BÆREKRAFTIG LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING

3SammendragSissel Hovik, Hilde Lorentzen, Vibeke Nenseth, Sigrid SkålnesBærekraftig lokal og regional utvikling- kunnskapsstatus og forskningsbehovNIBR-notat 2004:106Tema for notatet er bærekraftig lokal og regional utvikling med fokus på institusjonellebetingelser. Prosjektet inngår i NIBRs strategiske instituttprogram ”Bærekraftig utvikling– utfordringer til kunnskap, planlegging og styring”. Prosjektet er finansiert av Norgesforskningsråd.I notatet knyttes bærekraftbegrepet til de lokale og regionale utviklingsoppgavene, ogmåten disse blir løst på. Oppmerksomheten er særlig rettet mot de institusjonellerammene som utviklingsoppgavene skal løses innenfor og mot sammenhengen mellomulike institusjonelle forhold og kommunenes og fylkeskommunenes løsning avutviklingsoppgavene – og dermed muligheten for en bærekraftig utvikling. Formålet medprosjektet har vært tredelt; dels å gi en oversikt over tidligere og pågående forskning påfeltet, dels å identifisere framtidig forskningsbehov og – som et tredje mål - videreutvikleNIBRs kompetanse.I notatet behandles fire problemstillinger. Den første gjelder på hvilken måte kommunestørrelsevirker inn på kommunenes rolle som lokal utviklingsaktør (kapittel 2). Gjennomen analyse av tidligere forskning fremgår det at kunnskapen om sammenhengen mellomkommunestørrelse og systemkapasitet for bærekraftig utvikling er betydelig større ennkunnskapen om sammenhengen mellom kommunestørrelse og befolkningens engasjementog deltakelse i en politikk for bærekraftig utvikling. Det er imidlertid også hull ikunnskapen om det første temaet, særlig gjelder det kunnskap om sammenhengen mellomkommunestørrelse og kommunenes evne til å samarbeide med eksterne aktører om enpolitikk for bærekraftig utvikling.Problemstilling nummer to drøfter hvilke implikasjoner bruken av subsidiaritetsprinsippethar for løsningen av de lokale og regionale utviklingsoppgavene (kapittel 3). I kapitletargumenteres det for at prinsippet representerer en mekanisme som reduserer kompleksitet.Videre argumenteres det for at prinsippet – sett i lys av et deltakerdemokratisk lys –dreier seg om politisk karakterdannelse og at det kan beskytte mot dominans og utenfrastyring.Argumentene relateres til motforestillinger som problemer med ansvarlighet, medå bestemme når prinsippet bør anvendes og ikke minst problemer med overordnetintegrasjon. Med utgangspunkt i dette spenningsfeltet skisseres aktuelle problemstillingerfor videre forskning.Oppmerksomheten i den tredje problemstillingen er rettet mot de implikasjoner somnettverkstyring har for demokratiske verdier og for politikkens legitimitet (kapittel 4).Også her er temaet knyttet til de lokale og regionale utviklingsoppgavene. ForskningenNIBR-notat 2004:106