BÆREKRAFTIG LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING

Hvilke utfordringer kan nettverk løse?Flere forfattere argumenterer for at forhandlingsløsninger og nettverksstyring vil væreproblematisk i tilfelle heterogene aktører og interesser. Realisering av en bærekraftigutvikling gjennom nettverksstyring vil (i mange tilfelle) måtte bety samarbeid mellomaktører som har ulike, og ofte motstridende interesser eller verdier. Det er behov for å fåen bedre forståelse av hvorfor nettverksstyring ikke lykkes, men også hvorfor, eller hvilkemekanismer som kan bidra til at nettverk lykkes også i situasjoner der en i utgangspunktetville forventet heterogene aktører og interesseasymmetri.Utfordringene en ofte står overfor når det gjelder bærekraftig forvaltning av områder blirofte karakterisert som komplekse. Dette blir særlig framhevet i forhold til kystsoneforvaltningen,men vil også gjerne være tilfelle når det gjelder forvaltning av vassdrag, avfjellområder, - eller bærekraftig lokal og regional forvaltning generelt. For eksempel vildette kunne være en god beskrivelse av utfordringene en står overfor regionalt iforbindelse med tilpasning til effekter av klimaendringer. Mange hevder at nettverksstyringer særlig påkrevd i løsningen av slike komplekse problemer. Slike komplekseproblemer er samtidig nettopp kjennetegnet av heterogene aktører og interesser. Er detparadoksale her at nettverksstyring både er mer påkrevd og samtidig vanskeligere å fåetablert jo mer kompleks beslutningssituasjonen er (jf Hovik 2003)?En politikk for bærekraftig utvikling vil i noen grad innebære allokering av ressurser tilløsning av fellesproblemer eller produksjon av kollektive goder. Det vil imidlertid i noentilfelle også innebære restriksjoner på folks handlinger, på eiendomsrettigheter, m.m.Disse reguleringene vil kunne ha omfordelingskonsekvenser. I hvilken grad vil mulighetenefor å komme fram til løsninger innenfor et nettverk være betinget av om det ersnakk om fordelingspolitikk eller omfordelingspolitikk?Styring av nettverkStyring av og innflytelse innenfor nettverk er et annet aktuelt tema, i tilknytning tilspørsmål om demokrati og legitimitet. Hva er det som bidrar til å gi noen aktører i etnettverk større innflytelse enn andre? Hvordan styrer noen aktører virksomheten tilnettverket? I hvilken grad, og under hvilke betingelser kan nettverksstyring bidra til enpolitikk som tjener interessene til en gruppe foran andre, og til maktmisbruk overforgrupper som er ekskludert fra nettverket.Dette leder oss over til spørsmål om ”metastyring” av nettverk, spesielt om hvordanoffentlige myndigheter kan utnytte sitt monopol på autoritativ makt til å styre nettverk ogpåvirke beslutninger og implementering. Det er mulig å argumentere for at offentligemyndigheter har et særlig ansvar for å ivareta kollektive hensyn i nettverksstyringen (jf.Pierre 2000). I relasjon til bærekraftig utvikling vil de spille en særlig viktig rolle iforhold til å ivareta hensynene til folk i andre land og framtidige generasjoner. I forholdtil spørsmål om komplekse og konfliktfylte problemer er det særlig interessant å studerehvordan staten (eller kommuner) kan bidra til å legge forholdene til rette for samarbeidmellom ulike aktører.Et siste spørsmål er knyttet til i hvilken grad og evt. hvordan det er mulig å gidemokratisk legitimitet til en politikk som innebærer betydelig offer for dagensbefolkning, begrunnet i usikre gevinster for framtidas generasjoner, - overfor de som idag må ”ofre” seg? Utgangspunktet er at slik politikk neppe kan legitimeres overfordagens befolkning gjennom effektiv problemløsning i framtida. Spørsmålet er her omdette kan skje gjennom nettverksstyring? Det er mulig å argumentere for at slik politikkbør besluttes i henhold til aksepterte demokratiske prosedyrer og av representativeforsamlinger (de som har legitim rett til å utøve makt). På den andre siden kan det hevdes39NIBR-notat 2004:106