BÆREKRAFTIG LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING

kommunen, det blir deira oppgåve å finna fram til nye utviklingsstrategiar og målsetjingar.Politikarane må med andre ord bli innovasjonsleiarar (Bukve 1989, Vike 2002).Og administrasjonen skal i kraft av sin fagkunnskap gje råd om dei tekniske ogøkonomiske sidene ved strategiane – kva vegar som er farbare, og kva vegar som børunngåast. Administrasjonen skal slik ikkje først og fremst vera ein tenesteprodusent, menrådgjevar for politikarane.Å sjå samanhengar og heilskap, og kunna forhandla mellom og avvega interesser mellomulike partar og ulike deler av fylkeskommunen er alt saman slikt som vil vera viktigeelement i rolla som regional utviklingsaktør. Ressursane den lokale innovasjonspolitikaranemå inneha er omfattande, men samstundes så vil den regionale utviklingspolitikarenha fleire fordelar enn til dømes ein statleg innovasjonsleiar. Dette er først ogfremst knytt til kunnskap om regionale forhold, og forskjellar mellom ulike deler avregionen. Eit omfattande nettverk, engasjement i regionalpolitiske spørsmål som kanmedverka til å fornya lokale og regionale politiske debattar og kompetanse til og erfaringmed å utvikla samarbeidsrelasjonar mellom ulike aktørar, anten dei er offentlege ellerprivate, er viktige. Å vera innovatør krev å kunna handtera turbulente omgjevnader somskaper uvisse om kva løysingar som er dei beste, ofte også om kva som er dei viktigeproblema. Utviklinga av rolla som regional utviklingsaktør er heller ny for fylkeskommunane,i alle fall i det omfanget som det er snakk om i dag. Det er slik ikkje først ogfremst eit spørsmål om den regionale innovasjonspolitikaren finst, men kva utvikling somskjer framover, og i kva grad det krev ei profesjonalisering av fylkespolitikarrolla.495.5 Er fylkeskommunen den rette til å vera regionalutviklingsaktør?Den perioden fylkeskommunane går inn i no kan slik sjåast som ei utprøvingsperiode fornye folkestyrte regionar i Noreg . Utfordringa for fylkeskommunane gjeld det å utformaog utøva rolla som regional utviklingsaktør.Det som blir kalla det nye fylket er ikkje innført på permanent basis. Meldinga omoppgåvefordelinga og Stortingets vedtak er meir å forstå som ei prøveordning (Selstad2003). Og i tilsegnsbrev til fylkeskommunane (datert 31.01.03, KRD) om regionaleutviklingsmidlar varslar statsråden om at departementet med nokre års mellomrom vilevaluera fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, og samstundes evaluera brukenav regionale utviklingsmidlar. Desse evalueringane skal så sjåast i samanheng medvurderinga av fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og ei vurdering avpartnarskapets funksjon i den samanheng. Går det bra, kan mellomnivået vidareførast, gårdet dårleg, står andre aktørar klare til å overta som dei mest sentrale regionalpolitiskeaktørane. Truleg vil det vera storbyane som i så fall blir dei viktige aktørane. Vedtak omdette vil truleg ikkje skje før tidlegast etter neste fylkestingsval, i 2007. Fylkeskommunenmå med andre ord visa at den duger, og då i første rekkje som regionalutviklande organ.Her kan fylkeskommunane ikkje lena seg tilbake på tidlegare røynsle og resultat, men måi stor grad utvikla ei ny og offensiv rolle. Spørsmålet er om fylkeskommunane klarar åutvikla mellomnivået i forvaltninga til å kunna vera i stand til å utøva rolla somutviklingsaktør på ein tilfredsstillande måte. Kritikarane mot fylkeskommunen er mange,og det er avgrensa gode erfaringar å visa til, fylkeskommunane har ikkje vore noko sterkregionalpolitisk aktør til no, og sjølv om verkemidlane i dag i stor grad er overført tilfylkeskommunane, så blir det hevda at desse i stor grad har tapt verknaden sin (Selstad2003).NIBR-notat 2004:106