BÆREKRAFTIG LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING

35nettverkenes policy” (s. 20). Det er vanskelig å tenke seg at det ikke vil oppstå slikespenninger eller konflikter i tilknytning til lokal eller regional bærekraftig utvikling.Tjener partnerskap fellesinteresser eller særinteresser?Enkelte studier mener å vise at politikkens innhold påvirkes av hvem som deltar inettverket, og også (indirekte) at det at offentlig forvaltning er en partner ikkenødvendigvis sikrer ivaretakelse av mer allmenne hensyn. En studie av svenskvassdragsforvaltning indikerer at ambisjonene til disse nettverkene er betinget av hvemsom deltar, dvs. hvorvidt det er samarbeid mellom kommuner og industri, eller mellomkommuner og miljøaktører (rapportert i Lundquist 2003).Målgruppetilnærming og vektlegging av å involvere problemskaperne eller de som kanbidra til løsning av problemene på en direkte måte innenfor politikk for bærekraftigutvikling innebærer et potensielt problem knyttet til ivaretaking av felleshensyn oghensyn og interesser til aktører som ikke deltar. Dette berører spørsmålet om politikkenslegitimitet blant disse ”andre” berørte.For berørte som ikke er gitt deltakelsesrettigheter kan det være vanskelig å skille”cooperation from capture. This is especially problematic in the (many) situations whereresource systems are in decline, where environmental processes are not well understood,and there may be alternative explanations for resource productivity or decline” (Singleton2000: 12). Slike situasjoner vil en ofte stå overfor i politikk bærekraftig utvikling.Singleton peker på at dette kan være forårsaket at utydelighet i ansvarsforholdene ogmangel på innsyn (transparency) (s. 15).Grenser for problemløsningspotensialet til nettverkNettverksstyring bygger på at politikken utformes og iverksettes gjennom forhandlingermellom selvstendige aktører. Det bygger ikke på hierarkisk autoritet. Politikken byggerpå enighet, som enten er oppnådd gjennom deliberasjon eller gjennom forhandlinger.Spørsmålet en kan reise er om hvilke utfordringer en kan finne løsning på gjennominteraksjonsformer som nettverksrelasjoner muliggjør. Samtidig er det også aktuelt ådrøfte hvilke muligheter offentlige myndigheter har for å øke problemløsningskapasitetentil forhandlinger innenfor nettverk, ”under the shaddow of hierarcy” (jf. Scharpf 1997).Litteraturen peker på særlige utfordringer eller begrensninger i potensialet for samarbeidsløsningeri de tilfelle aktørene er svært heterogene (jf. Keoane and Ostrom 1995;Singleton 2002). Aktørene kan være heterogene på ulike måter. For det første kan de haulike, og til dels motstridende interesser. Å gjennomføre partnerskap mellom offentligeog private aktører, der de private har ulike og motstridende interesser, synes å væreproblematisk. Singleton (2002) konkluderer med at samarbeid (partnerskap) om naturressursforvaltninger særlig problematisk i de tilfelle som angår ”migratory resources and’nested watersheds’”. I de tilfelle både årsaker til og effekter av miljøproblemene delvisfinnes utenfor lokalsamfunnets grenser, blir slike samarbeidsløsninger utfordret. Asymmetriskfordeling av kostnader og nytte av miljøtiltak mellom ulike ’consistuencies’,mellom ulike lokale brukergrupper eller mellom lokale og eksterne aktører innebærer enutfordring. Hun argumenterer for viktigheten av robuste og troverdige (tillitsverdige)institusjonelle mekanismer for både ansvarliggjøring og kostnadsdeling mellom lokaleaktører og eksterne aktører eller storsamfunnet (s. 72).Heterogene lokale interesser ble også benyttet som argument for å begrense tematikkenfor bruks- og verneplanen på Svanøy. Oppdrettsvirksomheten og kystsonen ble bevisstholdt utenfor bruks- og verneplanprosessen som ble utarbeidet i fellesskap mellomNIBR-notat 2004:106