BÆREKRAFTIG LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING

28myndighet. Vi vil relatere legitimitetsdiskusjonene til hva som legitimerer offentligpolitikk, og ikke komme inn på diskusjonen om hva som er grensene for legitim offentliginnblanding i private forhold.Nettverksstyring og bærekraftig utviklingAt nettverksstyring er særlig aktuelt i forhold til bærekraftig utvikling kan koples til hvasom preger utfordringene vi står overfor i realiseringen av dette målet. Realisering avmålet om bærekraftig utvikling vil innebære en langsiktig og integrert politikk, sominnebærer en koordinert innsats innenfor ulike forvaltningsnivå, politikkområder ogsamfunnssektorer. Utfordringen er preget av høg kompleksitet, den vil berøre mangeaktører med ulike interesser, verdier og virkelighetsoppfatninger. Aktørenes interesser ogmål er koplet sammen, og i varierende grad konkurrerende og/eller gjensidig avhengige.Aktørene opererer samtidig innenfor ulike tids- og romlige skalaer. Målet om bærekraftigutvikling må realiseres gjennom koordinert eller integrert innsats fra ulike forvaltningssektorerog –nivåer, samtidig som vi opplever en økende fragmentering eller funksjonelloppdeling av offentlig forvaltning. I komplekse og fragmenterte situasjoner blir styring eninteraktiv prosess, siden ingen enkelt aktør besitter den kunnskap eller de ressurser som ernødvendig for å takle problemet på egen hånd (Kooiman 2000; Stoker 2000).It can be argued, (…), that under modern conditions centralized-unitary aswell as decentralized-fragmented decision structures have become lesseffective in dealing with the diversity, variability, and complexity ofinterests, problems, and solutions in societies that are in the same timemore differentiated and more inter-dependent than ever. Hence moreloosely structured, flexible, and informal networks of communication andinteraction may indeed have a necessary role to play in the development ofeffective solutions to the characteristic policy problems of the present age(Scharpf 1999: 20).Nettverksstyring innenfor politikk for bærekraftig utvikling er altså aktuelt, fordiutfordringene i følge en rekke kommentatorer krever det. Andre kommentatorer gårlengre, og mener nettverksstyring ikke bare er nødvendig, men også ønskelig. Innenformiljøpolitikken, har målgruppetilnærming eller stakeholder demokrati blitt ansett sombåde nødvendig og ønskelig. Sentralt i dette er argumentet om at det er nødvendig at desom i siste instans skal gjennomføre tiltak eller endre atferd, både har en forståelse avhvorfor dette er nødvendig (har internalisert politikken / verdiene), samtidig som det erfornuftig og nødvendig at deres kunnskap og kompetanse nyttiggjøres (Jansen og Osland1994; Vedeld m.fl. 1998). Deres deltakelse begrunnes (i alle fall i noen tilfelle) gjennomdemokratiargumenter, de som blir sterkest berørt av politikken bør også kunne påvirkedenne. Dette er viktig for å sikre legitimitet i forhold til de som blir berørt av politikken.Eksistensen av nettverk innenfor temafeltet begrunner / rettferdiggjør i seg selv enspesifikk drøfting av demokrati- og legitimitetsutfordringene. At det er grunn til å anta aten politikk for bærekraftig utvikling ikke kan realiseres uten bruk av slike nettverk, er enannen viktig begrunnelse. I dette kapitlet vil vi først drøfte demokrati- og legitimitetsproblemerknyttet til partnerskap og nettverksstyring generelt, for deretter å drøfte ihvilken grad problematikken rundt bærekraftig utvikling reiser spesifikke spørsmål iforhold til ivaretaking av demokrati- og legitimitetshensyn. Senere vil vi drøfte aktuelletema for framtidig forskning i den forbindelse.NIBR-notat 2004:106