BÆREKRAFTIG LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING

183 Bærekraft og subsidiaritetDette kapitlet tar opp subsidiaritet som prinsipp i politikken for en balansert bærekraftigutvikling. Spørsmålet er hvorfor desentralisering og oppgaveløsing på lavest mulig nivå -nærmest mulig dem det gjelder - kan ses som et vesentlig trekk ved en bærekraftigregional utvikling: intraregionalt på tvers av politikkområder (miljø, velferd og næring) såvel som interregionalt - mellom regioner. Hvis subsidiaritet dreier seg grunnleggende omkomparativ effektivitet og demokratisk legitimitet, er en hovedtese at det å legge ansvarog avgjørelser til berørte og utøvende parter innebærer at individer og grupper blirsosialisert til rettferdighetssans og hensyn til det felles beste.Umiddelbart skulle en kanskje anta at de globale aspektene ved bærekraftig utviklingsnarere skulle tilsi oppgaveløsing på høyere nivåer. Likevel synes bærekraftig utvikling åforutsette lokalt og regionalt ansvar og råderett. Vi skal her se litt nærmere på begrunnelsenfor dette og spesielt fokusere på institusjonelle betingelser for en større ansvarliggjøringav lokalsamfunn og –forvaltning, av lokale målgrupper og myndigheter.I det følgende vil vi først kort skjelne mellom politikken for en bærekraftig utviklinglangs en horisontal og en vertikal dimensjon. Bærekraft og subsidiaritet knytter segumiddelbart først og fremst til det vertikale, mens bærekraft og nettverk dreier seg om dethorisontale (jf. kapittel fire). Samtidig er det klare koblinger og forsterkninger – fordisubsidiariteten langt på vei begrunnes med at det er lettere å se sammenhenger og få tilbedre samordning mellom atskilte politikkfelter på lavere nivåer, nær berørt elleragerende part. Vi ser så nærmere på subsidiaritetsprinsippets betydning, begrunnelse - ogbegrensning. Subsidiaritetens utfordring ligger særlig i problemet med overordnetintegrasjon. Spørsmålet er hvordan mulighetene generelt og de institusjonellebetingelsene spesielt for et større lokalt ansvar for en bærekraftig utvikling ligger til rettei en angivelig stadig mer fragmentert politikk og forvaltning – både på langs og på tvers.3.1 Politikk for en bærekraftig utvikling – horisontalt ogvertikaltBærekraft horisontaltEn bærekraftig utvikling forstått som en forsvarlig og balansert samfunnsutvikling pålang sikt er et diffust – i betydningen uspesifisert – begrep. Det dreier seg om dengenerelle samfunnsutviklingen, der ulike samfunnsmessige aspekter må ses i et integrertog samordnet, tverrfaglig og tverrsektorielt perspektiv. En politikk for en bærekraftigutvikling handler derfor på avgjørende måter om politisk integrasjon – om å kunne seatskilte – utdifferensierte - politikkfelter i sammenheng, så vel horisontalt på tvers avsektorer som vertikalt på tvers av nivåer. Det forutsetter gjerne en utvidet forståelse avpolitisk styring som inkluderer nye aktører på nye arenaer - gjennom ulike former forsamspill, partnerskap eller nettverksorganisering. Analytisk betyr det å operere medNIBR-notat 2004:106