BÆREKRAFTIG LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING

51 InnledningBegrepet bærekraftig utvikling kan defineres som en utvikling som tilfredsstiller behovettil dagens befolkning uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstillesine behov (Verdenskommisjonen 1987). Begrepet knyttes gjerne til fire dimensjoner:en økologisk, en økonomisk, en sosial og etter hvert også en institusjonelldimensjon som må betraktes som en forutsetning for å realisere de andre dimensjonene.Diskusjonen i dette notat omhandler de kommunale og fylkeskommunale oppgavene somhar betydning for et mål om en bærekraftig utvikling.Dagens kommuner og fylkeskommuner skal ivareta mange ulike oppgaver. Oppgavene erknyttet til demokratisk deltakelse, tjenesteproduksjon og til den generelle samfunnsutviklingen.I dette notatet er søkelyset rettet mot de sistenevnte oppgavene, det vil si delokale og regionale utviklingsoppgavene. Disse omfatter samfunnsplanlegging, fysiskplanlegging, næringsutvikling, miljøpolitikk, sosiale utviklingsprosjekter og stedsutviklingsprosjekter.Det innebærer at driftsoppgavene holdes utenfor. Begrunnelsen fordette fokuset er at den måten utviklingsoppgavene blir løst på, er avgjørende for målet omen bærekraftig utvikling. I notatet er oppmerksomheten særlig rettet mot de institusjonellerammene som utviklingsoppgavene skal løses innenfor. Det vil si at vi er opptatt avhvordan ulike organisatoriske løsninger på lokalt og regionalt nivå påvirker ivaretakelsenav utviklingsoppgavene. Oppmerksomheten er både rettet mot forvaltningsnivåenesstørrelse, myndighet og valg av styrings- og beslutningsprinsipper. Hensikten er å studerepå hvilken måte slike institusjonelle forhold påvirker lokal- og regionalnivåets løsning avutviklingsoppgavene – og dermed muligheten for en bærekraftig utvikling.Valg av tema er dels empirisk motivert der utgangspunktet er de stadig organisatoriskeendringene i offentlig sektor. De siste årenes utvikling i offentlig forvaltning blir gjernekarakterisert som en økende grad av fragmentering og kompleksitet (Heløe 2003).Karakteristikken skyldes blant annet at vi kan observere at tradisjonell hierarkisk styringavtar til fordel for flatere organisasjonsstrukturer og økt grad av resultatstyring. Samtidligvokser det fram nye nettverksorganiserte styringssystemer på tvers av forvaltningsgrenser,styringsnivåer og sektorer. Et annet sentralt utviklingstrekk er at sektororganiseringmed nye forvaltningsledd blir stadig vanligere. Dette skjer ved at fagdepartementereller direktorater etablerer egne regionale eller lokale ledd. Vi kansamtidige observere at betydningen av fylkes- og kommunegrensene avtar. Nye måter åorganisere statlig virksomhet på samt et økende omfang av interkommunalt og interfylkeskommunaltsamarbeid, bidrar også til at de tradisjonelle forvaltningsnivåenesbetydning og styringsevne endres. Samlet sett skaper endringene en rekke utfordringer;for det offentliges evne til å gjennomføre samfunnsutviklingsoppgavene på en bærekraftigmåte, for den offentlige tjenesteytingens omfang, kvalitet og effektivitet, formuligheter for helhetstenking, for demokratisk legitimitet og deltakelse og for borgernesrettssikkerhet. For å øke vår forståelse av endringsprosessene og deres konsekvenser, erny forskning påkrevet. Den skisserte utviklingen byr samtidig på faglige og teoretiskeutfordringer. Det foreliggende notatet er motivert også ut fra disse. For det førsteNIBR-notat 2004:106