BÆREKRAFTIG LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING

14Samarbeid med andre kommuner og andre offentlige aktørerEn undersøkelse av interkommunalt samarbeid fra 1990 viste at omfanget av dettevarierte med kommunestørrelse. Jo større kommuner, desto flere samarbeidstiltak. Antallsamarbeidstiltak varierte også positivt med sentralitet og folketetthet (antall innbyggereper kvadratkilometer) (Weigård 1991b: 22-23). Når det gjaldt hvilke områder(hovedkapitler) samarbeidet omhandlet, så var omfanget av næringspolitisk samarbeid(kategori ymse) mest utbredt i lite sentrale kommuner, mens det ikke var noen forskjellmellom kommunene etter folketall. Samarbeid innenfor teknisk område (kategoriutbygging) var mest utbredt i sentrale og tett befolkede kommuner, men heller ikke hervar det noen forskjell mellom store og små kommuner. Samarbeid innenfor sentraladministrasjonensområder var mest utbredt i småkommuner, i spredtbygde kommuner ogi perifere kommuner.Undersøkelsen tok ikke opp hvorvidt samarbeid rundt samfunnsutviklingsoppgavene varmest utbredt i større eller mindre kommuner. Blant utviklingsoppgavene var det næringspolitiskesamarbeidet mest utbredt. Det var også omfattende samarbeid innenfor VARoppgavene,og særlig innenfor renovasjonsområdet. Weigård (1992b: 31) konkludertemed at interkommunalt samarbeid var mest utbredt innenfor oppgaver med klare stordriftsfordeler.Hvilke kommuner som samarbeider om hva synes å underbygge dette.Innenfor renovasjonsområdet innebærer imidlertid stordriftsløsninger også at det blerelativt billigere å innføre miljømessig fornuftige løsninger, som sortering og gjenvinningav avfall. Kommunal planlegging var derimot en oppgave kommunene søkte å løseinnenfor grensene til den enkelte kommune.2.2.2 Kommunestørrelse og engasjement og deltakelse fralokalsamfunnetHer vil vi skille mellom deltakelse og medvirkning fra befolkningen og organisasjoner iutviklingen av politikk for bærekraftig utvikling, og undersøkelser av sosial kapital ogmobilisering av denne for en bærekraftig utvikling.Deltakelse fra innbyggere og organisasjonerDet er ikke gjort omfattende analyser av sammenhengen mellom kommunestørrelse ogomfang av deltakelse eller medvirkning i miljøpolitikken eller annen politikk forbærekraftig utvikling. Deltakelse fra befolkningen og frivillige organisasjoner stårimidlertid sentralt i LA21 arbeidet, og dette kan derfor benyttes som en indirekteindikator på medvirkning (Høyer m. fl. 2003: 26). 2 Det er en klar sammenheng mellomkommunestørrelse og kommunenes deltakelse i LA21. I 2000 hadde 35 prosent avkommuner under 3.000 innbyggere sluttet seg til Fredrikstaderklæringen, mot 87 prosentav kommunene med mer enn 30.000 innbyggere (Bjørnæs 2002). Også sentralitet ogbefolkningstetthet viser sammenheng med dette, og viktigst – om kommunen har ansatten miljøvernleder. De større kommunene har også oftere enn mindre kommunergjennomført tiltak for å trekke innbyggerne aktivt med i LA21 arbeidet (Høyer m.fl.2003: 27).Evaluering av MIK-forsøket viste betydelig sammenheng mellom forsøksdeltaking ogkontakt med ulike typer frivillige organisasjoner i miljøspørsmål (Hovik og Reitan 1994:2 LA21 står for Lokal Agenda 21. Under FNs konferanse om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i1992, sluttet en lang rekke land seg til en handlingsplan for bærekraftig utvikling, eller Agenda 21.Ett kapittel i denne handlingsplanen dreier seg om lokal innsats, og arbeidet med å følge opp dettekalles LA21, eller Lokal Agenda 21.NIBR-notat 2004:106