Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

757 Holdninger til psykiskelidelserI dette kapitlet går vi nærmere inn på holdninger overfor menneskermed psykiske lidelser. Mens forrige kapittel konsentrerte seg om enrekke uttrykte meninger (svar på enkeltspørsmål), ønsket vi medanalysen beskrevet i dette kapitlet å se om disse uttrykte enkeltmeningenekunne brukes som indikatorer for holdninger til psykiskelidelser.En holdning kan defineres som en tendens til å møte et bestemtholdningsobjekt med positive eller negative reaksjoner. I dette perspektivetblir mennesker med psykiske lidelser et holdningsobjekt somman møter med en tendens til positive eller negative responser. Ett avmålene med opptrappingsplanen for psykisk helse, er å påvirke slikeholdninger i befolkningen. Her er ikke graden av enighet for eksempeli utsagnet "det er ikke mye som kan gjøres for en person som får enpsykisk lidelse" av primær interesse. Man er snarere opptatt av befolkningensgrunnleggende tendens til positive eller negative reaksjoneroverfor mennesker med psykiske lidelser.Men kan man i en analyse likevel nøye seg med å se på graden avenighet i utsagn som "det er ikke mye som kan gjøres for en personsom får en psykisk lidelse" eller "god psykisk helse dreier seg i storgrad om å kontrollere følelser"? Jo, man kan gjøre det, i den forstandat en rekke meningsmålinger følger en slik strategi. Men, da er vi ennålangt fra å måle en holdning. En holdning er mer sammensatt enn somså. Dessuten vil svar på enkeltspørsmål i et spørreskjema være pregetav feilkilder, om enn i varierende grad. Den enkelte måling med etspørsmål vil dermed i større eller mindre grad være preget av målefeil.Bruker vi flere spørsmål for å beregne en holdning, motvirker vi slikemålefeil (se for eksempel Himmelfarb, 1993).NIBR-rapport 2003:5