BÆREKRAFTIG LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING

32grunnlaget for beslutningene, om beslutningsalternativer, m.m. (jf Klausen and Sweeting2002; Veggeland 2003). Bred deltaking kan bidra til å gjøre institusjonene (ellernettverkene) mer transparente, og ansvarliggjøre beslutningstakerne (Klausen andSweeting 2002).I forhold til outputbasert legitimering er deltakelse ønskelig i den grad dette kan bidra tiløkt måloppnåelse, gjennom utvidet kunnskapsgrunnlag for politikken som velges ogmåten den implementeres på. Det kan bidra til at beslutningene lettere blir akseptert, noesom kan bidra til å effektivisere implementeringen. De som kan bidra til problemløsningenbør da delta.Hvem som skal delta bli da et spørsmål om deltakelsen skal bidra til å styrke input- elleroutputbasert legitimering. Vabo m.fl. (2003) argumenterer for at deltakelse i nettverk børbygge på funksjonell representasjon, og ikke territoriell. Policynettverk er per definisjonfunksjonelt baserte forhandlingssystemer eller fellesskap, konstituert rundt en aktuellproblematikk. De vil gjerne operere på tvers av geografisk bestemte politisk-administrativegrenser. Deltakelsesrettigheter må derfor tufte på funksjonell tilknytning, og ikketerritoriell. Funksjonell representasjon kan imidlertid komme i konflikt med territorieltbasert demokrati. For eksempel kan det antas å bli oppfattet som problematisk for etlokalsamfunn at eksterne aktører uten lokal tilhørighet inngår i et policynettverk somlegger viktige føringer for levekår og utvikling lokalt (Vabo m.fl. 2003).Beslutninger som fremmer interessene til deltakerne i nettverket, på bekostning av andre,vil ikke være legitime. For å sikre legitimitet til beslutningene, poengteres altså ofteviktigheten av alle relevante interesser og grupper blir hørt i prosessen, og at beslutningsprosessener offentlig, og dermed muliggjør overvåkning og kritikk (jf. Veggeland 2003;Scharpf 1999). Nettverkstyring må derfor også vurderes i forhold til grad av åpenhet.Schmitter (2002: 62-63) har foreslått en typologi med sju begrunnelser for legitime kravom deltakelse i nettverksarrangement. Aktører kan framsette slike krav dersom de besitterspesielle kvaliteter eller ressurser som er nødvendig for å løse problemet eller konflikten. 5Dette kan danne grunnlag for utvikling av prinsipp om deltakelse knyttet til effektivgovernance, fordi det danner kriterier for å ekskludere aktører som ikke kan yte nyttigebidrag (Klausen and Sweeting 2002).4.4 Nettverksstyring og bærekraftig utvikling:kunnskapsstatusNettverksstyring vil trolig ha uløselige problemer knyttet til selektiv deltakelse, og til atvalgte forsamlinger ikke utøver hegemonisk beslutningsmakt (jf. Klausen og Sweeting2002). Nettverksstyring vil imidlertid i større eller mindre grad kunne innfri krav til bådeinput- og outputbaserte legitimeringskriterier. Med utgangspunkt i gjennomgangen over,vil vi her gå gjennom kunnskapsstatus og identifisere forskningsbehov knyttet til følgerav nettverksstyring, hvem som deltar i nettverk og betydningen av ulik representasjon,ulike måter å delta på, og relasjonen mellom offentlige myndigheter og nettverket,herunder styring av nettverk (metastyring). Diskusjonen vil relateres til spesielle sider vedpolitikk for bærekraftig utvikling. En politikk for bærekraftig utvikling innebærer:5 Dette er rettigheter som borger, territoriell tilknytning, kunnskap, andel (knyttet til eiendomsrett),’stake’ (berørt), representere en gitt interesse, eller tilgitt status som talsperson for berørteinteresser.NIBR-notat 2004:106