BÆREKRAFTIG LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING

546 Framtidig forskningsbehovDe foregående kapitlene viser at temaet bærekraftig lokal og regional utvikling ersammensatt og mangfoldig. Innledningsvis viste vi at utviklingen er preget av øktkompleksitet og fragmentering. Det vokser fram nye organisasjonsstrukturer,styringssystemer og samarbeidsrelasjoner. Utviklingstrekkene representerer på mangemåter et brudd med de tendenser vi til nå har kunnet observere. Tidligere haroppmerksomheten særlig vært rettet mot desentralisering med vekt på lokale helhetligeløsninger. Ønsket om å sikre en samordning av offentlig virksomhet innenfor etterritorium var en sentral begrunnelse for dette. De nye organisasjonsstrukturene,forvaltningsleddene og et større fokus på sektorspesifikke behov og løsninger skaper nyeutfordringer for offentlig styring og forvaltning. De politiske og praktiske utfordringenegjelder særlig utfordringer som krever løsninger på tvers av forvaltningssektorer og nivå.Nye prinsipper for organising av offentlig forvaltning innebærer også nye utfordringer forkoordinering av offentlig virksomhet, og nye utfordringer for hvordan sikre en helhetligutvikling. Disse utfordringene må gjenspeiles i den framtidige forskningen på feltet.Utfordringenes karakter stiller bestemte krav til forskningens kompetansebasis oginnretning.Forskningen må bygge på (og videreutvikle) kompetanse om og forskning på samfunnsmessigutvikling i et territorielt perspektiv, enten det er snakk om økonomisk, sosial ogvelferdsmessig eller miljømessig utvikling. Forskning på bærekraftig utvikling innebærerå se utviklingen langs disse dimensjonene i sammenheng. Bærekraftsperspektivet stilleraltså krav til en faglig bredde – til flerfaglighet. Et integrert perspektiv basert på tverrfaglighetinnebærer en sammenstilling av ulike typer rammebetingelser, både fysiske,økonomiske, politiske og sosiale. Flerfaglig samarbeid kan bidra til å avdekke merkomplekse sammenhenger og samspillsvirkninger. Det er samtidig også nødvendig åutvikle indikatorer på bærekraftig utvikling langs ulike dimensjoner, noe som også kreversamarbeid på tvers av ulike faglige perspektiv. Det er også behov for scenarier sombeskriver helhetlige endringstendenser; det være seg i form av kvantitative måltall ogdatabaser eller som kvalitative, narrative utviklingsforløp for distinkte, helhetligescenarier.De ulike endringene i institusjonelle rammebetingelser som er beskrevet i dette notatet,skjer ikke uavhengig av hverandre og effektene kan ikke studeres isolert. Hvilkeoppgaver det for eksempel er mulig å legge til kommunene er avhengig av kommunestørrelse.Fylkeskommunenes muligheter som regionalpolitiske utviklingsaktører er på sinside avhengig av arbeids- og funksjonsfordelingen mellom forvaltningsnivåene på andreområder. Offentlig politikk skal vurderes i forhold til effektiv måloppnåelse, demokratiog legitimitet. En bærekraftig utvikling kan ikke realiseres uten en koordinert politikk.Endringene i de institusjonelle rammebetingelsene innebærer at koordineringsproblemenemå løses på nye måter, for å sikre en effektiv politikk. Disse nye koordineringsformenevil ha implikasjoner for demokratiske verdier og politikkens legitimitet, noe som mågjenspeiles i forskningen på området. Dette innebærer at bærekraftsperspektivet ikke bareNIBR-notat 2004:106