Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

59av nærhet til en selv, enten det gjelder befolkningen, venner eller foreget vedkommende. Yngre mener i større grad enn eldre at de har liteå bidra med.Disse betraktningene peker på at det eksisterer forskjellige dimensjonerknyttet til nærhet og avstand, samt til abstrakte og konkreteforhold og forestillinger om psykiske lidelser og psykiske problemer.Samtidig peker resultatene på at et flertall har et forholdsvis konkretforhold til psykiske lidelser, ved at nesten 3 av 4 personer forteller atnoen de kjenner godt har hatt psykiske lidelser i løpet av de siste treårene. I lys av dette kan man nesten si at psykiske lidelser ser ut til åvære en slags "folkelidelse". Likevel er ikke engasjementet i forholdtil spørsmål vedrørende psykisk helse spesielt omfattende verkenoverfor befolkningen, folk som står en selv nær, eller for eget vedkommende.Imidlertid finner vi igjen mønsteret om at engasjementetøker i forhold til grad av nærhet, mens det avtar i forhold til grad avavstand og abstraksjon.Mange er altså berørt av psykiske problemer og psykiske lidelser, ogom lag halvparten av alle som er intervjuet opplyser at de selv har hattbehov for å skaffe seg informasjon om dette. For de flestes vedkommendeer det mest naturlig å henvende seg til en lege for å fåinformasjon, mens et lite antall synes det er naturlig å henvende seg tilpsykolog eller psykiater. Imidlertid er Internett forholdsvis flittig benyttet,av de fleste aldersgrupper, men med unntak av de over 50 år.De fleste andre mulige informasjonskilder er benyttet i begrenset grad.Dette peker på minst to utfordringer for de som arbeider medinformasjonsformidling over dette temaet: de er nødt til å treffe folkder folk faktisk er, samtidig som det også går an å arbeide for å treffefolk andre steder som er mindre brukt. Det ligger åpenbare muligheterog utfordringer i å legge ut mer kunnskap på Internett ettersom det ergrunn til å tro at bruk av dette medium vil øke. Da er det viktig å sikreat lettfattelig og saklig informasjon om ulike psykiske lidelser og tilstanderer tilgjengelig i et språk og en form som folk flest kan forstå.Det ligger imidlertid også muligheter til å treffe folk med informasjonde har bruk for på andre arenaer, for eksempel på arbeidsplasser ogskoler og andre steder der folk tilbringer store deler av tiden sin.Når det gjelder konkret kunnskapsnivå, peker dataene fra denneundersøkelsen på at det folk flest vanligvis forbinder med psykiskelidelser er tilstander som depresjon eller depressiv reaksjon, angst,schizofreni og manisk-depressiv. Mange forbinder langt mer "folkelige"betegnelser med det, slik som for eksempel å være "deppa","utbrent", "gå på en Bondevik", "møte veggen", "å være gal", eller å få"(nerve)sammenbrudd".NIBR-rapport 2003:5