Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

More documents

Recommendations

Info

77av mennesker med psykiske lidelser på den andre siden. Tabellengjengir ustandardiserte regresjonseffekter. Det vil si at når sammenhengenmellom alder og kategorisering var på –0,02, ga alderen øktmed én verdi (for eksempel fra 40 til 41) en mer negativ verdi i kategoriseringenav mennesker med psykiske lidelser. Denne beregnedeeffekten var på –0,02 langs en skala på 1 til 7 når man samtidigkontrollerte for variablene kjønn og utdanning. Effekten var dermedbeskjeden: den tilsvarte en gjennomsnittlig negativ utvikling på 0,8 fraen 20-åring til 60-åring. Samtidig ga kjønn ingen forskjeller i kategoriseringav mennesker med psykiske lidelser.Tabell 7.1Forskjeller avhengig av alder, kjønn og utdanning.Ustandardiserte effekter, positive tall indikerer merpositive holdningerKategorisering (1-7)Alder -0,02***Kjønn (effekt av kvinne) 0,05Utdanning (lav/høy) 0,79***Tall med stjerner indikerer statistisk signifikante verdier(*** p < 0,001; ** p < 0,01; * p < 0,05)Personer med høyere utdanning ga uttrykk for en mer positivkategorisering (utdanning ble beregnet med to verdier: 0 opp tilvideregående, 1 mer enn videregående). Den beregnede effekten på0,79 var ikke stor, men målet på utdanning (to verdier) var grovt. Enmer detaljert kartlegging av antall år med utdanning kunne derforkanskje ha vist en sterkere sammenheng.Tabell 7.2 gjengir en regresjonsanalyse hvor vi tok utgangspunkt i etspørsmål om respondentenes yrke. Spørsmålet hadde følgende svarkategorier:Håndverker/ansatt i et lite verkstedsmiljø, innen transport-/fraktmiljø, innen administrativt kontormiljø, innen internservice, somkantine, rengjøring, post, m.m., konsulent/uteselgermiljø, produksjonsmiljø,butikk/serveringsmiljø, institusjonsmiljø – dessuten "andre"og "ingen av dem".Analysen konsentrerte seg om de oppgitte yrkeskategoriene, men sloførst sammen kategoriene butikk/serveringsmiljø og internservice ikategorien service, siden de to opprinnelige kategoriene hver for segvar representert med få personer. Transport/fraktmiljø omfattet 74urbaniseringsgrad (kontrollerte for urbaniseringsgrad) ha vist at det ikke varnoen sammenheng mellom storker og fødsler.NIBR-rapport 2003:5
78personer og ble brukt som referansekategori for de yrkeskategorienesom inngår i tabellen. Det vil si at tallene i tabellen representerer forskjellhos den enkelte yrkeskategori i forhold til transport/fraktmiljø.Tabell 7.2Forskjeller avhengig av yrke. Transport/frakt er bruktsom referansekategori. Ustandardiserte effekter, positivetall indikerer mer positive holdningerAntall i yrkeskategoriKategoriseringInstitusjon 411 0,49***Verksted 131 -0,03Administr. 324 0,48***Service 115 0,21Konsulent 106 0,56***Produksjon 110 0,06Tall med stjerner indikerer statistisk signifikante verdier(*** p < 0,001; ** p < 0,01; * p < 0,05)Den mest positive kategoriseringen av mennesker med psykiskelidelser fant vi hos personer som svarte at de arbeidet i institusjonsmiljø,administrasjon og i konsulent-/uteselgermiljø. Sammen medpersoner som arbeidet med transport/frakt, viste personer i verkstederog i produksjon de mest negative holdningene. Forskjellene varimidlertid små.Da respondentene skulle oppgi husholdningens inntekt, fikk de valgetmellom seks alternativer (inklusive ett hvor de kunne svare at de ikkeønsket å oppgi husholdningens inntekt eller at de ikke visste hvor storden var). Vi har i analysen gjengitt i Tabell 7.3 brukt to alternativeanalysemåter, samtidig som vi har holdt enslige og gifte/samboendefra hverandre. På den ene siden brukte vi en vanlig regresjonsanalyse.Men siden inntekt ikke ble målt som en skala, men med fem forskjelligesvaralternativer for å angi inntekt, brukte vi også en tilsvarendeanalysemåte som den som nettopp er presentert for yrkesgrupper.I denne delanalysen sammenliknet vi hver av de ulike kategorieneover 150 000 kroner i husholdningsinntekt med husholdningsinntektunder 150 000 kroner.NIBR-rapport 2003:5
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2003:5Sidsel Sverdrup
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR:NIBR-r
Page 5 and 6:
Tittel:Forfatter:Kunnskap og åpenh
Page 7 and 8:
2InnholdForord ....................
Page 9 and 10:
4TabelloversiktTabell 4.1Tabell 5.1
Page 11:
6FiguroversiktFigur 7.1Modellen som
Page 14 and 15:
9analysert for å se om de uttrykte
Page 16 and 17:
11Relational proximity, as dealt wi
Page 18 and 19:
131 Innledning1.1 Bakgrunn og temaO
Page 20 and 21:
15ledd i denne knyttes en rekke til
Page 22 and 23:
17psykisk helse og psykiske lidelse
Page 24 and 25:
19statlige overordnede informasjons
Page 26 and 27:
21legge opp til størst mulig grad
Page 28 and 29:
23nivåene. Man vil også søke å
Page 30 and 31:
25I forebyggende arbeid har det tra
Page 32 and 33: 273 Psykisk helse og psykiskelidels
Page 34 and 35: 29store problemer at det er grunn t
Page 36 and 37: 31bidra til å bedre den psykiske h
Page 38 and 39: 33Det finnes ikke mange undersøkel
Page 40 and 41: 35Det blir gjennomført to landsomf
Page 42 and 43: 37Tabell 4.1 Beskrivelse av utvalge
Page 44 and 45: 39forestillinger man har om psykisk
Page 46 and 47: 41grad av åpenhet når det gjelder
Page 48 and 49: 43Tabell 5.3Vurdering av behov for
Page 50 and 51: 45spørsmålene. Derimot samvariere
Page 52 and 53: 47Den nærhet mange har til psykisk
Page 54 and 55: 49binder med psykiske lidelser. Dis
Page 56 and 57: 51depressiv reaksjon/ manisk depres
Page 58 and 59: 53begge disse punktene ligger det d
Page 60 and 61: 55det likevel klart at det eksister
Page 62 and 63: 57om psykisk helse og psykiske lide
Page 64 and 65: 59av nærhet til en selv, enten det
Page 66 and 67: 616 Synspunkter på ulike temaområ
Page 68 and 69: 63fornøyd eller ganske fornøyd (a
Page 70 and 71: 653 av 4 er dessuten i liten grad e
Page 72 and 73: 67vurdering av om psykiske lidelser
Page 74 and 75: 69Vurdering av negative konsekvense
Page 76 and 77: 71og dette kan antyde at mange ikke
Page 78 and 79: 73neste påstanden peker derimot p
Page 80 and 81: 757 Holdninger til psykiskelidelser
Page 84 and 85: 79Tabell 7.3Forskjeller avhengig av
Page 86 and 87: 81resultatet indikerer forskjeller
Page 88 and 89: 83med egne venners, som det igjen s
Page 90 and 91: 85i befolkningen. Om lag 1/3 har op
Page 92 and 93: 87Mordal, Tove, 2002. Brukertilpass
Page 94 and 95: 89Spørsmål 1.I hvilken grad er du
Page 96 and 97: 91• det er lettere for kvinner å
Page 98 and 99: 936.7. I svært stor grad8. Vet ikk
Page 100 and 101: 95DEL V: BakgrunnsspørsmålSpørsm
Page 102 and 103: 97Vedlegg 2Detaljer om den modellte
Page 104 and 105: 99(hvor en del spørsmål som ladet
Page 106 and 107: 101Figur 1 Første resultat av fakt
Page 108 and 109: 103Siden vi brukte såkalt konfirma
Page 110: 105rinnelige modellen i figur 1. An
show all

Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?