BÆREKRAFTIG LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING

grenser i naturen (Lundquist 2003). Det er ikke den sosiale interaksjonen som definererregionene, men økologiske sammenhenger. Innenfor et økologisk perspektiv er det behovfor å se på forvaltningen av området i sammenheng. Det er samtidig slik at aktiviteter i endel typisk vil kunne ha konsekvenser for befolkningen i andre deler, altså betydeligeproblemer med eksterne effekter og gjensidig avhengighet. Det er mulig å argumenterefor at effektiviteten til systemet vil kunne øke, dersom de administrative grensene følgerde naturlige, noe som (implisitt) ligger til grunn for EUs rammedirektiv for vannforvaltning(Lundquist 2003). Også her vil kommunens evne til å samarbeide med og påvirkeandre aktører være en viktig egenskap.Denne diskusjonen om autonomi relaterer seg til diskusjonen om kommunestørrelse påminst to måter. For det første berører den diskusjonen om kommuneinndeling, og hvorgrensene mellom kommunene skal gå. Eksistensen av bo- og arbeidsmarkedsregioner ogøkologiske regioner kan benyttes som argument for endringer i kommunestrukturen, slikat de administrative grensene følger de sosiale eller naturlige. Dette kan antas å bidra tilen mer effektiv problemløsning. Dette må i så fall avveies i forhold til fordeler medmindre kommuner, og med evt. ulemper med arealmessig store kommuner. I forbindelsemed kommunesammenslutningsdiskusjonen er det ofte hevdet at avstander setter grenserfor mulighetene for å høste stordriftsfordeler av evt. sammenslutning, eller grenser forhvorvidt det er ønskelig (Myrvold og Toresen 2003).For det andre så illustrerer denne diskusjonen at evnen til autonom handling kan væremindre avgjørende enn evnen til samarbeid. Dermed blir sammenhengen mellomkommunestørrelse og evne til å mobilisere andre aktører til samarbeid om fellesutfordringer vel så viktig som sammenhengen mellom kommunestørrelse og kommunensevne til å løse lokale problemer på egen hånd. I en situasjon der kommunene står iavhengighetsrelasjoner til andre, vil evnen til å mobilisere andre aktører i utvikling oggjennomføring av en felles politikk, være helt sentralt. Kommunenes systemkapasitet erbetinget av mulighetene for å finne fram til løsninger i samarbeid med andre, enten det erandre kommuner, statlige myndigheter eller private aktører. Dette, evnen til å etableresamarbeidsrelasjoner, til å påvirke utfallet av slike prosesser og få til forpliktendeoppfølging, kan tenkes å være påvirket av kommunestørrelse. Dette bl.a. fordi kunnskapsmessigeog økonomiske ressurser må antas viktig. En stor kommune omgitt av mindrekommuner kan antas å ha bedre forutsetninger for å vinne fram i et interkommunaltsamarbeid, enn en liten kommune omgitt av flere større kommuner. Evnen til å påvirkebeslutninger staten eller nabokommuner fatter, som angår en selv (jf. Page og Goldsmith1987), kan også henge sammen med kommunestørrelse. Dette gjelder ikke minstkommunenes deltakelse i og muligheter til å påvirke beslutningsprosesser på nasjonalt oginternasjonalt nivå.En vesentlig side ved kommunenes systemkapasitet er altså deres evne til å mobilisereeksterne og lokale aktører omkring en politikk for en bærekraftig utvikling. Healey(Healey m.fl. 1999) bruker begrepene institusjonell kapital og institusjonell kapasitet,som hun knytter til nettverk eller relasjoner mellom aktører som er involvert i lokalbærekraftig utvikling (og planlegging). Institusjonell kapital består av tre dimensjoner:kunnskapsressurser, relasjonelle ressurser og mobiliseringskapasitet, - der de to førsteleder til den tredje. Kunnskapsbaserte og relasjonelle ressurser (det siste ligner mye påhva Putnam mener med sosial kapital) må bevisst mobiliseres, og alle de tre dimensjonenesom beskriver den institusjonelle kapitalen kan påvirkes. Institusjonell kapasitetbygges i møtet mellom eksternt press og interne forhold. I denne sammenhengen er det dainteressant både hvorvidt kunnskapsmessige og relasjonelle ressurser henger sammenmed kommunestørrelse, og ikke minst om kommunens mobiliseringsevne og evne til åbygge institusjonell kapital er påvirket av kommunestørrelse.9NIBR-notat 2004:106