BÆREKRAFTIG LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING

24farten som retningen på institusjonell forandring bidrar til å opprettholde våre legitimeforventninger (Føllesdal 1999) – og sikrer dermed institusjonell stabilitet.Ikke minst kan subsidiaritet beskytte mot dominans og utenfrastyring. Det er enmekanisme for å ”unngå tyranniet” og urettmessig intervensjon fra andre. Omvendt betyrdet at sub-enheter - individer, kommuner, regioner, nasjonalstater - bør være fri til å velgei saker som ikke angår (eller skader) andre. I forhold til urettmessig dominans er detimidlertid et paradoks at offentlig intervensjon i form av lovregulering til tider viser segpåkrevet som beskyttelse av enkeltindivider i forhold til familiær dominans.Oppsummert kan det hevdes at subsidiaritet forutsetter - krever argumenter for -komparativ effektivitet) som igjen kan ha som (mer eller mindre uintendert) konsekvensen sosialisering av individer til rettferdighet og sans for det felles beste. Med andre ordkan fortellingen om subsidiaritet bli en solskinnshistorie og en presentasjon av vinn-vinnsituasjoner.Eller dreier det seg snarere om noe som er ”too good to be true…”?3.4 Subsidiaritetens begrensningerOm vi nå legger nærhets-, speilvendings- – eller subsidiaritetsprinsippet - til grunn ersedvanlige motinnvendinger bl.a. 4 problemet med ansvarlighet – hvordan sikre atoppgavene faktisk løses. Ved uklar kompetanse eller uklar ansvarsfordeling mellomnivåene (det være seg individ/kollektiv eller forvaltningsnivåer), eller ved utstraktskjønnsutøvelse uten åpenhet, kan ”de ansvarlige” presentere seg med lite rom foregenhandling (for eksempel på grunn av trange rammer, en ikke ukjent problemstilling ikommunenorge).For det andre er det vansker og kostnader med å bestemme komparativ effektivitet: det vilsi å avgjøre når oppgavene ikke kan løses tilfredsstillende av sub-enhetene (kommunene)men bedre av sentralnivået (krever gjerne en begrunnelse ut fra klare kriterier, standardereller indikatorer).For det tredje er det problemet med overordnet integrasjon, det vil si vansker med åopprettholde grunnleggende overordnede – transnasjonale, transregionale eller transkommunale– verdier. Problemstillingen setter samtidig søkelyset på og bidrar til enhøyere bevisstgjøring i forhold til hva som faktisk er – må eller bør være – overordnetemål og verdier. Illustrerende fra miljøvernpolitikken er opphevingen av sentralestøyforskrifter til fordel for lokale støyvedtak – som noe lokalsamfunnet selv må kunne taavgjørelsen på, så lenge ikke nasjonale eller globale hensyn ikke later til å bli berørt (også lenge ansvarsoverføringen og konsekvensene av den er reversible prosesser). Detpostmodernistiske slagordet ”celebrate the differences” er derfor illustrerende for dennenyere åpenhet og aksept for lokal variasjon.3.5 Subsidiaritet og bærekraft: aktuelle problemstillingerSubsidiaritet og fragmentering – problemet med overordnet integrasjonBærekraft- og miljøvernpolitikken er på mange måter et følsomt barometer for politiskeog institusjonelle kursendringer og svingninger. Allerede ved etableringen av miljøvernpolitikksom et særegent politisk felt tidlig på 70-tallet var det tilløp til å legge vekt på4 - hentet bl.a fra Føllesdal, Andreas: Subsidiarity and Democratic Deliberation, Arena WorkingPapers WP 99/21 (www.arena.uio.no/publications/wp99_21.htm)NIBR-notat 2004:106