye personer som tenger etakuttilbud. Kommunen har lagt sterke føringer på at bydelen kunskal benytte midlertidige tilbud som har inngått kvalitetsavtale medkommunen (avtalen skal sikre en viss standard på bygning ogtjenester). Informanter i bydelene sier at de nå blir tvunget til åbruke tilbud uten avtaler, fordi de godkjente tilbudene ikke har nokplasser (se også Kommunerevisjonen rapport 2011:5).6.4 TjenesterDenne delen av kapitlet har et særlig fokus på boligsosiale tjenestereller boligsosialt arbeid. Tjenestene kan grovt sett deles i tohovedgrupper. Den ene er det som kalles boligsosialt arbeidinkludert saksbehandling av boligøkonomiske ordninger. Denandre er tjenester som beboerne får av andre typer tjenester, somhjemmesykepleie, hjemmehjelp, kontakt med institusjoner osv, ogsom strengt tatt er etablerte tjenester utenfor det boligsosiale.Hjemmehjelp og hjemmesykepleie kan inngå i det boligsosialearbeidet. Deler av målgruppen for det boligsosiale arbeidet vil habehov for hjemmehjelp og/eller hjemmesykepleie, med eldremennesker med behov for hjelp i hjemmet eller for en tilpassetbolig defineres vanligvis ut av målgruppene for den boligsosialepolitikken.6.4.1 Begrepet boligsosialtBoligsosialt arbeid som begrep har eksistert i rundt et tiår.Begrepet eller ”fagfeltet” har en forløper i arbeid medNIBR-rapport: 2011:22

134vanskeligstilte beboere og utfordringer i bomiljøene i Oslo og noenandre store kommuner. Et eksempel er den nærmestaksjonspregede innsatsen Oslo kommune gjennomførte rundt år2000 for å ”tømme hospitsene”, det vil si flytte mange hospitsbeboeretil egne boliger og innføring av kvalitetsavtaler medtilbydere av midlertidige botilbud. ”Hospitsprosjektet” hadde storbetydning for at antall bostedsløse i Oslo ble halvert fra 2.500 i1996 til 1.250 i 2003.Hele det boligsosiale området er ganske nytt. Det består til dels avprosjekter og mange av stillingene innenfor dette området har værtog er prosjektstillinger som skal være med på å utvikle feltet ogtjenestene. Unntaket her er administrering og tildeling avboligøkonomiske virkemidler, som til dels er klart regelstyrt(bostøtten) og dels regelstyrt med et større eller mindre rom forskjønn (startlån, kommunal bolig). I det følgende skal vi drøfte despesifikke tjenestene innenfor det boligsosiale arbeidet og særligbooppfølgerens rolle.6.4.2 BooppfølgerenBooppfølger er en forholdsvis ny funksjon i det kommunaletjenestetilbudet. Den har oppstått ut fra et behov for tjenesteyting ibolig til personer som tidligere ville fått en plass i et hospits.Behovet for oppfølging i bolig har videre kommet som resultat avat flere flyktninger, som er ukjent med norske boforhold, flyttetinn i borettslag og sameier. Nye grupper inn i borettslag ogkommune boliger var grunnlaget for booppfølgeren.Stillingen bærer preg av at den ikke er en definert profesjon og ikkeer knyttet til en spesifikk utdanning. En grunn til å fokuserespesielt på booppfølging, er mulighetene for læring ogvidereutvikling av boligsosiale tjenester som ligger i dennefunksjonen. De fleste stillingene er prosjektstillinger opprettet medstatlige prosjektmidler øremerket oppfølging av tidligerebostedsløse og rusmiddelmisbrukere i bolig (forvaltet avdaværende Sosial- og helsedirektoratet).De fleste booppfølgerne i de fire bydelene har sosialfagligutdanning og mange har etterutdanning i boligsosialt arbeid, rus,psykisk helse og/eller ulike relevante kurs. Flere undersøkelserviser at det vanligvis er sosialtjenesten som har ansvar for tjenesterNIBR-rapport: 2011:22

135til den gruppen man definerer som vanskeligstilt på boligmarkedet(Ytrehus m.fl. 2007, Dyb m.fl. 2008), selv om det er form for –utvidet – hjemmetjeneste. Booppfølgerne i Groruddalbydelene eransatt i forskjellige deler av tjenesteapparatet i bydelen.Beskrivelser av booppfølgernes oppgaver viser imidlertid atstillingen er vagt definert og at booppfølgerne får ansvar for detsom ikke andre har enheter har definert som sin oppgave. I etnotat av 14.09.2009 inndeler booppfølgerne i Bydel Grorud sinearbeidsoppgaver i følgende hovedkategorier:− Sosialt og kulturelt− Praktisk bistand− Økonomisk bistand− Juridisk bistand− Koordinering og samarbeid− Takle konflikter i bomiljøetUnder hvert av punktene er det listet opp fra to til fem undergrupperav oppgaver. Her er noen av oppgavene som kan havnepå booppfølgernes bord (fra intervjuene): døråpner til andreenheter i systemet, megler- og forhandlerrolle i forhold til naboer,inkassofirmaer, utleiere og andre tjenester, følge beboeren påposten, åpne posten, bidra til at regninger blir betalt, oversetteinformasjon, bistå med kunnskap om å bo i borettslag, gi råd ogveiledning i små og store saker, hjelpe til med oppvasken, værestøttekontakt/”betalt vennskap” osv. Listen er langt frauttømmende.Booppfølgerne er til dels overlatt å definere sin egen jobb og finneplassen sin i bydelens og kommunens tjenestetilbud. Det eksisterernoe samarbeid mellom booppfølgerne i Groruddalen, mellom flerebydeler og med andre kommuner (en av bydelene hadde besøk frabooppfølgere i Drammen under vår datainnsamling). Booppfølgernesamler opp erfaringer og bygger opp viktig kompetanseom tjenester til målgruppene for det boligsosiale arbeidet. Det erimidlertid to viktige utfordringer. Den ene er at samarbeidetmellom bydelene (og mellom kommuner) om utformingen avdenne funksjonen synes å være begrenset og tilfeldig. Samarbeideter langt på avhengig av at booppfølgerne selv ser behovet forsamarbeid og kan rydde tid til møter og etablere egne arenaer forNIBR-rapport: 2011:22

136erfaringsutveksling. Det er ingen føringer på systemnivå for å få tilen mer samordnet utforming av booppfølgertjenesten. Detinnebærer at mange tråkker den samme løypa parallelt. Inntil etvisst nivå, så lenge man ikke er sikker på hvor man skal, kan dettevære formålstjenlig. Det kan imidlertid diskuteres om bydelene nåer kommet til det punktet at booppfølgingen bør få mer fasteformer, og der systematisk samordning og utveksling av erfaringerog kunnskap kan bidra til å bringe tjenesten framover.Det fører oss over til neste utfordring; nemlig at de flestestillingene for booppfølgere (i henhold til vår empiri fraGroruddalen) er midlertidige og/eller prosjektstillinger. Flere avvåre informanter uttrykker bekymring for at den opparbeidedekompetansen vil forsvinne dersom man ikke finner rom for å habooppfølgere i faste stillinger. Et viktig formål medprosjektstillinger er at de skal opparbeide kompetanse og ”leggeigjen” kompetansen i det eksisterende tjenesteapparatet.Funksjonen skal inn i linja og bli en fast del av tjenestetilbudet.Hvordan dette skal gjøres er ofte overlatt til kommunen ellerbydelen. Her vil vi argumentere for at kompetanse og erfaring ernært knyttet til stillingene og booppfølgernes funksjoner.Kompetanse knyttes til bestemte profesjoner og fag. Kompetansenbæres av enkeltpersoner som er opplært innen fagfeltet. Ervervetkompetanse knyttet til booppfølging er ikke et unntak.Booppfølgerne er viktige for å ivareta og (videre)utvikle et ganskenytt tjenestetilbud og fagfelt. Vi oppfatter at det er svært viktig atstillingene blir faste og at samarbeidet mellom bydelene blirsystematisert og styrket. Samarbeidet på nettopp dette området kanmed fordel strekkes utenfor Groruddalen og inkludere allebydelene, og særlig bydelene i Oslo indre øst, som også har jobbetlenge med booppfølging og har mange av de samme utfordringenesom man finner i Groruddalen.Bør utviklingen av booppfølgerkompetansen løftes opp til bynivåmed ansvar lagt til Helse- og velferdsetaten (eller Velferdsetatenunder etablering)? Sannsynligvis vil det kunne bidra tilprofesjonalisering av tjenesten. For bydelene reiser dette spørsmålom bydelsautonomi versus overordnet styring. Her vil vi skillemellom selve det faglige innholdet og kompetanse på den enesiden og organisering av tjenestene på den andre siden. Detførstnevnte, innhold og kompetanse, tilhører fagfeltet. FagfeltetNIBR-rapport: 2011:22

137(fagfelt generelt) er verken kommune- eller bydelsspesifikt, men erdelegert til institusjoner for fag- og profesjonsutdanninger.Booppfølging er i stor grad forankret i sosionomprofesjonen medboligsosial eller annen etterutdanning på toppen. Den boligsosialeutdanningen har heller ikke funnet sin form, noe som kommer tiluttrykk i at innholdet til dels er svært ulike ved høyskoler somtilbyr kursene. Det er dette fagfeltet som etter vårt syn vil dra nytteav en overordnet og systematisk samordning både på bynivå og ifellesarenaer innenfor det Boligsosiale utviklingsprogrammet.Bydelene vil og bør beholde styringen med organisering og omfangav tjenesten og være viktige bidragsytere i utviklingen av feltet.6.4.3 Andre tjenesterAlle de fire bydelene, Alna, Bjerke, Grorud og Stovner har nå enboligframskaffer. Oppgaven er å finne fram til boliger på detprivate utleiemarkedet til vanskeligstilte på boligmarkedet ibydelen. Boligframskafferen kan framskaffe boliger utenforbydelen og utenfor bygrensen. Med knappheten på utleieboliger,særlig til vanskeligstilte husstander, vil boligframskafferne delviskonkurrere med hverandre om ledige boliger. Det er ulikeoppfatninger om konkurransen er en ulempe eller fordel.Konkurranse om boliger på et begrenset marked kan neppe væreeffektivt ut fra et helhetssyn. Konkurranse kunne vært et gode forklientene dersom tilbudet av boliger var i balanse med eller høyereenn etterspørselen.Ande tiltak som er iverksatt innen bydelene er miljøvaktmester ikommunalt eide boligkompleks. Miljøvaktmesteren er i likhet medde andre boligsosiale tjenestene ingen ”ferdigsydd” jobb. Som eninformant sier; ”jeg lager jobben selv”. Miljøvaktmesteren skalholde bygninger og området i orden. Miljøvaktmestrene går ogsådelvis inn i rollen som miljøarbeider. Tilstedeværelse kan i seg selvha en viktig funksjon for å hindre uro og skape trygghet.Mange (flertallet) innenfor målgruppa for det boligsosiale arbeidetvil motta andre tjenester i tillegg til booppfølging. De er klienterved sosialtjenesten og boligkontoret og mange bruker ulike delerav helsetjenesten (fra informantintervjuene). Disse tjenestene erikke etablert som en del av det boligsosiale arbeidet, men somnevnt over er det vanligvis sosialtjenesten i de aller flestekommunene som har ansvar for mange i målgruppa. Det gjelderNIBR-rapport: 2011:22

138spesielt den ”typiske” bostedsløse rusbrukeren, men de aller flesteer brukere av sosialtjenesten og boligtjenesten. Særlig i enkeltebydeler i Oslo, der de boligsosiale utfordringene er store og mangeav klientene har sammensatte behov for tjenester, er dette aktuelt.Det boligsosiale arbeidet dreier seg blant annet om å samordne deulike tjenestene for å bistå med å skape og opprettholde en godbosituasjon for den enkelte og gode bomiljø for det store flertalletav beboere.6.4.4 Omfanget av oppfølgingDet er et entydig funn i denne foranalysen at booppfølging er heltsentral i det boligsosiale arbeidet. Informanter i ulike posisjonerframholder at behovet for oppfølging i bolig er større ennressursene som er til rådighet. Enkelte bydelsinformanter ønsker atde hadde mer innflytelse på omfanget av oppfølgingstjenester førbolig ble tildelt eller i tildelingsprosessen. NAV sosial fatter vedtakom klienten skal tildeles bolig og eventuelle tjenester, mensboligkontoret står for framskaffelse av boligen, inkludert hva slagsbolig husstanden får og hvor den er plassert, det vil si i hvilketnabolag boligen ligger. Valgmulighetene begrenses av hva somfinnes av ledige boliger i bydelen.Problemstillinger i forhold til omfang av oppfølging kan dreie segom hvordan bo i en blokkleilighet rent praktisk (f.eks. ventilasjon,avfallshåndtering), bråk og støy, funksjonshemninger, isolasjon ogensomhet. Rusmiddeletaten oppfatter at en del av deres brukere,som flytter inn i egen bolig, ikke får tilstrekkelig oppfølging.Resultatet kan bli ensomhet, en ny sprekk og et nytt nederlag.Booppfølging er ingen lovpålagt tjeneste. Det er heller ingen plikt åta i mot oppfølging i bolig, og noen brukere avviser oppfølging.Enkelte av våre informanter reiser spørsmålet om ”retten til åforkomme” i sitt eget hjem. Det vil si; skal man i respekt for”privatlivets fred” uten videre akseptere at en bruker avslåroppfølging? I booppfølging, som innen andre sosiale tjenester, erdet en avveining mellom å si at situasjoner krever inngrep ogrespekt for privatliv og individets autonomi. I tilfeller der det ersnakk om synlig og alvorlig funksjonssvikt, sykdom og/eller sterktutagerende atferd kan det være enklere å gå inn i situasjonen enn itilfeller der det dreier seg om maktesløshet, ensomhet og tilbakefalltil rusbruk. Booppfølgeren har en viktig funksjon i å fange oppNIBR-rapport: 2011:22

139problemsituasjoner. Booppfølging kan forebygge en delproblemer. Videre kan booppfølgeren være med å vurdere omhusstanden trenger andre tjenester, hvilke tjenester og omfanget avtjenestene. Vi vil argumentere for at booppfølgingstjenesten istørre grad bør delta i vurdering og koordinering av brukere medbehov for tjenester i egen bolig. I hvilken grad dette skjer i dagvarierer mellom bydelene.Noen bydeler arbeider etter en empowerment-tilnærming;brukeren skal gjøres i stand til å klare seg selv. Empowerment kanpraktiseres på ulike måter. I situasjoner med knapphet på ressurserligger det en fare for at brukeren blir overlatt til seg selv i størregrad enn vedkommende er i stand til å mestre. En evaluering avulike måter å praktisere empowerment på viste at et prosjekt der deansatte kunne ”gå veien sammen med brukerne”, det vil si atansatte gjorde ting sammen med brukeren, oppnådde i langt størregrad målet om å styrke og selvstendiggjøre brukeren, enn i andreprosjekter der brukerne ble overlatt mye av initiativet ogorganiseringen selv (Heule 2005). Det førstnevnte alternativet erselvsagt langt mer ressurskrevende enn den sistnevnte. Spørsmåleter om bydelene har de ressursene som er nødvendige for i størregrad å kunne ”gå veien sammen med brukeren” og gi mer støtte.For lite oppfølging og knappe ressurser synes å være merpresserende enn at det gis for mye og for tett oppfølging. Detgjelder både rusmisbrukere, enten de er i aktiv rus eller har vært ibehandling, og det gjelder husstander som trenger tilføring avgrunnleggende kunnskap og informasjon om det å bo i blokk.6.5 Samarbeid og samstyringEt viktig kjennetegn ved den velutviklede, eller modne,velferdsstaten er høy grad av spesialisering. Velferdsstaten bestårav et mangfold av ansvarsområder, departementer, etater ogkompetanseområder (f.eks. Tranøy og Østerud 2001). Dettegjelder ikke bare staten. Det gjelder også de politiske ogadministrative systemet på kommune og bydelsnivå. Øktspesialisering har medført at behovet for samarbeid og samstyringhar blitt åpenbart, enten det dreier seg om å organisere tjenesterrundt en enkeltbruker (f.eks. ansvarsgrupper og individuell plan)eller få statlige eventuelt kommunale aktører til å samarbeide på etoverordnet plan og om enkeltbrukere (f.eks. fra institusjon tilNIBR-rapport: 2011:22

140bolig/ fra helseforetak til bydel). Samarbeidsrelasjonene kan værebåde horisontale (mellom kommuner, mellom statlige etater) ellervertikale (mellom statlig etat og kommune eller mellom kommuneog bydel). Et eksempel på det siste er kontrakten mellomHusbanken og Oslo kommune om gjennomføring av Boligsosialtutviklingsprogram i fire bydeler i Oslo 68 .Det boligsosiale arbeidet har fra starten av hatt et samstyringsbehov.Det boligsosiale feltet har ikke hatt en entydig og klarforankring i et departement eller fagetat. Fra statlig side haransvaret vært – og er – delt mellom Husbanken og NAVdirektoratet/etaten (tidligere Sosial- og helsedirektoratet).Husbanken har ansvar for boligsosiale ordninger og boliger tilvanskeligstilte mens det nasjonale ansvaret for sosiale tjenesterligger hos NAV. Nasjonal strategi mot bostedsløshet fra 2005 til2007 ble for eksempel støttet av fem ulike departement.I Oslo kommune er ansvaret og oppgavene i det boligsosialearbeidet i hovedsak fordelt på de fire enhetene, sosialtjenesten,boligkontoret, bestillerenheten og Boligbygg, men involverer ogsåandre aktører (se kapittel 1.2.2 for nærmere beskrivelse).Opplevelsen av samarbeidsrelasjoner mellom disse aktørene er, ifølge våre informanter, varierende. Samarbeid er også beskrevetunder hver av bydelene (bydelskapitlene). Innenfor bydelene kandet synes som det er mer å hente fra et tettere samarbeid mellomsosialtjenesten og boligkontoret. Sosialtjenesten har ofte myeinformasjon om brukerne som kan ha betydning for boligetableringog vurdering av boligbehov. Her bør det nevens atbydelene har organisert boligkontoret ulikt (utenfor versus inneforNAV, se bydelskapitlene). Boligkontorets kunnskap om deboligsosiale ordningene og hvilke muligheter som ligger i disse kanetter vår oppfatning utnyttes enda bedre i enkeltsaker i et tetteresamarbeid mellom boligkontoret og sosialtjenesten derboligkontoret er utenfor NAV. Det er videre ulike oppfatninger avhvor mye booppfølging enkeltbeboere har behov for. Enkeltesaksbehandlere på boligsiden ønsker seg et tettere samarbeidnettopp for å få en grundigere vurdering av behovet for68 Begrepet samstyring er en fornorsking av det engelske ordet governance, somogså brukes på norsk. Governance/samstyring regnes som mer forpliktende forde deltakende partene enn et samarbeid.NIBR-rapport: 2011:22

141oppfølging; enkelte beboere får vedtak om for lite oppfølging nårde får vedtak om tildeling av bolig.Bydelene har ulike erfaringer med samarbeidet med Boligbygg.Negative erfaringer med samarbeidet fra bydelene er i stor gradknyttet til lang responstid på henvendelser til Boligbygg omvedlikehold av de kommunale boligene. Det kan dreie seg både omsmå og store reparasjoner og mer omfattende vedlikehold.Generelt er bildet svært sammensatt. Oppfatingen av samarbeidetvarierer både internt i bydelen og på tvers av bydeler.Et eksempel på tiltak som har styrket samarbeidet er at Boligbygghar stått for et omfattende oppussingsarbeid av et stort kommunalteid boligkompleks i Bydel Stovner. Leilighetene/hybelleielighetenei blokken var tidligere trygdeboliger, og er nå omgjort tilkommunale utleieboliger til ulike beboergrupper. Størrelsen ogsammensetning av beboergrupper, som omfatter personer medrusmisbruk og/eller psykisk lidelse, psykisk funksjonshemmede,barnefamilier og eldre, innebærer en utfordring. Det er ulikeoppfatninger i bydelen om hvor stor belasting de ulikeutfordringene betyr for bomiljøet. Uenighet om omfanget avbelastede bomiljøer med opphopning av levekårsproblemer blirikke nødvendigvis løst gjennom bedre samarbeid, men de ulikeprofesjonene og enhetene kan få bedre forståelse for den andrepartens synspunkter og begrunnelsene for de ulike synspunktene.Bedre samarbeid kan bidra til å finne bedre løsninger forenkeltpersoner og husstander samlet sett gi et bedre bomiljø.Fra Boligbygg blir det framholdt at bydelene har ulike oppfatningerav hva brukergruppene har behov for. Det er ingen samstemtebestillinger til en og samme gruppe fra de femten bydelene. Enundersøkelse av bruken av midlertidige botilbud i kommuneneviser at bydelene i Oslo vil velge forskjellige alternativer for densamme brukeren. Saksbehandlerne på NAV-kontoret er presentertfor fem forskjellige saker og bedt om å gi en kort beskrivelse avhvordan de ville løst problemet for klienten. Flertallet avsaksbehandlerne vil velge den samme løsningen (f.eks.hospitslignende tilbud eller natthjem til den eldre rusavhengigemannen), men det er en viss variasjon også innenfor bydelene iOslo (Johannessen og Dyb 2011). Undersøkelsen gir støtte tilBoligbyggs poengtering av at bydelen ikke har noen samstemteNIBR-rapport: 2011:22

142oppfatninger av hva en og samme brukergruppe (eller bruker) harbehov for.Representanten for en brukergruppe framholder at bydelen(e) harfor lite fokus på enkeltindividene og tenker for mye grupper. Eteksempel som framholdes er at mens Husbanken anbefalermellom fire og åtte enheter i et kompleks av samlokaliserte boliger,kan bydelene ha langt flere enn åtte boliger i et kompleks.Brukerrepresentanten påpeker videre at beboersammensetning avulike grupper med forskjellige behov og problemer også kan virkeuheldig.Skolen som samarbeidspartner i det boligsosiale arbeidet ble løftetfram i en dialogkonferanse (26.08.2011) med og mellom bydeleneunderveis i foranalysen. Skolens rolle er lite belyst i intervjuene.Det kan ha sammenheng med at skolen ikke var løftet fram iutgangspunktet, for eksempel i søknaden fra bydelene omdeltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram, som har påvirket vårevalg av informanter. Skolen er viktig aktør i Groruddalsatsingen ogkan potensielt være et knutepunkt mellom satsingen ogprogrammet.6.5.1 Erfaringer med samarbeidInformantene ser klart behovet for samarbeid om målgruppene forden boligsosiale innsatsen internt i bydelen. I noen grad menerulike informanter at det er behov for å styrke samarbeidet internt.Over har vi argumentert for at det ligger en gevinst i bedresamstyring mellom enheter med ansvar for målgruppene internt ibydelen. Videre anerkjennes behovet for et godt – og gjernestyrket – samarbeid med Boligbygg. Helse- og velferdsetaten haren viktig rolle som kompetanseetat, blant annet ved at etatenholder kurs og seminarer som både bidrar med kunnskap og er enarena for å snakke på tvers. Booppfølgerne har etsamarbeidsforum for bydelene i Groruddalen.En informant som har fulgt bydelene i en periode oppfatter atbydelene ser størst nytte av å samarbeide når noe nytt skaletableres. Det bekreftes også av informanter i bydelene. Foreksempel hadde bydelene et visst samarbeid rundt 1990 daforvaltning av boligvirkemidler og tildeling av kommunal bolig bledesentralisert til bydelene. Mange av saksbehandlerne i bydeleneNIBR-rapport: 2011:22

143kom fra et sterkt faglig miljø i HEV og hadde behov for et fagligfellesskap i etableringen av boligkontorene på bydelsnivå. Etterhvert fant saksbehandlerne sin plattform og behovet for samarbeidavtok. I dag er det ikke noe formalisert samarbeid mellombydelene om behandling av virkemidler eller boligtildeling.Våre funn tyder på at bydelene har utviklet noe ulike praksiser ibruk av økonomiske boligvirkemidler (kap. 6.6), som kan innebæreen forskjellsbehandling av innbyggere i samme kommune. Ideeltskal offentlig saksbehandling bygge på likhet og individuellehensyn. Regelverket behandler i prinsippet alle likt, men sideningen saker er nøyaktig like anvendes et profesjonelt faglig skjønn ibehandlingen av enkeltsaker. Skjønnet bygger på fagligkompetanse, men det vil også påvirkes av kolleger og tradisjonersom har utviklet seg på arbeidsplassen. Lik forståelse av regleverkfor anvendelse av både økonomiske boligvirkemidler og andreordninger blir ivaretatt av Oslo kommune sentralt, blant annetgjennom kurs og seminarer i regi av HEV. Foranalysen pekerlikevel i retning av at mer samarbeid om bruk av startlån ogboligtilskudd kan gi mer likhet i saksbehandlingen og, ved åutveksle kompetanse og kunnskap på tvers, åpne for nyemuligheter i bruken av virkemidlene. Det gjelder særlig bydelene iGroruddalen, som har mange like utfordringer.Utvidet samarbeid mellom bydelene kan stå i motsetning tilbydelene som autonome enheter. Oversikten over viktige aktører idet boligsosiale feltet understreker at mye av ansvaret for detboligsosiale ligger hos bydelene. Det boligsosiale feltet er et av deområdene bydelene har en viss innflytelse over. Bydelene harutføreransvar og ansvar for tjenesteyting på området, men de harknapt noen innflytelse på rammebetingelsene.6.5.2 Samarbeid med HusbankenHusbanken er en viktig samarbeidspartner for Oslo kommunebåde i Boligsosiale utviklingsprogrammet og i det boligsosialearbeidet generelt. Husbanken og Oslo kommune vedByrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester har inngått en formellsamarbeidsavtale om programmet. I bydelene er programmet godtforankret på ledernivå, men har en svakere forankring på operativtnivå. Forventningene til programmet synes imidlertid å være noeuklare blant en del informanter i bydelene.NIBR-rapport: 2011:22

144En sentral ide i programmet fra Husbankens side er å forankre detboligsosiale arbeidet bedre i deltakerkommunene inkludert de firebydelene som deltar i Oslo. ”Vi har sett at den boligsosialeaktiviteten ligger litt på siden og er dårlig forankret i kommunene”,sier en informant. Ideen i programmet er langsiktig satsing på detboligsosiale arbeidet i deltakerkommunene. Husbanken framholderat Oslo kommune er en helt sentral samarbeidspartner; der finnerman mye kunnskap og store boligsosiale ufordringer.6.5.3 Politisk innflytelseBydelene er både politiske og administrative enheter. Etter at detble innført direkte valg til Bydelsutvalgene har det politiskeflertallet i flere bydeler vært et annet enn det politiske flertallet iOslo kommune. Leder for alle de fire bydelene i Groruddalen erfra Arbeiderpartiet. Enkelte av informantene våre påpeker atpolitiske skillelinjer mellom bydel og bystyret kan skapespenninger. Bydelene skal både iverksette kommunenes politikk ogha en viss politisk selvstendighet. Informanter på politisk nivåframholder samtidig at bydelspolitikerne har liten innflytelse påstørre og viktige politiske saker. I de sakene bydelen har myndighettil å fatte beslutninger, er det ofte enstemmighet i bydelsutvalget.Det tas som en indikasjon på at 1) bydelen stort sett kan vedtamindre saker og 2) at lokale hensyn settes over partipolitikk.Behovet for og ønske om å utforme egen bydelspolitikk kan til enviss grad være en barriere for økt samarbeid. Men som drøftetunder delen om booppfølging kan man arbeide på tvers mot fagligutvikling, mens bydelen beholder retten til å organiseres tjenesteneslik de finner mest hensiktsmessig. De fleste sakene det vil værehensiktsmessig å samarbeide om er ikke de politiske sakene.Både på politisk og administrativt, og delt på operativt, nivå vil denspesialiserte staten slå gjennom også i bydelene. De ulike enheteneer underlagt og forvaltere av ulike lov- og regelverk, de har ulikefunksjoner og har egne budsjetter. Det er umiddelbart gitt atsamarbeid på tvers av sektoransvar og spesialisering kan værefordelaktig for ikke å si nødvendig. Enkelte av våre informanterframholder at samarbeid kan bli et mål i seg selv uten at det er klarthva man skal samarbeide om.NIBR-rapport: 2011:22

1456.6 Boligpriser og økonomiskeboligvirkemidlerBruken av økonomiske boligbirkemidler, startlån, boligtilskudd ogbostøtte, må antas å ha sammenheng med boligmarkedet ogboligprisene. Her har vi begrenset oss til å se på prisutviklingen iGroruddalen i forhold til Oslo som helhet og nabokommunene.6.6.1 Boligpriser i Groruddalen og omegnBoligprisene i Groruddalen er de laveste i Oslo, men prisene målt ikvadratmeter for leiligheter ligger over nabokommunene (Figur 4,vedlegg 1). Målt i nominelle kroner viser utviklingen en betydeligprisvekst for Oslo som helhet og Groruddalbydelene fra 2003 til2010. Målt i realpriser er boligprisene i 2010 litt under 2007-nivået.Det var imidlertid en realprisvekst fra 2003 til 2010 i Groruddalenpå mellom 38 prosent (Stovner) og 46 prosent (Bjerke). De firebydelene følger i hovedsak samme prisutvikling somgjennomsnittet for Oslo (figur 3a og 3b, vedlegg 1). Befolkningen iOslo vokser raskere enn tilveksten av nye boliger. Avstandenmellom befolkningsvekst og boligbygging gir grunnlag for fortsattprisoppgang på boliger for hele Oslo i årene som kommer.Boligprisene i Groruddalen ligger riktig nok under resten av byen,men prisene er likevel høye og det er ingen grunn til å anta atprisutviklingen ikke skal følge resten av byen slik den i det langeløp har gjort til nå.6.6.2 Økonomiske virkemidlerTall fra Oslo over bruk av boligvirkemidler indikerer at de firebydelene i Groruddalen bruker de økonomiske boligvirkemidleneulikt. Utfordringene i de fire bydelene har mange likhetstrekk ogman ville derfor forvente at behovet for bruk av bostøtte ogstartlån er omtrent på samme nivå. Tabell 10 (vedlegg 1) viser enbetydelig avstand i bruken av bostøtte og startlån i 2010. BydeleneGrorud og Bjerke ligger høyest med tilkjent bostøtte tilhenholdsvis 80 husstander pr. tusen husstander, mens Stovner ogAlna tilkjente bostøtte til henholdsvis 77 og 62 husstander pr.tusen husstander. Gjennomsnittet for Oslo tildeling av bostøtte til60 husstander pr. tusen husstander. Tildeling av statlig bostøtte erNIBR-rapport: 2011:22

146svært regelstyrt og åpner knapt for bruk av skjønn isaksbehandlingen. For å få bostøtte må imidlertid husstandenkomme i posisjon for å søke om bostøtte. Differansen mellombydelene i Groruddalen kan forklares med at innbyggerne har ulikebehov eller i ulikt omfang har rett til bostøtte, det vil si at bydelenehar mer ulike boligsosiale utfordringer enn antatt. Differansen kanalternativt forklares med ulikt aktivitetsnivå i bydelen (noenbydeler kan være mer aktive enn andre i fange opp husstander somer i målgruppa), eller en kombinasjon av forklaringer.Vi ser også en forskjell mellom de fire bydelene i bruk av startlån(tabell 11, vedlegg 1). Skillelinjene avviker noe fra tildeling avbostøtte. Stovner ligger øverst med godkjenning av 4,9 boliger pr.tusen husstander, tett fulgt av Grorud med 4,2 boliger og Bjerkemed 3,5 boliger pr. tusen husstander. Alna med 3,1 boligergodkjent for startlån pr. tusen husstander ligger undergjennomsnittet for Oslo, som er 3,1. Tildeling av startlån har stortrom for skjønnsmessige vurderinger, og her kan vi anta atforskjellene i større grad kan forklares med ulike vurderinger.Tidligere undersøkelsen viser at det er store forskjeller mellomOslo og omkringliggende kommuner i bruk av startlån (Econ2005, Sandlie og Nordvik 2009) og det tidligere etableringslånet(Barlindhaug og Dyb 2004). Tabell 10 i vedlegg 1 bekrefter bildet.Tabellen viser at flertallet av kommunene i Akershus liggerbetydelig lavere enn bydelen i Groruddalen og gjennomsnittet forOslo i bruk av bostøtte. Dette vil også kunne ha sammenheng medgjennomsnittlig høyere inntekter og/ eller lavere boligutgifter iAkershus-kommunene. Mange av Akershus-kommunene, særligøst i fylket, ligger imidlertid minst like høyt og høyere i bruk avstartlån enn de fire bydelene. Bostøtten brukes som indikator (medforbehold som er nevnt over om alle med rettighet søker bostøtte)på omfanget av vanskeligstilte på boligmarkedet. Tallene viser ikkestørrelsen på startlån i bydelene og nabokommunene. Mensammenholdt med de nevnte undersøkelsene er det rimelig åkonkludere med klare forskjeller i hvem man anser som målgruppefor de boligøkonomiske ordningene og videre, at muligheten for fåstartlån til kjøp av bolig varierer både med kommune og bydel iOslo. Dette taler for at det er et behov for faglig samstyring påtvers, i håp om å få en mer enhetlig praksis.NIBR-rapport: 2011:22

1476.7 OppsummeringKapitlet har gitt en samlet og overordnet drøfting av deboligsosiale ufordringene for de fire bydelene i Groruddalen; Alna,Bjerke, Grorud og Stovner. Rammen for drøftingen erboligpolitikken, innholdet i begrepene boligsosialt arbeid ogvanskeligstilte på boligmarkedet samt boligmarkeder og boligtilbudfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Videre har kapitlet sett påutviklingen av boligsosiale tjenester i bydelene, aktører på ulikenivåer i det boligsosiale feltet og samarbeid mellom aktørene.Endelig har kapitlet sett på og sammenlignet bruken avøkonomiske boligvirkemidler i bydelen i Groruddalen og omland.Neste og siste kapittel drøfter mulighetene og potensial for å løsede boligsosiale utfordringene og mulige satsingsområder forbydelene.NIBR-rapport: 2011:22

1487 Muligheter i det boligsosialearbeidetFormålet med denne foranalysen til Boligsosialt utviklingsprogrami Oslo er å gi et bidrag til å framheve allerede identifiserteutfordringer, få fram ny kunnskap og sette dette sammen til enhelhetlig analyse. Analysen skal bidra til en klarere forståelse ogavgrensing av det boligsosiale feltet i Oslo kommune og de firebydelene og legge et grunnlag for å utpeke satsingsområder.Kapitlet er strukturert etter de områdene Oslo kommune beskriveri bestillingen av dette oppdraget. Til slutt i kapitlet gir vi envurdering av om andre bydeler bør eller vil ha nytte av å delta iBoligsosialt utviklingsprogram.7.1 Boliger for vanskeligstilteFramskaffelse av egnede boliger til vanskeligstilte har en delfellestrekk, men også noen ulikheter i de fire bydelene. Kommunalteide boliger er en viktig boligressurs. Antallsmessig er fordelingenav kommunale boliger mellom de fire bydelene ulik. Omregnet tilandel av innbyggertallet ser vi for det første at bydelene har etsvært lite tilbud av kommunale boliger og, for det andre, at det erbetydelig variasjonen mellom bydelene 69 . Avstanden er størstmellom Bjerke (færrest) og Grorud (flest) både i faktisk og relativtantall boliger. Bydelene er avhengige av det private leiemarkedetfor å skaffe nok boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, entenved å leie inn for utleie til vanskeligstilte (kommunalt disponerteboliger) eller ved å bistå brukerne med å skaffe boliger og69 Antall hushold tildelt kommunal bolig pr tusen hushold: Alna 6,2, Bjerke 6,0,Grorud 11,3 og Stovner 7,1, se Tabell 12 i Vedlegg 1.NIBR-rapport: 2011:22

149kontrakter på det private markedet. Vår undersøkelse viser atvanskeligstilte på boligmarkedet helst får bolig i spesielle segmenterog ofte i den nederste enden av utleiemarkedet.Er flere kommunalt eide boliger en del av løsningen? En informantpåpeker at uansett hvor mange utleieboliger kommunen ogbydelene disponerer, vil det ikke dekke etterspørselen. Det er ikkeet realistisk – og neppe ønskeverdig – mål at alle vanskeligstilte påboligmarkedet skal bo i kommunal bolig. Vår foranalyse indikererimidlertid at flere kommunalt eide boliger vil kunne lette presset oglegge til rette for å redusere bruken av useriøse utleiere. Mangel påboliger, både generelt og tilrettelagte, er et tema som går igjen iintervjuene i bydelene.Anskaffelse av flere utleieboliger er et budsjettspørsmål sentralt iOslo kommune. Denne problemstillingen lar vi ligge. Her skal viantyde åpninger for å erverve flere boliger. I 2000 bleBurettslagslova endret og ga kommunene og andre offentligeaktører anledning til å eie minimum 10 prosent av boligene iborettslag (10 prosentregelen) 70 . Loven gir i tillegg adgang til atkommunene kan eie opp til 20 prosent av andelen i tillegg til de 10prosentene, det vil si inntil 30 prosent av andelene. Det siste måimidlertid nedfelles i vedtektene for borettslaget. I følge enkelte avvåre informanter er det en tendens til at borettslagene tolker ellervelger å tolke loven slik at 10 prosent eierandel er en maksimumsgrenseog ikke et minimum. Oslo kommune har eid og eierfremdeles et betydelig antall boliger i noen borettslag. Det erkanskje ikke et mål å eie mye mer enn 10 prosent i et borettslag.Regelen kan benyttes til å erverve boliger spredt i den ordinæreboligmassen. Mer spredning av kommunalt eide boliger kan væreet virkemiddel for å forebygge og redusere opphopning avlevekårsproblemer og boligsosiale problemer i enkelte områder.Mer spredning kan imidlertid også medføre krav til økt innsats forå løse og forebygge konflikter og problemer i bomiljøene og til åfølge opp den kommunalt eide boligmassen.70 Lov om sameier, Bustadbyggjelagslova, har også åpning for at juridiskepersoner, f.eks. kommuner, kan eie flere andeler, men sameiene kan havedtekter mot.NIBR-rapport: 2011:22

1507.1.1 Egnede boliger til vanskeligstilteForanalysen underbygger bydelenes oppfatning av at boligkjeden iOslo ikke dekker behovene til en del vanskeligstilte innbyggere.Brukere nederst i boligkjeden, i midlertidige tilbud, kommer ikkevidere. På kort sikt har dette medført at bydelene benytterdøgnovernattingstilbud uten kvalitetsavtale med Oslo kommune(Kommunerevisjonen 2011). En annen problemstilling er atenkelte beboere i kommunale utleiebolig er vurdert å ha behov foret tilpasset botilbud. Enkelte av brukerne som blir boende idøgnovernatting og midlertidige tilbud over lang tid vil etter alt ådømme også dra nytte av et tilpasset tilbud. Noen typer tilbud vilpasse for en liten gruppe brukere. Oslo kommune har flere uliketilbud. Samarbeid over bydelsgrensene og tettere samarbeid påbynivå kan gi mulighet til bedre og mer effektiv utnyttelse aveksisterende boligtilbud.En annen problemstilling er at bydelens disponible boligmasse ikkeer tilpasset etterspørselen. Stovner har behov for flere boliger tilstore husstander. Alna har utfordringer med å skaffe boliger tilungdom og enslige med og uten barn. Den enkle løsningen er åforeslå utveksling mellom bydelene. Boliger til vanskeligstilte erimidlertid et svært knapt og kostbart velferdsgode. Selv om enbydel mangler boliger til en gruppe, har den ikke overskudd avboliger til en annen gruppe. Det finnes nok et potensial for mersamordning mellom bydelene og på bynivå i fordeling avboligressurser, men det løser ikke problemene med knapphet påboliger.7.2 Tilgjengelige boligvirkemidlerHer skal vi holde fokus på de økonomiske boligvirkemidlenestartlån og tilskudd til kjøp og utbedring av bolig. Befolkningenvokser i Oslo. Man må forvente at de boligsosiale utfordringeneblir større i alle fall i omfang. Mange vanskeligstilte vil bosette seg iGroruddalen, blant annet fordi boligprisene er lavere enn ellers iOslo. I den indre bydelene i øst, som også har store boligsosialeutfordringer, er tendensen at personer med lavere inntekt flytter utog flere med høyere inntekt og mer utdanning flytter inn. Man måforvente at denne tendensen fortsetter. Husstander med mindre åNIBR-rapport: 2011:22

151rutte med vil søke seg til områder med lavere boligpriser, det vil siGroruddalen, Oslo sør og nabokommunene. Kvadratmeterprisenpå bolig er lavere i nabokommunene enn i Groruddalen. Inabokommunene er imidlertid boligene ofte større med flereeneboliger og rekkehus og totalprisen for en bolig blir ikkenødvendigvis lavere. Vanskeligstilte på boligmarkedet og andrehusstander med lav inntekt har dermed ikke et reelt valg medhensyn til å flytte ut av Oslo. Ordningene for startlån og tilskudder også slik at mottakeren som tildeles disse virkemidlene må kjøpeen bolig i kommunen. Husstanden blir ikke stedbunden til bydelensom tildeler lån og tilskudd, men vil neppe ha råd til å flytte, oghusstanden ønsker kanskje å fortsette å bo Groruddalen.Det kan likevel ligge en mulighet for bedre utnyttelse av ordingeneom reglene åpnet for at startlån og tilskudd kunne benyttes til kjøpav bolig i andre kommuner enn husstandens bostedskommune. Enav våre informanter karakteriserte dagens ordning som etleilendingssystem; virkemidlene gjør mottakeren stedbunden. Manmå også vurdere denne begrensningen i ordningene opp mot enmarkedsstyrt boligsektor, som prinsipielt hviler på atkonsumentene skal ha en viss valgfrihet. En åpning for at bydelenekunne benytte de økonomiske virkemidlene til boligkjøp overkommunegrensene, kan skape konflikter knyttet til såkalt ”eksportav boligsosiale problemer”. Nabokommunene til Oslo har enannen bruk av startlån og tilskudd og retter mot mindrevanskeligstilte husstander enn bydelene i Groruddalen (se bl.a.kapittel 6 og vedlegg 1). Her kan man imidlertid kartlegge ogestimere omfanget av et eventuelt ”eksportproblem”, og la det bliet grunnlag for dialog og mulig samarbeid mellom Oslo, bydelene iøst og nabokommunene.Forskjeller mellom Oslo og spesifikt de fire bydelene ognabokommene i bruk av økonomiske boligvirkemidler er nevnt. Viregistrerer også en viss forskjell mellom de fire bydelene ivirkemiddelbruken. Boligsosialt utviklingsprogram er en mulighettil å se nærmere på hvordan bydelene bruker startlån og tilskuddog en plattform for utveksling av erfaringer mellom bydelene.NIBR-rapport: 2011:22

1527.3 Individuell booppfølging i bomiljø”Det er behov for treffsikre tiltak for å redusere bruken avmidlertidige botilbud og for å sikre gode og stabile boforhold ogmotvirke bostedsløshet” 71 . I kapittel 6 bruker vi en del plass på åbeskrive booppfølgingstjenesten. Vi oppfatter at den har ennøkkelstilling i den individuelle oppfølging av beboere.Booppfølging er utviklet som en respons på flere og mersammensatte problemer knyttet til å etablere vanskeligstiltepersoner og hustander i bolig. Et viktig tiltak vil være å omgjøreprosjektstillingene og etablere booppfølging som en fast del avkommunens og bydelenes tjenestetilbud til vanskeligstilte påboligmarkedet. Det synes også å ligge et potensial for bedretjenester til brukerne og mer effektiv bruk av ressursene gjennombedre samarbeid og bedre koordinering av ulike tjenester internt ibydelen. I noen saker kan dette gi en mer treffsikker vurdering avbrukerens behov og i noen tilfeller unngå dobbeltarbeid.7.4 Bomiljøarbeid i utsatte områderUtfordringene knyttet til bomiljø er sammensatte. De fire bydelenehar noe ulike problemer i forhold til bomiljø. Det kan dreie seg omhøy gjennomtrekk av beboere, områder som blir ”transittområder”for eksempel for nyankomne innvandrere, men der de mestvanskeligstilte blir boende, store bomiljøproblemer inne i og rundtboligene og boområder med store individuelle forskjeller, somskaper konflikter mellom beboere og konflikter mellom ”gamle”og ”nye” beboere. Utfordringene finnes både i kommunaleboliger/boligkompleks og i private utleieboliger.Utfordringene knyttet til områder er i stor grad knyttet til privateutleiere; mindre aktører og store utleiere, som satser på leietakeresom får boutgiftene dekket av offentlige overføringer. Noen avutleierne er samarbeidsvillige og responderer positivt på initiativfra bydelen. Andre karakteriseres som spekulanter i et utleiemarkedfor vanskeligstilte. Innstramming i muligheten for utleie har værtluftet men anses ikke særlig realistisk. En innstramming i71 Oslo kommune, Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester:kravspesifikasjon til anbudskonkurranse om foranalysen.NIBR-rapport: 2011:22

153regelverket vil sannsynligvis omfatte hele utleiemarkedet og kanresultere i at det blir færre boliger til leie. Bydelene er avhengige avleiemarkedet for å skaffe nok boliger. Et krympet tilbud vil førstog fremst ramme vanskeligstilte boligsøkere.Bomiljøarbeid i utsatte områder bør ses i sammenheng medprogramområdet Bolig, by- og stedsutvikling i Groruddalssatsingen:Opprusting og fysisk oppgradering skal legge til rette foretablering og utviklingen av møteplasser og fellesrom som vilbedre bomiljøet. Samarbeid med kommunale og private aktører ifeltet samt aktiv beboermedvirkning inngår i satsingen. Metoder ogsamarbeidsformer utviklet i Groruddalssatsingen kan haoverføringsverdi til det boligsosiale arbeidet.7.5 Kompetanse, læring og kunnskapsutviklingUtvikling av ny kunnskap, læring og deling av erfaringer mellom defire bydelene i Boligsosialt utviklingsprogram, mellom allekommunene i programmet og i en større sirkel, er en sentral del avprogrammet. Husbanken har lagt fram en plan for kunnskap oglæring mellom samarbeidsparter i programmet bestående av tredeler:−−−−KunnskapsgrunnlagLæringsarenaerEvalueringOslo kommune og bydelene har satt egne mål for læring ogkompetanseutvikling. Kompetanseutvikling gjennomprosjekter forutsetter gjerne at de deltakende institusjoneneer lærende organisasjoner. Prosjekter og programmer skalutvikle noe nytt og endre praksisen i organisasjonen.Christensen m.fl. (2004) framholder at kommuner kan værelærende organisasjoner, men en kommune er også enbyråkratisk organisasjon med en rekke faste funksjoner ogoppgaver. Flere av disse oppgavene er lovpålagt. Iprosjektsammenheng vil den byråkratiske organisasjonen ståoverfor dilemmaet mellom å fastholde ofte innarbeidederutiner opp mot behov for endring for å nå nye mål, ellerstrekke seg mot krav om og behov for å arbeide mereffektivt mot fastsatte mål.NIBR-rapport: 2011:22

154En annen problemstilling som bør nevnes er den tausekunnskapen som finnes i alle organisasjoner. Taus kunnskap finnesi (minst) to former. Den ene er de innarbeidede rutinene som kanutrykkes i begrepet ”det er slik vi gjør det her” og som ikke trengernoen videre forklaring March og Olsens (2004) anvender begrepethøvelighetslogikk (logic of appropriateness) for å beskrive enhandlingsforståelse, som ikke er basert på rasjonelle og uttalteoverveielser, men på en stilltiende overenskomst om hva som erriktig, fornuftig og naturlige handlinger innenfor en institusjon. Enannen form for taus kunnskap er kunnskap og kompetanseopparbeidet gjennom praksis og som ikke – eller i liten grad –overføres gjennom utdanning og organisert opplæring (eks.Wærness 1987). Eksempler på denne kunnskapsformen erbooppfølging, boligframskaffer, miljøvaktmester og eventueltandre nye stillinger i det boligsosiale arbeidet. Denne sistnevntekunnskapsformen kan gjøres eksplisitt gjennom arenaer forkunnskapsoverføring og læring. Høvelighetslogikken kan derimotbåde være en barriere i læring og tilegnelse av ny kunnskap. Menman må også være klar over at den kan være viktig og nødvendigfor å få organisasjonen til å fungere effektivt.7.6 EndringsteoriI sitt tilbud til Oslo kommune om gjennomføring av foranalyse forBoligsosialt utviklingsprogram argumenter NIBR for endringsteorisom metode. Endringsteori er en metode for å:− identifisere mål og antakelsene bak målene− kartlegge og analysere betingelsene og endringene som ernødvendige for å nå målene− finne fram til tiltak som kan skape de nødvendigeendringene og måloppnåelse− utvikle indikatorer for å måle om tiltakene har de forventederesultateneFor å illustrere hvordan endringsteori kan anvendes: Foranalysengir klare indikasjoner på at bydelen bør ha flere kommunaltdisponerte boliger for å oppnå bedre resultater i det boligsosialearbeidet. Målet vil være ”flere kommunalt disponerte boliger”.Foranalysen har videre sett på noen muligheter for å anskaffe flereNIBR-rapport: 2011:22

155boliger. Vi har ikke drøftet de budsjettmessige konsekvensene avet slikt forslag, men det må inn i en helhetlig analyse. Neste skritter å fastsette virkemidlene eller tiltakene for å nå målene og,endelig, fastsette indikatorer på måloppnåelse. Anvendelse avendringsteori legger grunnlag for både å måle om tiltakene eriverksatt, om målene er nådd og om de har hatt tiltenkt effekt.Et viktig suksesskriterium for enhver programsatsing erprogrammets innretning og hvordan programmet iverksettes. Vivil her peke på tre momenter som vi mener er viktig i densammenheng:− Rammebetingelsene for bydelens boligsosiale arbeid styrespå mange områder av forhold og aktører som bydelene kun isvært begrenset grad kan påvirke. Derfor mener vi det erviktig at de kommunale aktørene som er sentrale innenfordet boligsosiale feltet involveres i programarbeidet.− Fokus bør tidlig rettes inn mot iverksetting av tiltak. Vi harinntrykk av at bydelene gjennom sine egne kartlegginger iforbindelse med de boligsosiale handlingsplanene, ulikebakgrunnsnotat, forskningsrapporter, og nå denneforanalysen, sitter på et kunnskapsgrunnlag som gjør detmulig å iverksette målrettede tiltak allerede i en tidlig fase.− Det er grunn til å tro at mange av tiltakene som iverksettes iforbindelse med det boligsosiale utviklingsprogrammet vilvære aktuelle for andre bydeler i Oslo. Dette bør kommunenvære seg bevisst i programarbeidet, og hele tiden vurdere omtiltakene som planlegges og iverksettes under det boligsosialeutviklingsprogrammet kan, og bør, overføres til andrebydeler i Oslo.Denne foranalysen skal legge grunnlaget for at bydelene selv ogOslo kommunen skal få et bedre grunnlag for å utpekesatsingsområder og virkemidler. Vi vil likevel gi noen anbefalingertil det videre programarbeidet:−−Få en mer samordnet/felles praksis bydelene imellom ibruken av boligøkonomiske virkemidlene og utveksling avkompetanse som kan mer effektiv bruk av virkemidlene.Få den ”tause” kunnskapen om det boligsosiale arbeidetformulert og få den forankrer i Oslo kommune og ibydelene. Utvikle booppfølging som eget fagområde ogNIBR-rapport: 2011:22

156−−−forankre den faglige utvikling sentralt i Oslo kommune ogsamarbeide nært med Husbanken.Styrke samarbeidet mellom Boligbygg og bydelene. Menverken bydelene eller Boligbygg – sammen eller alene – kanløse problemet med mangel på boliger for vanskeligstilte.Etablere et samarbeid mellom Boligsosialt utviklingsprogramog Groruddalssatsingen, programområdene 3 og 4. De toprogrammene har noen problemstillinger og mål som ernært tilknyttet hverandre, som for eksempel det å skape godebomiljøer og å skaffe egnet bolig til flere vanskeligstilte.Klargjøre om det er interesse for å inngå i et forpliktendesamarbeid mellom de fire bydelene med siktemål å ifellesskap etablere nye boliger for de aller mestvanskeligstilte, og eventuelt hvordan det skal iverksettes.7.7 Flere bydeler med i programmet?I første omgang ønsket Husbanken å få med de fire bydelene iGroruddalen. Det åpner blant annet muligheten for å semetodikken i Boligsosialt uviklingsprogram og Groruddalssatsingeni sammenheng. Begge har hovedfokus på kompetanseutvikling,kunnskap og læring. Begge er langsiktige satsinger overflere år. Husbanken har valgt bydelene i Groruddalen somutviklingsarena og har som mål å forankre Boligsosialtutviklingsprogram i byrådet og hos sentrale aktører i Oslokommune og i bydelene.Flere av Oslos bydeler har de samme eller lignende boligsosialeutfordringer som bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner.Sentrumsbydelen Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene og St.Hanshaugen forberedte og utformet den første søknaden omdeltakelse. Utfordringene som skisseres her er mange av de sammesom vi finner i søknaden fra Alna, Bjerke, Grorud og Stovner: Enkommunal boligmasse som ikke er tilpasset behovet, problemermed bomiljø i deler av den kommunale boligmassen, store privateutleiekompleks med konsentrasjon av vanskeligstilte husstander,tilpassede boliger for noen grupper, bydelenes anvendelse av deboligøkonomiske virkemidler, utvikling av tjenestetilbudet iboligsosialt arbeid og kritisk blikk på bydelenes bruk avmidlertidige botilbud. Bydel Søndre Nordstrand er annen bydelNIBR-rapport: 2011:22

157med tilsvarende utfordringer. Sentrumsbydelene har også hatt ogdeltatt i flere boligsosiale prosjekter og sitter på mye kompetansepå feltet.På bakgrunn av situasjonene i sentrumsbydelene og Oslo sør er detgode grunner til å inkludere noen eller alle disse i Boligsosialtutviklingsprogram. Sentrumsbydelene har over lengre tid drevetutvikling innen boligsosialt arbeid og vil ha viktige bidrag inn iprogrammet.NIBR-rapport: 2011:22

158LitteraturAsplan Viak (2009). Årsaker til økonomisk vekst i økonomisk sosialhjelp– bydel 9 Bjerke. URL:http://www.sak.oslo.kommune.no/dok/Bbj%5C0%5CVEDLEGG%5C2009002933-47164.pdf [lesedato: 20.09.11]Barlindhaug, R, K. Johannessen, E. Dyb (2011) Kommunal- ogsamfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Beregninger basertpå konstruerte klienthistorier, NIBR-rapport 2011:18Barlindhaug, R. (2010) Boligmarked og flytting i storbyene, NIBRrapport2010:15Barlindhaug, R. og Astrup K. C. (2008) Samspillet mellom bostøtte,boligtilskudd og startlån, NIBR-rapport 2008:13Barlindhaug, R. og Medby, P. (2007) Subsidiemodellen innenforboligtilskuddet: Evalueringen av omleggingen av modellen, NIBRrapport2007:07Boligbygg (2011): ”Et sted å være”. Artikkel i beboermagasinetBoBra! Nr. 2/11. URL:http://www.boligbygg.oslo.kommune.no/getfile.php/boligbygg%20oslo%20kf%20%28BBY%29/Internett%20%28BBY%29/Bilder/BoBra/BoBra02_01_16.pdf [Lesedato:30.09.2011]Benjaminsen, L. and Dyb, E. (2008) The Effectiveness ofHomeless Policies – Variation among the ScandinavianCountries. European Journal of Homelessness, Volume 2,December 2008NIBR-rapport: 2011:22

159Bydel Alna (2009a): Boligsosial handlingsplan, Bydel Alna 2009-2014.Oslo: Bydel Alna. URL: http://www.bydelalna.oslo.kommune.no/getfile.php/bydel%20alna%20%28BAL%29/Internett%20%28BAL%29/Dokumenter%20Bydel%20Alna/Komiteer%20-%20r%C3%A5d%20-%20utvalg/Politiske%20saker%20-%20protokoller/2007/Boligsosial%20handlingsplan%20-%20hoveddel%5B1%5D.pdf [lesedato 15.09.11].Bydel Alna (2009b): Søknad om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogrambydel Alna, Oslo kommune. Oslo: Bydel Alna.Bydel Bjerke (2009a): Boligsosial handlingsplan, Bydel Bjerke 2009-2014. Oslo: Bydel Bjerke.Bydel Bjerke (2009b): Søknad om deltakelse i Boligsosialtutviklingsprogram bydel Bjerke, Oslo kommune. Oslo: BydelBjerke.Bydel Bjerke (2011): Utfordringsnotat om demografi og levekår i bydelBjerke. Notat 1/2011. Oslo: Bydel Bjerke.Bydel Grorud (2009a): Boligsosial handlingsplan, Bydel Grorud 2009-2014. Oslo: Bydel Grorud. URL: http://www.bydelgrorud.oslo.kommune.no/getfile.php/bydel%20grorud%20(BGR)/Internett%20(BGR)/Dokumenter/dokument/sentralt/Boligsosial%20handlingsplan%20-%20endelig%20versjon.pdf [lesedato 15.08.11].Bydel Grorud (2009b): Søknad om deltakelse i Boligsosialtutviklingsprogram bydel Grorud, Oslo kommune. Oslo: BydelGrorud.Bydel Grorud (2009c): Intern notat. Brev av 14. september.Bydel Grorud (2010): Fakta om innvandrere, levekår og integrering.Oslo: Bydel Grorud.Bydel Stovner (2009a): Boligsosial handlingsplan for bydel Stovner 2009 –2014. Oslo: Bydel Stovner, Boligenheten. URL:http://www.bydelstovner.oslo.kommune.no/getfile.php/bydel%20stovner%2NIBR-rapport: 2011:22

1600%28BSR%29/Intranett%20%28BSR%29/Dokumenter/ENDELIG%20BOLIGSOSIAL%20HANDLINGSPLAN%20HOVEDDOKUMENT%20DEL%20I.pdf [Lesedato25.08.2011]Bydel Stovner (2009b): Strategisk plan 2010 – 2013. Oslo: BydelStovner. URL: http://www.bydelstovner.oslo.kommune.no/getfile.php/bydel%20stovner%20%28BSR%29/Internett%20%28BSR%29/Dokumenter/Strategisk%20plan%202010-2013.pdf [Lesedato 25.09.2011]Bydel Stovner (2009c): Søknad om deltakelse i boligsosialtutviklingsprogram, bydel Stovner, Oslo kommune. Oslo: BydelStovner.Bystyremelding nr. 2/2008: Bystyremelding om sosiale boligvirkemidler iOslo kommuneChristensen, T., P. Lægreid, P. G. Roness og K. A. Røvik (2004)Organisasjonsteori for offentlig sektor. Universitetsforlaget, OsloDyb, E. og Johannessen, K. (2009) Bostedsløse i Norge – en kartlegging,NIBR-rapport 2009:17Dyb, E., M.K. Helgesen og K. Johannessen (2008), På vei til egenbolig. Evaluering av nasjonal strategi for å forebygge og bekjempebostedsløshet 2005-2007. NIBR-rapport 2008:15.Dyb, E. (2005) Prosjekt bostedsløse – Evaluering av et fireårig nasjonaltprosjekt. Byggforsk skriftserie 7-2006Dyb, E., L. J. Solheim og S. Ytrehus (2004) Sosialt perspektiv på bolig.Abstrakt forlag, OsloECON (2005) Kommunenes arbeid med startlånet. Forslag til forbedringer.Rapport 2005-096Guttu, J., E. Havnen, K. Johannessen (2010) Forstudie for muligområderettet arbeid i delbydel Lindeberg (ikke publisert)Guttu, J. og Schmidt, L. (2010) Møtesteder i Bydel Søndre Nordstrand,NIBR-rapport 2010:19NIBR-rapport: 2011:22

161Guttu, J., E. Havnen, G. Koppen (2008) Kartlegging av boligmassen iGroruddalen: En GIS-basert oversikt, NIBR-rapport 2008:07Hanche-Dalseth, M, E. R. Ytterdal, R. Bergen, S. M. Ouff (2010)Boligsosialt utviklingsprogram Delrapport 2010,Møreforsk/Høgskulen i VoldaHolm, A. og Astrup, K. C. (2009) Utkastelser og tvangssalg , NIBRrapport2009:26Husbanken: Boligsosialt utviklingsprogram Programbeskrivelse 2011-2017,Husbanken(2011): Kunnskaps- og læringsplan for Boligsosialtutviklingsprogram . OsloJohannessen, K. og Dyb, E. (2011) På ubestemt tid.Døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerteboliger. NIBR-rapport 2011:13Johannessen, K. og Kvinge, T. (2011) Bolig- og befolkningsutvikling idelbydel Linderud, NIBR-notat 2011:101Kommunal håndbok for Oslo 2009.Kommunal- og regionaldepartementet: På vei til egen bolig. Strategi forå forebygge og bekjempe bostedsløshet; tilskudd eksempler, samarbeid ogdeltakelse.Kommunerevisjonen (2011): Bruk av private døgnovernattingstilbud.Rapport 2011:5. Oslo kommune: Kommunerevisjonen.Kvinge, T. og Medby, P. (2011) Sosial boligpolitikk i Norge -kartlegging av offentlig ressursbruk, NIBR-rapport 2011:3Langsether, Å og Sandlie, H. C. (2010) Boligsosiale utfordringer ogløsninger En forstudie av Boligsosialt utviklingsprogram i Lørenskogkommune, NOVA-notat 8/10Langsether, Å, T. Hansen, J. Sørvoll (2008) Fragmentert og koordinert.Organisering av boligsosialt arbeid i norske kommuner. NOVArapport18/08NIBR-rapport: 2011:22

162March, J. G. & Olsen J. P. (2004)The logic of appropriateness. ArenaWorking Paper 04/09. Oslo: Universitetet i OsloMyrvold, T. M. og Klausen, J. E. (2002) Politikk eller teknikk?Styringsmessige implikasjoner av Oslo kommunes system for fordelingav midler til bydelene. NIBR-rapport 2002:12Myrvold, T.M., A. Strand, A. Holm og T. Hansen (2002) Kommunalboligpolitikk- fragmentert og reaktiv. NIBR-rapport 2002:5.Samarbeidsprosjekt mellom NIBR og Byggforsk.Nadim, M. (2008) Levekår i Groruddalen, Fafo-rapport 2008:27Nordvik, V. & Gulbrandsen, L. (2009) Regional Patterns inVacancies, Exit and Rental Housing. European Urban andRegional Studies, 16(4):397-408.Oslo kommune (2011): ”Fakta om Bydel Alna”. URL:http://www.utviklings-ogkompetanseetaten.oslo.kommune.no/oslostatistikken/tidsserier_for_bydelene/article157594-42106.html [Lesedato16.09.11]Oslostatistikken (2008): Groruddalen og Søndre Nordstrand.Statistikkgrunnlag for Groruddalssatsningen og Handlingsprogrammetfor Oslo Sør. Notatserien 2008:3. Oslo: Utviklings- ogkompetanseenheten.Plan og bygningsetaten (2004). Kommunedelplan vedtatt i bystyret26.05.04. KDP for Økernområdet. KDP nr 15. Oslo kommune:Plan og bygningsetaten.Riksrevisjonen (2007-2008): Dokument nr. 3:8, Undersøkelse av tilbudettil vanskeligstilte på boligmarkedetRuud, Marit Ekne (2000): Ungbo − mellom omsorg og forebygging.Evaluering av Ungbotiltaket i Oslo og Trondheim. Oslo: Norgesbyggforskningsinstitutt.Sandlie, H. C. og Nordvik, V. (2009) Utenfor de boligsosiale ordningene.NOVA Notat 1/09NIBR-rapport: 2011:22

163Slettholm, Andreas (2011). Bruker svartelistede hospitser. AftenpostenAften, 10. mai.Stamsø, M. og Østerby, S. (2000) Forholdet mellom bostøtte ogsosialhjelp. Prosjektrapport 288, Oslo: Norgesbyggforskningsinstitutt.Sverdrup, S. og Baklien, B. (2002) Informasjon, kommunikasjon ogforebygging Evaluering av ”Om kultur, kropp, kommunikasjon”,NIBR-rapport 2002:13Tangvald-Pedersen, Aslaug (2010). Nyhetsreportasjen. VG, 20.november 2010.Tranøy, Bent Sofus og Øyvind Østerud (red.): Den fragmentertestaten. Oslo: Gyldendal Akademisk.Vestby, G. M. og Johannessen, K. (2010) "Vi her på Ammerud" -fellesskap og skillelinjer i et lokalsamfunn i Groruddalen, NIBRrapport2010:29Værness, K. (1987) On the rationality of caring. I: A. ShowstackSasson (red.) Women and the State. The shifting boundaries ofpublic and the private. London: Unwin HymanYtrehus, S., I. L. S. Hansen, Å. Langesether, H. C. Sandlie og A.Skårberg (2007) Tjenester til bostedsløse i ti kommuner.Delevaluering 2. Fafo-rapport 2007:Ytrehus, S. (2000) Intepretation of Housing Needs – a CriticalDiscussion, i Housing, Theory and Society Vol. 17 no. 2: 166-173NIBR-rapport: 2011:22

164Vedlegg 1DefinisjonerSysselsatte: Personer som har inntektsgivende arbeid (SSB).Tallene er basert på arbeidstaker/ arbeidsgiverregisteret oginkluderer selvstendige (Statistisk Årbok for Oslo 2009).Yrkesfrekvens: Sysselsatte 15-74 år i 4. kvartal i prosent av antallbosatte i samme alder per 1.1 påfølgende årArbeidsledige: Helt ledige pluss personer på tiltak. De som erHelt ledige defineres som arbeidsføre personer som søkerinntektsgivende arbeid ved NAV og ellers er disponible for detarbeidet som søkes.Høyere utdanning: Universitets-, høgskole ellerforskerutdanning. For å bli gruppert med utdanning påuniversitets- og høgskolenivå må en person ha oppnådd minst 120studiepoeng. Det vil si at man må ha fullført minimum to årshøyere utdanning på heltid. Alle som har fullført høyere utdanningfør 1998/1999 gis utdanning på universitets- og høgskolenivå sålenge man har fullført en eller annen universitets- oghøgskoleutdanning - uansett lengde (Kilde: SSB).Innvandrere: Personer født i utlandet av to utenlandsfødteforeldre, og som på et tidspunkt har innvandret til Norge. Disse ertidligere blitt omtalt som førstegenerasjonsinnvandrere (Kilde:SSB).Norskfødte med innvandrerforeldre: Personer som er født iNorge av to utenlandsfødte foreldre. Disse har tidligere værtomtalt som andregenerasjonsinnvandrere eller etterkommere(Kilde: SSB).NIBR-rapport: 2011:22

165Innvandrerbefolkning eller personer medinnvandrerbakgrunn: Innvandrere og norskfødte medinnvandrerforeldre. 72Landbakgrunn for innvandrere er i hovedsak eget fødeland. Forpersoner som er født i Norge av utenlandske foreldre er detteforeldrenes fødeland. I tilfellene der foreldrene har uliktutenlandsk fødeland, er det mors fødeland som blir valgt.Follo = Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Enebakk.Nedre Romerike = Sørum, Fet, Rælingen, Lørenskog, Skedsmo,Nittedal, Gjerdrum.Øvre Romerike = Aurskog-Høland, Ullensaker, Nes, Eidsvoll,Nannestad, Hurdal.Oslos områdeinndelingIndre øst Bydel 1-3: Gamle Oslo, Grünerløkka, SageneIndre vest Bydel 4-5, 16: St. Hanshaugen, Frogner, SentrumYtre vest Bydel 6-8, 17: Ullern, Vestre Aker, Nordre Aker, MarkaGroruddalen Bydel 9-12: Bjerke, Grorud, Stovner, AlnaYtre sør Bydel 13-15: Østensjø, Nordstrand, Søndre NordstrandOsloregionens omlandsinndelingOmrådeKommunerIndre ring vest Bærum, AskerDrammensregionen Drammen, Sigdal, Modum, Øvre Eiker, NedreEiker, Lier, Røyken, Hurum (Samsvarer medSSBs definisjon av Drammensregionen somøkonomisk region)Indre ring sør Ski, Frogn, Nesodden, OppegårdIndre ring nord/øst Fet, Rælingen, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal,Gjerdrum, LunnerYtre ring sør Vestby, Ås, Enebakk, Trøgstad, Spydeberg,72 I tillegg kommer personer med annen innvandrerbakgrunn, som IKKE ermedregnet i innvandrerbefolkningen eller personer med innvandrerbakgrunnher. Dette er:• Utenlandsfødte med en norskfødt forelder• Norskfødt med en utenlandsfødt forelder• Utenlandsfødte med norskfødte foreldre (inkludertutenlandsadopterte)NIBR-rapport: 2011:22

166Askim, Eidsberg, Skiptvet, HobølYtre ring nord/øst Aurskog-Høland, Sørum, Ullensaker, Nes,Eidsvoll, Nannestad, HurdalEkstra ringHalden, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Marker,Rømskog, Rakkestad, Råde, Rygge, Våler,Kongsvinger, Hamar, Løten, Stange, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Jevnaker, Gran,Kongsberg, Ringerike, Hole, Krødsherad,Flesberg, Horten, Holmestrand, Tønsberg,Sandefjord, Svelvik, Sande, Hof, Re, Andebu,Stokke, Nøtterøy, LardalBoliger og boområder i GroruddalenFra og med 2004 har Groruddalen fire bydeler. Dette er Bjerke (9),Grorud (10), Stovner (11) og Alna (12). På kartet under (figur 1) erbydelene vist i ulike farger.NIBR-rapport: 2011:22

167Figur v.1.1 Bydeler og delbydeler 73 i Groruddalen. (Kilde: UKE)73 Navnene på delbydelene er delvis endret.NIBR-rapport: 2011:22

168Figur v.1.2 Sammensetning av boligmassen innenfor delbydelene iGroruddalen. (Kilde Guttu. m.fl. 2008 Vedlegg 1, tabell 2(Basert på Folke- og boligtellingen 2001).NIBR-rapport: 2011:22

169Figur v.1.3a Prisindekser på omsatte leiligheter i Oslo 2003- september 2010i kroner per gulv kvadratmeter etter bydel. Indeks faste priser2003=100. 74Kilde: Statistisk Årbok for Oslo 2010, Tabell 4.1974 Kvadratmeterpris 2003: Bjerke 19 200 kroner; Grorud 16 400 kroner, Stovner16 400 kroner, Alna 17100 kroner; Oslo samlet 22 200 kroner.NIBR-rapport: 2011:22

170Figur v.1.3b Pris per gulvkvadratmeter etter bydel og prisvekst i perioden.2003-2010. Nominelle priser403530252063%63%60%59%53%1510502003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010Kilde: Norges EiendomsmeglerforbundAlna Stovner Grorud Bjerke SNITT OsloPrisnivået for bydelene i Groruddalen ligger under Oslo somhelhet. Bydelene med de laveste prisene har hatt lavest vekst iperioden, noe som innebærer at prisforskjellene mellomGroruddalen og resten av Oslo har vært svakt økende over tid.I neste figur viser vi hvordan prisnivået i 2008 varierer mellomområder i Oslo og kommunegrupperinger omkring Oslo, seDefinisjoner for geografisk inndeling. Figuren er hentet fraBarlindhaug (2010). Prisene er beregnet for en 70 kvm storleilighet med byggeår 1990.Figur v.1.4.Pris pr. kvadrater for leiligheter på 70 kvadratmeter bygd etter1990 etter område i Osloregionen. 20080 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50Indre vestYtre vest44,346,3Indre øst39,6Indre ring vest35,6Ytre sør33,1Indre ring sørGroruddalenIndre ring nord/øst28,330,730,2Ytre ring sørDrammensregionenYtre ring nord/østEkstra ring22,722,521,821,7NIBR-rapport: 2011:22

171Blant områdene i Oslo har Groruddalen det laveste prisnivået.Prisnivået i indre Oslo vest ligger 53 prosent høyere enn iGroruddalen. Groruddalen har også et lavere boligprisnivå ennenkelte av områdene rundt Oslo, indre ring vest og indre ring sør.Prisnivået i Groruddalen er imidlertid betydelig høyere enn i defleste av Oslos omlandsregioner.DemografiTabell v.1.1 Befolkning per 1. januar 2001-2011 752001 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011Bjerke 23 035 23 857 24 256 24 448 24 927 25 530 26 229 26 863 27 632 28226Grorud 24 029 24 452 24 617 24 729 25 032 25 359 25 461 26 020 26 074 26291Stovner 27 273 27 885 28 109 28 445 28 656 28 936 29 351 29 651 29 746 30178Alna 42 948 43 322 43 612 44 151 44 494 44 820 45 114 46 029 46 603 47025Oslo i alt 508726 517401 521886 529846 538411 548617 560484 575475 586860 599230Nedre 128701 131684 133232 134700 137024 139931 143073 145516 148411 151252RomerikeØvre 80180 84261 85874 87236 88525 90236 92593 94667 96442 98637RomerikeAsker ogBærum151001 152819 153964 155548 157412 159142 161066 163456 165836 168073Follo 112106 114519 115548 116734 118164 119868 121835 123986 125810 127691Kilder: Statistisk sentralbyrå Statistikkbanken. Emne: 02 Befolkning. Tabellene06087 og 03027; Statistisk Årbok for Oslo 2010 Tabellene 2.2 og 2.7.Tabell v.1.2 Antall privathusholdninger 2005-20112005 2006 2007 2008 2009 2010 2011Bjerke 11984 12085 12651 12996 13218 13428 13692Grorud 12029 12210 12325 12441 12624 12524 12589Stovner 12264 12375 12435 12576 12759 12707 12863Alna 20816 21138 21281 21581 21939 21989 22060Oslo i alt 275990 282925 289729 297515 306017 309072 312967Nedre Romerike 56270 57381 59029 60646 61852 63209 64513Øvre Romerike 36404 37149 37989 39319 40451 41317 42354Asker og Bærum 63993 64832 65855 67097 68521 69231 70146Follo 47072 47847 48736 49929 51169 47072 47847Kilder: Statistisk sentralbyrå Statistikkbanken. Emne: 02 Befolkning. Tabell06070.75 Follo = Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Enebakk. NedreRomerike = Sørum, Fet, Rælingen, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Gjerdrum.Øvre Romerike = Aurskog-Høland, Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Nannestad,Hurdal.NIBR-rapport: 2011:22

172Figur v.1.5 Befolkningsvekst i Oslo samlet og i bydelene i Groruddalen.2001=100Egne beregninger, basert på Tabell 1I perioden 2001-2011 var befolkningsveksten høyest i ØvreRomerike og i bydel Bjerke (23 prosent). Oslo samlet hadde enbefolkningsvekst over samme tidsrom på 18 prosent, som tilsvarerveksten i Nedre Romerike. Follo hadde videre en høyerebefolkningsvekst (14 prosent) enn de tre andre bydelene iGroruddalen (mellom 9 og 11 prosent), mens befolkningsveksten iAsker og Bærum tilsvarte veksten i Stovner bydel (11 prosent).Befolkningsveksten er sammensatt av fødselsoverskudd og nettotilflytting til bydelen. I Statistisk Årbok for Oslo 2010 oppgisfølgende tall for bydelene i Grorddalen for 2010:Bjerke: Født 555 barn, 192 personer døde. Nettoinnflytting 223personer;Grorud: Født 397 barn, 259 personer døde. Nettoinnflytting 87personer;Stovner: Født 422 barn, 237 personer døde. Nettoinnflytting 249personer;Alna: Født 744 barn, 374 personer døde. Nettoinnflytting 67personer.NIBR-rapport: 2011:22

173Tabell v.1.3 Alderssammensetning. Prosentvis fordeling80 år og Sum0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-66 år 67-79 år eldreAlna 8,9 8,3 3,3 68,5 7,2 3,7 99,9Bjerke 10,5 8,5 3,0 67,2 6,2 4,6 100Grorud 8,7 8,6 3,6 67,4 7,5 4,2 100Stovner 8,3 9,9 4,1 66,2 8,6 2,9 100Oslo samlet 8,4 7,0 2,8 71,7 6,3 3,8 100Kilde: Statistisk sentralbyrå Statistikkbanken. Emne: 02 Befolkning. Tabell06089Figur v.1.6 Alderssammensetning. Prosentvis fordelingKilde: Statistisk sentralbyrå Statistikkbanken. Emne: 02 Befolkning. Tabell06089NIBR-rapport: 2011:22

174Figur v.1.7 Antall personer i privathusholdninger per 1. januar 2010.Prosentvis fordelingKilde: Statistisk Årbok for Oslo 2010, tabell 2.23. (http://statistiskarbok.utviklings-og-kompetanseetatenoslo.kommune.no/index.php?seks_id=5148&a=1)Tabell v.1.4 Alle innvandrere og personer født i Norge med toinnvandrerforeldre. 1. januar 2011.AntallAndel av helebefolkningeni bydelen/kommunenAndel av helebefolkningen ibydelen/kommunen ialdersgruppen0-5 årAndel av helebefolkningen ibydelen/kommunen ialdersgruppen6-15 årAndel av helebefolkningen ibydelen/kommunen ialdersgruppen16-59 årRegionAlna 21 498 45,7 50,0 62,5 50,9 16,1Bjerke 10 847 38,4 39,7 49,9 43,3 12,1Grorud 11 123 42,3 52,1 57,4 46,7 12,0Stovner 13 964 46,3 58,9 58,4 52,3 14,9Oslo samlet 170 206 28,4 28,6 34,2 31,7 12,1Kilde: Statistisk sentralbyrå (http://www.ssb.no/innvbef/tab-2011-04-28-12.html)Andel av helebefolkningen ibydelen/kommunen ialdersgruppen60 år og eldreNIBR-rapport: 2011:22

175Tabell v.1.5 Innvandrerbefolkning med bakgrunn i Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, ogEuropa utenom EU/EØS 1. januar 2011.AntallAndel av helebefolkningeni bydelen/kommunenAndel av helebefolkningen ibydelen/kommunen ialdersgruppen0-5 årAndel av helebefolkningen ibydelen/kommunen ialdersgruppen6-15 årAndel av helebefolkningen ibydelen/kommunen ialdersgruppen16-59 årRegionAlna 19 113 40,6 46,8 60,6 44,6 12,4Bjerke 9 005 31,9 35,8 47,0 35,0 7,9Grorud 9 798 37,3 48,0 54,9 40,5 10,0Stovner 12 685 42,0 56,4 56,3 47,1 11,2Oslosamlet122 313 20,424,4 31,3 28,2Kilde: Statistisk sentralbyrå (http://www.ssb.no/innvbef/tab-2011-04-28-12.html)Tabell v.1.6 Innvandrere og innvandrerbefolkningen. 1. januar 2011.InnvandrereInnvandrere somandel av helebefolkningen ibydelen/ kommunenRegionOslo samlet 13 0133 21,7 % 170 206 28,4 %Nedre Romerike 19 883 13,2 % 24 794 16,4 %Øvre Romerike 8 537 8,7 % 10 256 10,4 %Asker og Bærum 22 242 13,2 % 26 183 15,6 %Follo 12 927 10,1 % 15 310 12,0 %Akershus samlet 63589 11,7% 76549 14,0%Kilde: Statistisk sentralbyrå (http://www.ssb.no/innvbef/tab-2011-04-28-12.html) og Statistikkbanken tabell 07108Andel av helebefolkningen ibydelen/kommunen ialdersgruppen60 år og eldre12,0InnvandrerbefolkningenInnvandrerbefolkningensom andelav hele befolkningen ibydelen/ kommunenI Oslo er en større andel av innvandrerbefolkningen født i Norgemed to innvandrerforeldre enn i Akershus. I Oslo er 6,7 prosent avbefolkningen født i Norge med to innvandrerforeldre (28,4% -21,7%), mens tilsvarende tall for Nedre Romerike, Øvre Romerike,Asker og Bærum og Follo er henholdsvis 3,3 prosent, 1,7 prosent,2,4 prosent og 1,9 prosent.NIBR-rapport: 2011:22

176Figur v.1.8 Innvandrerbefolkningen som andel av total befolkning per 1.januar 2005 og 1. januar 2011.Kilde: Beregnet med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrå(http://www.ssb.no/innvbef/tab-2011-04-28-12.html), Statistisksentralbyrå statistikkbanken Tabell 07108 og befolkningstall(rapportert i Tabell 1 i dette notatet)Sosioøkonomiske forholdTabell v.1.7 Sosialhjelpmottakere, antall og som prosentvis andel avbefolkningen 2010. Prosentvis andel bosatte berørt avsosialhjelp 2009.Region Antall Andel avbefolkningenAndel bosatte berørt avsosialhjelp, hovedpersonpluss familie 2009*Oslo samlet 19300 3,3 5,4Bjerke 1231 4,5 8,3Grorud 1212 4,6 8,8Stovner 1003 3,4 7,5Alna 1349 2,9 6,0Akershus samlet 11176 2,1 -Nedre Romerike 3351 2,3 -Øvre Romerike 2211 2,3 -Asker og Bærum 3108 1,9 -Follo 2506 2,0 -Kilde: Statistisk sentralbyrå Statistikkbanken. Emne KOSTRA Tabellene 04932og 04906. *Statistisk Årbok for Oslo 2010, Figur 9.2NIBR-rapport: 2011:22

177Tabell v.1.8 Uførepensjonister i alderen 18-67 år som andel av befolkningen18-67 år i Oslo og Akershus 2010 samlet og fordelt på kjønnRegion Alle Kvinner MennOslo samlet 5,7 6,4 5,0Bjerke 5,9 6,6 5,2Grorud 9,2 10,6 7,9Stovner 10,1 12,1 8,2Alna 9,0 10,2 7,8Akershus samlet 6,4 8,1 4,8Nedre Romerike 6,9 8,7 5,1Øvre Romerike 7,3 9,0 5,7Asker og Bærum 5,5 7,0 4,1Follo 6,4 8,0 4,8Kilde: NAV SpesialkjøringerTabell v.1.9 Mottakere av uførepensjon i alderen 20-66 år i Oslo ogAkershus, per 31. desember 2010 med og uteninnvandrerbakgrunn.Oslo samlet Akershus samletMottakere av uførestønad med 5 013 2 045innvandrerbakgrunn 20-66 årAntall bosatte med122 016 54 624innvandrerbakgrunn 20-66 årAndel bosatte med4,1 prosent 3, 7 prosentinnvandrerbakgrunn i alderen 20-66 årmed uførestønadMottakere av uførestønad uten 18 877 22 149innvandrerbakgrunn i alderen 20-66 årAntall bosatte uten285 000 278 537innvandrerbakgrunn 20-66 årAndel bosatte uten6,6 prosent 8,0 prosentinnvandrerbakgrunn i alderen 20-66 årmed uførestønadAndelen bosatte med og uten 5,9 prosent 7,3 prosentinnvandrerbakgrunn i alderen 20-66 årmed uførestønadKilde: Egne beregninger basert på NAV spesialkjøringer og Statistisk sentralbyråstatistikkbanken tabell 07111Andelen uførepensjonister i aldersgruppen 20-66 år er lavere iinnvandrerbefolkningen enn i befolkningen ellers både i Oslo og iAkershus. I Oslo samlet er andelen uførepensjonister iinnvandrerbefolkningen 4,1 prosent, mens tilsvarende tall forbefolkningen ellers er 6,6 prosent.NIBR-rapport: 2011:22

178Johannessen og Kvinge (2011:49) viser for øvrig at for allebydelene i Groruddalen samt delbydelene i bydel Bjerke varandelen uføretrygdede i innvandrerbefolkningen lavere enn forbefolkningen som helhet i aldersgruppen 18-66 år i 2009, noe deantyder kan ha sammenheng med at innvandrerbefolkningen igjennomsnitt er relativt ung. Nadim (2008:7) finner at“Groruddalen er det eneste området i Oslo hvor personer uteninnvandrerbakgrunn i stor grad har dårligere helse enn personermed innvandrerbakgrunn. Denne sammenhengen er imidlertidikke mer robust enn at den forsvinner når vi tar høyde for kjønnsogaldersforskjeller i de to befolkningsgruppene.”Figur v.1.9 Yrkesfrekvenser i Oslo 4. kvartal 2009 etter bydel og kjønn.Kilde: Statistisk Årbok for Oslo 2010, Tabell 6.4NIBR-rapport: 2011:22

179Figur v.1.10 Helt arbeidsledige og personer på tiltak i Oslo som prosentvisandel av bosatte 16-66 år per 1. januar 2010 etter bydel oginnvandrerbakgrunnKilde: Statistisk Årbok for Oslo 2010, Tabell 9.17Figur v.1.11 Befolkningen 16 år og over per 1. januar 2010 med høyereutdanning per 1. oktober 2009 etter bydel og bakgrunnsland.Prosentvise andelerKilde: Statistisk Årbok for Oslo 2010, Tabell 8.28NIBR-rapport: 2011:22

180Økonomiske boligvirkemidlerTabell v.1.10 Statlig bostøtte, startlån, boligtilskudd til etablering per tusenhusstander 2010Antallhusstandertilkjent bostøttefra Husbankenper tusenhusstanderAntall boligergodkjent avkommunen forfinansiering medstartlån pertusen husstanderAntall boligergodkjent avkommunen forboligtilskudd tiletablering pertusen husstanderBjerke 79,8 3,5 ‐Grorud 80,7 4,2 ‐Stovner 76,9 4,9 ‐Alna 62,1 3,1 ‐Gjennomsnitt Oslo 60,1 3,1 0,7Asker og Bærum 34,1 2,5 1,0Follo 39,5 5,3 0,7Nedre Romerike 41,6 3,1 0,6Øvre Romerike 42,7 3,4 0,3Kilde: Beregnet med utgangspunkt i SSB Statistikkbanken, KOSTRA Tabellene06490 og 06493; tabellene 2B og 4D i Oslo kommune, Helse- og velferdsetaten(2011) Rapportering på bruken av økonomiske boligvirkemidler 2010; antall husstander(tabell 2 i dette notatet)Figur v.1.12 Kommunalt disponerte boliger per tusen husstander, 2005 og2010Kilde: Beregnet med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrå. StatistikkbankenKOSTRA, tabellene 06490 og 04678 samt antall husstander (tabell 2 i dettenotatet)NIBR-rapport: 2011:22

181Vi ser fra figur 12 at bydelene Gorud og Stovner har enforholdsvis høy andel kommunalt disponerte boliger i forhold tilantall husstander og noe høyere enn gjennomsnittet for Oslosamlet. Vi legger også merke til at dekningsgraden er noe redusertfra 2005 til 2010 de fleste steder, med unntak av bydelene Bjerkeog Alna og regionen Follo i Akershus.Tabell v.1.11 Tilskudd til kjøp og reetablering, bostøtte til kommunaleboliger og kommunalt boligtilskudd i Oslo kommune per tusenhusstander 2010Tilskudd tilkjøp ogreetableringper tusenhusstanderMottakere avbostøtte tilkommunaleboliger (BKB) pertusen husstanderBjerke 1,4 7,8 8,5Grorud 0,9 12,1 21,5Stovner 1,6 9,7 23,8Alna 0,9 10,3 27,1GjennomsnittOslo0,8 14,3 (eksklusivUngbo, men inkludertinnleide, kommunaltdisponerte boliger)Mottakere avkommunaltboligtilskudd pertusen husstander(KBT)13,0Kilde: Beregnet med utgangspunkt i tabellene 2C, 4B og 4C i Oslo kommune,Helse- og velferdsetaten (2011) Rapportering på bruken av økonomiskeboligvirkemidler 2010 og antall husstander (tabell 2 i dette notatet).Bostøtte til leietakere i kommunale boliger (BKB): ordningen bleinnført som et ledd i innføringen av gjengs leie i kommunaleboliger fra januar 2000. Statlig bostøtte blir overført kommunenfor avregning mot den kommunale bostøtten, se Oslo kommune,Helse- og velferdsetaten (2011) Rapportering på bruken avøkonomiske boligvirkemidler 2010: 32-34.Kommunalt boligtilskudd (KBT): Ordningen er forbeholdtpensjonister med lave inntekter, se Oslo kommune, Helse- ogvelferdsetaten (2011) Rapportering på bruken av økonomiskeboligvirkemidler 2010: 34-35.NIBR-rapport: 2011:22

182Tabell v.1.12 Diverse boligdata per tusen privathusholdninger. 2010Søknadertilkommunalbolig per1000husholdAntallhusholdtildeltkommunalbolig per1000husholdAntallgarantier tildepositumper 1000husholdAntall låntildepositumper 1000husholdBjerke 30,0 6,0 15,7 2,5 2,6Grorud 27,6 11,3 9,7 5,5 5,1Stovner 16,2 7,1 15,1 0,3 2,0Alna 17,4 6,2 7,0 2,3 2,0Oslo i alt 16,9 5,7 9,7 2,0 2,1Vestområdet 13,0 5,6 9,9 0,2 0,9Follo 10,2 5,9 4,2 0,4 0,9Nedre Romerike 8,8 5,0 6,8 0,0 1,5Øvre Romerike 10,9 7,0 4,4 0,1 0,9Kilde: Bydelsdata og kommunedata i KOSTRAAntallhushold imidlertidigbolig per1000husholdNIBR-rapport: 2011:22

183LitteraturBarlindhaug, R. (2010) Boligmarked og flytting i storbyene. NIBRrapport2010:15Johannesen, K., T. Kvinge (2011) Bolig- og befolkningsutvikling idelbydel Linderud. NIBR-notat 2011:101Nadim, M. (2008) Levekår i Groruddalen. Fafo-rapport 2008:27Oslo kommune, Helse- og velferdsetaten (2011) Rapportering påbruken av økonomiske boligvirkemidler 2010NIBR-rapport: 2011:22

184Vedlegg 2Oversikt over informanterVi har intervjuet representanter fra de fire bydelene som harrepresentert henholdsvis operativt, strategisk og politisk nivå.Totalt har vi gjennomført 39 intervjuer i bydelene med totalt 49personer. 26 fra operativt nivå, 18 fra strategisk nivå og fem frapolitisk nivå. Med operativt nivå menes de som jobber iførstelinjen (for eksempel saksbehandler og booppfølger) ogenhetsledere. Med operativt nivå menes representanter forbydelens ledergruppe samt resultat-/avdelingsledere. Med politisknivå menes her politikere som sitter i bydelsutvalget. Hvis topolitikere har blitt intervjuet har både posisjon og opposisjon værtrepresentert. Informantene ble valgt ut i dialog med bydelene.Hvilke enheter og avdelinger vi har snakket med har variert noe frabydel til bydel. Her nevnes noen av instansene fra bydelene somhar vært representert for å gi et bilde av helheten: Boligkontoret,NAV, Psykisk helsetjeneste eller tilsvarende, booppfølgertjenesten,bomiljøarbeidere og boligfremskaffere,Søknadskontor/Bestillerkontor, prosjektledere ogHjemmetjenesten.I bydel Alna ble det gjennomført elleve intervjuer med totalt 16personer. Ti på operativt nivå, fire på strategisk nivå og to påpolitisk nivå. I bydel Bjerke ble det gjennomført elleve intervjuermed totalt 13 personer. Sju på operativt nivå, fire på strategisk nivåog to på politisk nivå. I bydel Grorud ble det gjennomført niintervjuer med totalt ni personer. Fem på operativt nivå og fire påstrategisk nivå. I bydel Stovner ble det gjennomført åtte intervjuermed totalt elleve personer. Fire på operativt nivå, seks på strategisknivå og en på politisk nivå.NIBR-rapport: 2011:22

185I tillegg til bydelsintervjuene har vi gjennomført intervjuer medpersoner sentralt i Oslo kommune, med brukere og samarbeidspartnere.Det er gjort intervjuer med representanter for følgendevirksomheter og organisasjoner: Husbanken, Rusmiddeletaten,Plankontoret for Groruddalen, bydel Gamle Oslo, Boligbygg KF(BBY), Omsorgsbygg KF (OBY) og Rådet for funksjonshemmede.NIBR-rapport: 2011:22