BÆREKRAFTIG LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING

102.2 Kunnskapsstatus vedrørende kommunestørrelse ogbærekraftig utviklingKommunestørrelse kan altså tenkes å påvirke betingelser for bærekraftig utvikling. Igjennomgangen av foreliggende empiri nedenfor, vil vi skille mellom kunnskap omsystemkapasiteten for bærekraftig utvikling, og kunnskap om engasjement og deltakelse ipolitikk for bærekraftig utvikling. Kommunenes systemkapasitet (eller organisatoriskekapasitet) relaterer vi til organisatoriske eller institusjonelle forhold ved kommuneorganisasjonen,som ressurser, kompetanse, kunnskap, økonomi, strategisk planlegging,samarbeid, integrering m.m. I drøftingen av politisk engasjement og deltakelse, tar vi foross både deltakelse fra folk og organisasjoner og betydningen av tillitsmessige relasjonerblant lokalbefolkningen og mellom befolkningen og kommunen, dvs. sosial kapital.De fleste studiene som er gjennomført tar for seg miljøpolitikken eller andre definertepolitikkområder (for eksempel arealplanlegging). Det er få om noen studier som tar forseg politikkens konsekvenser for en bærekraftig utvikling. De fleste indikatorene sombenyttes på betingelser for bærekraftig utvikling kan sies å fremme effektiv styring ogkoordinering, eller deltakelse, men ikke nødvendigvis en styring og koordinering i retningbærekraftig utvikling. Kunnskapen om hvilke institusjonelle forhold som bidrar tilbærekraftig utvikling, og under hvilke betingelser slike bidrar til bærekraftig utvikling, erbegrenset. Under hvilke betingelser vil sosial kapital engasjeres for bærekraftig utvikling(jf. Rydin 2003; Rydin and Pennington 1998), når vil beslutningsprosesser sominvolverer berørte personer og grupper bidra til bærekraftig utvikling, når vil de ikke?Kapitlet diskuterer altså hvordan kommunestørrelse kan påvirke institusjonelle forholdsom kan fremme bærekraftig utvikling.2.2.1 Hva vet vi om sammenhengen mellom kommunestørrelse ogsystemkapasitet?I empirigjennomgangen nedenfor har vi valgt å skille mellom fem grupper av indikatorerpå kommuneorganisasjonens kapasitet for bærekraftig utvikling. 1) Kommunenesbemanning og kompetanse innenfor samfunnsutviklingsoppgavene, 2) kommunenes planberedskapog integrering av ulike planer og politikkområder, 3) kommuneorganisasjonensevne til å realisere planer og politikk for bærekraftig utvikling, 4) kommunepolitikernesholdninger til politikk for bærekraftig utvikling og kommunenes deltakelse i ogpåvirkning på den nasjonale og internasjonale dagsorden, og 6) samarbeid med andrekommuner og andre offentlige aktører.Bemanning og kompetanseMIK-programmet var et program for å styrke kommunenes miljøpolitiske kapasitet,gjennom ansettelse av miljøvernleder og utarbeidelse av miljøplaner/-programmer.Programmet startet som et forsøk fra 1988, som kommunene kunne søke om å få delta i.Om kommunene søkte eller ikke, varierte med innbyggertallet i kommunene. Blant denfjerdedelen av kommunene med lavest folketall (under 2.443 innbyggere) søkte 35prosent, mot 71 prosent i gruppen av de største kommunene (over 8.768 innbyggere)(Hovik 1991a). Denne sammenhengen gjaldt imidlertid bare for de mest sentraltbeliggende kommunene. Blant de mest perifere var det ingen sammenheng mellomstørrelse og å søke om å delta i MIK-forsøket. For øvrig viste verken sentralitet ellerbosettingsmønster noen entydig bivariat sammenheng med det å søke om å delta iforsøket.NIBR-notat 2004:106