Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

More documents

Recommendations

Info

49binder med psykiske lidelser. Disse tilstandene er imidlertid ikke utenvidere klassifisert som psykiske lidelser (jf kapittel 2), selv om de eregne diagnoser (med unntak av å være lei seg).Det er i tillegg til opplysningene som framkommer i tabellen over, avgitten rekke tilleggssvar som er registrert av intervjuer. Disse tilleggssvarenepeker på at det blant folk er en mengde populariserte forestillingerav hva psykiske lidelser egentlig er, og at mangfoldet ogspennvidden i slike forestillinger er stort og til dels ganske upresist.For eksempel nevnes en rekke varianter av "en Bondevik", "å gå på enBondevik", "å være deppa", samt "å være utbrent" eller å være "imental ubalanse" eller "ute av balanse", samt "å få en knekk" eller "åmøte veggen". Å være "gal", samt å lide av "forfølgelsesvanvidd" ellerav "stormannsgalskap", nevnes også av mange. Det samme gjør begrepene"noia" eller "paranoia". Hyppig nevnes "å være nervøs" eller"å ha nerver", "nervesammenbrudd" eller "sammenbrudd". I tilleggnevnes ensomhet, engstelse, mental ubalanse, å være hyperaktiv, samtfamilieproblemer eller –kriser og –tragedier. Mobbing nevnes også idenne sammenheng. Det samme gjør migrene. Frustrasjon er noemange forbinder med psykiske lidelser. Det samme er frykt, stress,kollaps og nedstemthet, eller å fungere dårlig. Personlighetsforstyrrelsenevnes av en del, det samme gjør selvmord, autisme ogADHD.Alle disse ordene og begrepene peker på forestillinger folk har om hvapsykiske lidelser er. Det er imidlertid et spørsmål om i hvilken gradfolk har et klart bilde av hva de ulike ordene og begrepene dekker avulike psykiske tilstander, og når en tilstand blir en lidelse. Slike spørsmålfår vi imidlertid ikke nærmere informasjon om i denne undersøkelsen.Det som derimot er et viktig bidrag, er at den viser at mangfoldeter stort med hensyn til hva folk forbinder med psykiske lidelser,og presisjonen er ikke nødvendigvis stor. Dermed kan det være grunntil å tro at kunnskapen ikke heller nødvendigvis er så presis. Medtanke på informasjonens og kunnskapsoverføringens betydning er detgrunn til å tro at det ligger et stort potensial nettopp her med hensyn tilå formidle hva en psykisk lidelse er, hvem som kan få det, hva detinnebærer og liknende. Det kan også være grunn til å gripe fatt i en delav de forestillingene som antydes her, for eksempel om hva det er "åvære gal", og hva "gale" mennesker er i stand til å gjøre, om "galskap"er farlig og så videre.Vi har likevel en viss informasjon om intervjupersonenes kunnskapsnivånår det gjelder noen psykiske lidelser. Vi har nemlig reist spørsmåletom i hvilken grad de selv vil angi om de kjenner til hva tilNIBR-rapport 2003:5
50stander som angst, depresjon, fobi og så videre innebærer. På dennebakgrunn får vi informasjon om det egenvurderte kunnskapsnivået iforbindelse med noen psykiske lidelser og tilstander. Resultater vises inedenstående tabell.Tabell 5.8Grad av kjennskap til noen tilstander og betegnelser.Målt på en skala fra 1 (i svært liten grad) til 7 (i sværtstor grad): Kun kode 7 samt snittscorer. Prosent.N=1997Tilstand/Betegnelse Menn Kvinner Andel av alleSnitt-ScoreDepresjon/Dep. Reaksj. 24 36 30 5,5Angst 25 35 30 5,3Senil/Demens 25 36 31 5,3Spiseforstyrrelser19 30 25 5,1Fobier 20 27 23 5Manisk/Depressiv 13 26 20 4,6Schizofreni 16 20 18 4,4Psykopati 9 17 13 4,1Nevrose 7 12 10 3,9Psykose 9 15 12 3,8Denne tabellen viser kun de som har benyttet kode 7, altså registrertsom kjennskap i svært stor grad. Begrunnelsen for å skille ut bruk avdenne koden som en egen svarkategori blir nærmere drøftet i avsnitt6.1, men skal kort nevnes her: Forskning på andre områder peker på atrespondenter neppe vil benytte den svarkoden som angir størst grad avkunnskap med mindre det er gode grunner for det (Mordal, 2002).Dette ligger til grunn for presentasjonen av resultater som kun framheversvar knyttet til kode 7 i tabellen over.Når det gjelder folks egen vurdering av eget kunnskapsnivå i tilknytningtil de tilstandene som er omtalt, sier mellom 20 og 30prosent at de kjenner svært godt til hva tilstander som depresjon/NIBR-rapport 2003:5
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2003:5Sidsel Sverdrup
Page 3 and 4: Andre publikasjoner fra NIBR:NIBR-r
Page 5 and 6: Tittel:Forfatter:Kunnskap og åpenh
Page 7 and 8: 2InnholdForord ....................
Page 9 and 10: 4TabelloversiktTabell 4.1Tabell 5.1
Page 11: 6FiguroversiktFigur 7.1Modellen som
Page 14 and 15: 9analysert for å se om de uttrykte
Page 16 and 17: 11Relational proximity, as dealt wi
Page 18 and 19: 131 Innledning1.1 Bakgrunn og temaO
Page 20 and 21: 15ledd i denne knyttes en rekke til
Page 22 and 23: 17psykisk helse og psykiske lidelse
Page 24 and 25: 19statlige overordnede informasjons
Page 26 and 27: 21legge opp til størst mulig grad
Page 28 and 29: 23nivåene. Man vil også søke å
Page 30 and 31: 25I forebyggende arbeid har det tra
Page 32 and 33: 273 Psykisk helse og psykiskelidels
Page 34 and 35: 29store problemer at det er grunn t
Page 36 and 37: 31bidra til å bedre den psykiske h
Page 38 and 39: 33Det finnes ikke mange undersøkel
Page 40 and 41: 35Det blir gjennomført to landsomf
Page 42 and 43: 37Tabell 4.1 Beskrivelse av utvalge
Page 44 and 45: 39forestillinger man har om psykisk
Page 46 and 47: 41grad av åpenhet når det gjelder
Page 48 and 49: 43Tabell 5.3Vurdering av behov for
Page 50 and 51: 45spørsmålene. Derimot samvariere
Page 52 and 53: 47Den nærhet mange har til psykisk
Page 56 and 57: 51depressiv reaksjon/ manisk depres
Page 58 and 59: 53begge disse punktene ligger det d
Page 60 and 61: 55det likevel klart at det eksister
Page 62 and 63: 57om psykisk helse og psykiske lide
Page 64 and 65: 59av nærhet til en selv, enten det
Page 66 and 67: 616 Synspunkter på ulike temaområ
Page 68 and 69: 63fornøyd eller ganske fornøyd (a
Page 70 and 71: 653 av 4 er dessuten i liten grad e
Page 72 and 73: 67vurdering av om psykiske lidelser
Page 74 and 75: 69Vurdering av negative konsekvense
Page 76 and 77: 71og dette kan antyde at mange ikke
Page 78 and 79: 73neste påstanden peker derimot p
Page 80 and 81: 757 Holdninger til psykiskelidelser
Page 82 and 83: 77av mennesker med psykiske lidelse
Page 84 and 85: 79Tabell 7.3Forskjeller avhengig av
Page 86 and 87: 81resultatet indikerer forskjeller
Page 88 and 89: 83med egne venners, som det igjen s
Page 90 and 91: 85i befolkningen. Om lag 1/3 har op
Page 92 and 93: 87Mordal, Tove, 2002. Brukertilpass
Page 94 and 95: 89Spørsmål 1.I hvilken grad er du
Page 96 and 97: 91• det er lettere for kvinner å
Page 98 and 99: 936.7. I svært stor grad8. Vet ikk
Page 100 and 101: 95DEL V: BakgrunnsspørsmålSpørsm
Page 102 and 103: 97Vedlegg 2Detaljer om den modellte
Page 104 and 105:
99(hvor en del spørsmål som ladet
Page 106 and 107:
101Figur 1 Første resultat av fakt
Page 108 and 109:
103Siden vi brukte såkalt konfirma
Page 110:
105rinnelige modellen i figur 1. An
show all

Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?