Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

83med egne venners, som det igjen står dårligere til med enn med ensegen. Den abstrakte forestillingen dukker også opp igjen i vurderingenav hvor man selv har størst muligheter for å bedre den psykiskehelsen. Betydelig færre mener de kan bidra med noe for å bedre befolkningenspsykiske helse, mens flere mener de kan det for å bedreegne venners psykiske helse. Flest mener de kan bidra for eget vedkommende.Resultatene peker også på at et flertall har hatt et forholdsvis nært ogkonkret forhold til psykiske lidelser ettersom nesten 3 av 4 personeropplyser om at noen de kjenner godt har hatt psykiske lidelser i løpetav de siste tre årene. I lys av dette kan man nesten si at psykiskelidelser ser ut til å være en slags "folkelidelse". Mange er altså berørtav psykiske problemer og psykiske lidelser, og om lag halvparten avalle som er intervjuet opplyser at de selv har hatt behov for å skaffeseg informasjon om dette. Den andre halvparten har det imidlertidikke. For de flestes vedkommende er det mest naturlig å henvende segtil en lege for å få informasjon, mens et lite antall synes det er naturligå henvende seg til psykolog eller psykiater. Internett er forholdsvisflittig benyttet, av de fleste aldersgrupper, men med unntak av de over50 år. De fleste andre mulige informasjonskilder er benyttet i begrensetgrad.Når det gjelder konkret kunnskapsnivå, peker dataene fra denneundersøkelsen på at det folk flest vanligvis forbinder med psykiskelidelser, er tilstander som depresjon eller depressiv reaksjon, angst,schizofreni og å være manisk-depressiv. Mange forbinder langt mer"folkelige" betegnelser med det, slik som for eksempel å være"deppa", "utbrent", "gå på en Bondevik", "møte veggen", "å være gal",eller å få "(nerve)sammenbrudd". Alle disse begrepene og uttrykkeneforteller noe om hva folk vet og kan om psykiske lidelser ogproblemer.Rapporten analyserer også synspunkter på og holdninger til psykiskhelse og psykiske lidelser. Dette gjøres ved hjelp av et omfattendeholdningsbatteri som består av 32 spørsmål. Resultatene er presentert ito kapitler. Det den ene tar for seg enkle svarfordelinger i form av uttryktemeninger på enkeltspørsmålene, ordnet slik at de presenteres ifem hovedtemaer. Temaene omhandler generelle synspunkter, synspunkterpå årsaker, konsekvenser, og løsninger, samt på forhold somangår barn og unge. Det andre kapitlet går nærmere inn på holdningeroverfor mennesker med psykiske lidelser, og ser om de uttrykteenkeltmeningene kan brukes som indikatorer for holdninger tilpsykiske lidelser.NIBR-rapport 2003:5