BÆREKRAFTIG LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING

72 Kommunestørrelse og kommunenesrolle som lokale utviklingsaktører2.1 Kommunestørrelse og bærekraftig utviklingKommunestørrelse, demokrati og effektivitetMed kommunestørrelse menes normalt antall innbyggere i kommunen. Antall innbyggerei en kommune vil spille en viktig rolle i forhold til to helt sentrale kriterier for et demokratisksystem, nemlig hensynet til borgereffektivitet, eller at borgerne har full kontrollmed de politiske beslutningene, og hensynet til systemkapasitet, eller at de politiskemyndighetene er i stand til fullt ut å tilfredsstille borgernes kollektive preferanser (Dahlog Tufte 1973, jf. også Hansen 2003). Mens små enheter antas å fremme innbyggernesmuligheter til å påvirke politikken, så antas større enheter å kunne sikre en reell systemkapasitetog beslutningsevne. En annen måte å beskrive dette skillet på er ”governance bythe people” versus ”governance for the people” (Scharpf 1999). Disse to dimensjoneneantas altså gjerne å stå i et motsetningsforhold til hverandre. Det er imidlertid også muligå argumentere for at høg borgereffektivitet kan styrke systemkapasiteten. Systemkapasitetenavhenger av at politikken som gjennomføres er legitim, en legitimitet denbl.a. kan få gjennom et representativt demokrati.Dette skillet er også aktuelt i relasjon til bærekraftig utvikling. Evnen til effektivbærekraftig utvikling må antas å avhenge av kommunens systemkapasitet, dvs.kommunens evne til både å beslutte og å gjennomføre en politikk for bærekraftigutvikling. Denne systemkapasiteten vil måtte bygge på en viss oppslutning frabefolkningen. Derfor vil også befolkningens deltakelse og engasjement i en politikk forbærekraftig utvikling være viktig.Lokaldemokratiet dreier seg ikke kun om aggregering av borgernes preferanser. Det blirofte antatt at en bærekraftig utvikling er betinget av endring i folks holdninger, verdier ogpreferanser. Det kan argumenteres for nødvendigheten av en politikk som bidrar til atlokale aktører internaliserer verdier og normer som ligger i en politikk for bærekraftigutvikling (Jansen og Osland 1994). Demokratiets funksjon er i henhold til denne tradisjonenikke først og fremst å aggregere borgernes preferanser, men å påvirke preferansene.Deltakelse bidrar til å fremme folks kunnskap om aktuelle forhold og deresforståelse for behovet for handling, som igjen bidrar til oppslutning om og forpliktelseoverfor politikken (jf. Eriksen 1995; Pateman 1970). I dette perspektivet er det deliberativedemokratiet viktigere enn det representative. Legitimiteten til politikken skapesgjennom at argumentene har ”overlevd” en offentlig diskurs, der generaliserbareinteresser vil vinne over partikulære, og ”(t)he continuing integrity of the ecologicalsystem on which human life depend could perhaps be a generalizable interest parexcellence” (Dryzek 1990: 55). Det blir videre ofte antatt at forutsetningene for å utviklefolks forståelse og engasjement for en bærekraftig utvikling er best innenfor enNIBR-notat 2004:106