BÆREKRAFTIG LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING

16øker også med kommunestørrelse, - dette gjelder imidlertid ikke for samarbeid innenfornæringspolitikken (Weigård 1991b). Det er ingen ting som tilsier at slike institusjonellefaktorer skulle være mindre viktig innenfor disse delene av samfunnsutviklingsoppgaveneenn for miljøoppgavene, i alle fall i forhold til å sikre en utvikling i bærekraftig retning.Andre strukturelle egenskaper ved kommunene, som befolkningstetthet / urbaniseringsgradog sentralitet viser sammenheng med enkelte indikatorer på betingelser forbærekraftig utvikling. Disse faktorene blir, til forskjell fra kommunestørrelse, ofte tolketsom indikatorer på problemomfang og –struktur (Højer m.fl. 2003; Bjørnæs 2002: Hovik1991a). Et interessant spørsmål som ikke er studert er hvorvidt kommunestørrelse, ogogså institusjonalisering har mer å si i ”problemkommuner” enn i andre kommuner.2.3 Aktuelle problemstillinger for forskning omkommunestørrelse og bærekraftig utviklingKunnskapen om sammenhengen mellom kommunestørrelse og systemkapasitet forbærekraftig utvikling er betydelig større enn kunnskapen om sammenhengen mellomkommunestørrelse og befolkningens engasjement og deltakelse i en politikk forbærekraftig utvikling. Det er imidlertid også hull i kunnskapen om den første temagruppen,særlig gjelder det kunnskap om sammenhengen mellom kommunestørrelse ogkommunenes evne til å samarbeide med eksterne aktører om en politikk for bærekraftigutvikling.Kommunestørrelse og systemkapasitetForskningen viser at større kommuner har avsatt flere økonomiske og menneskeligeressurser til arbeidet med bærekraftig utvikling, som igjen bidrar til å styrke deinstitusjonelle betingelsene for en bærekraftig utvikling. Denne sammenhengen mellomkommunestørrelse, bemanning og andre institusjonelle betingelser, er avdekket formiljøfeltet, som er en ny og svakt institusjonalisert oppgave i kommunene. Det erinteressant å undersøke både om tendensen til nedbemanning og kompetansesvekkingblant småkommuner også foregår innenfor andre deler av samfunnsutviklingsoppgavene,og om dette har samme klare effekt på politikkutforming og aktivitet innenfor tradisjonelleog sterkt institusjonaliserte oppgaver (næringsutvikling, landbruksforvaltning,fysisk planlegging), som innenfor miljøvernfeltet / LA21-arbeidet.Forskningen finner imidlertid også klare indikasjoner på at de institusjonelle betingelsenevarierer med omfanget og kompleksiteten i den lokale problemstrukturen. Et interessantforskningstema vil være å studere om gjennomføring av en politikk for bærekraftigutvikling i kommuner med relativt små problemer er mindre avhengig av høgorganisasjonskapasitet og sterk institusjonalisering av oppgavene, - enn i kommuner medstørre problemer. Dvs. er kommunestørrelse, og institusjonell kapasitet viktigere for åsikre en bærekraftig utvikling i kommuner med omfattende og komplekse problemer, enni andre kommuner. Eller bidrar avinstitusjonaliseringen i mange småkommuner til åsvekke arbeidet for en lokal bærekraftig utvikling (relativt til andre kommuner)?Kommunestørrelse og politisk engasjement og deltakelseSom nevnt vet vi endra mindre om sammenhengen mellom kommunestørrelse ogengasjement og deltakelse fra lokalbefolkningen og lokale organisasjoner i politikkutformingen,om sammenhengen mellom kommunestørrelse og nettverksbygging, ogengasjering og styring av nettverk (eller nye styringsformer), og også hvilken betydningorganisatoriske forhold (som kommunens systemkapasitet) har å si for disse forholdene.NIBR-notat 2004:106