BÆREKRAFTIG LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING

6representerer temaet institusjonelle betingelser for en bærekraftig utvikling et felt som tilnå i liten grad har vært gjenstand for omfattende forskning. Temaet representerer samtidiget felt der det kan utvikles interessante faglige tilskudd til tidligere og pågåendesamfunnsvitenskaplige analyser av offentlige styringsmodeller og spørsmål knyttet tildemokratisk legitimitet. Vår intensjon er tosidig: for det første å dokumentere tidligereforskning og for det andre å utarbeide nye problemstillinger for framtidig forskning.1.1 ProblemstillingerVårt overordnete tema er på hvilken måte ulike institusjonelle rammebetingelser påvirkerdet offentliges evne til å løse lokale og regionale utviklingsoppgaver 1 . Notatet inneholderfire hovedproblemstillinger. Den første gjelder på hvilken måte kommunestørrelse virkerinn på kommunenes rolle som lokal utviklingsaktør (kapittel 2). Kommunestørrelse harbetydning både for det lokale nivåets organisasjonskapasitet og for borgereffektiviteten,det vil si borgernes innflytelse over og kontroll med de politiske beslutningene.Spørsmålet er på hvilken måte variasjoner i disse forholdene virker inn på kommunenesevne til å løse samfunnsutviklingsoppgavene.I kapittel 3 diskuteres subsidiaritetsprinsippets evne til å håndtere en kompleks ogfragmentert virkelighet. Prinsippet tilsier at oppgaveløsning bør skje på lavest mulig nivå,det vil si nærmest de som blir berørt av beslutningene. Spørsmålet som drøftes i kapitleter hvilke implikasjoner bruken av dette prinsippet har for løsningen av de lokale ogregionale utviklingsoppgavene. Særlig viktig er de utfordringer anvendelse avsubsidiaritetsprinsippet skaper for muligheter for helhetlig og overordnet styring.Problemstilling nummer tre handler om nettverksorganisering på lokalt og regionalt nivå(kapittel 4). Her er oppmerksomheten rettet mot de implikasjoner økt nettverkstyring harfor demokratiske verdier og for politikkens legitimitet. Igjen er det de lokale og regionaleutviklingsoppgavene som studeres. Utgangspunktet for kapitlet er at nettverkenetilsynelatende er effektive når det gjelder å fange opp en stadig mer kompleks virkelighetder de politiske løsningene må skje i et samspill mellom sektorer og nivåer. Spørsmåletsom drøftes er om nettverkene samtidig byr på demokratiske problemer og utfordringersom er mindre påtrengende innenfor det tradisjonelle representative styringssystemet.Den fjerde problemstillingen angår fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør(kapittel 5). I de siste årene har det skjedd store endringer når det gjelder utøvelse avregionalpolitikken gjennom en regionalisering av denne, det vil si en overføring avansvaret for regional utvikling fra staten til fylkeskommunene. Denne utviklingen erutdypet i kapitlet og det sentrale spørsmålet som drøftes er hvilke implikasjoner denneutviklingen har for fylkeskommunens evne til å utforme rollen som utviklingsaktør og forregionalpolitikkens innhold.Innenfor hver problemstilling har det vært en målsetting å gi en oversikt over tidligere ogpågående relevant forskning. Like viktig har det vært å utvikle og begrunne nye problemstillingerfor videre forskning med utgangspunkt i forvaltningens forskningsbehov og ifaglige og teoretiske utfordringer. I notatets siste kapittel argumenteres det for at det erbehov for en helhetlig og syntetiserende forskning på feltet.1 I notatet knyttes ofte analysene til miljøpolitiske spørsmål. Det skyldes hovedsakelig at dettefeltet har vært sentralt i forfatternes egen forskning.NIBR-notat 2004:106