Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

49binder med psykiske lidelser. Disse tilstandene er imidlertid ikke utenvidere klassifisert som psykiske lidelser (jf kapittel 2), selv om de eregne diagnoser (med unntak av å være lei seg).Det er i tillegg til opplysningene som framkommer i tabellen over, avgitten rekke tilleggssvar som er registrert av intervjuer. Disse tilleggssvarenepeker på at det blant folk er en mengde populariserte forestillingerav hva psykiske lidelser egentlig er, og at mangfoldet ogspennvidden i slike forestillinger er stort og til dels ganske upresist.For eksempel nevnes en rekke varianter av "en Bondevik", "å gå på enBondevik", "å være deppa", samt "å være utbrent" eller å være "imental ubalanse" eller "ute av balanse", samt "å få en knekk" eller "åmøte veggen". Å være "gal", samt å lide av "forfølgelsesvanvidd" ellerav "stormannsgalskap", nevnes også av mange. Det samme gjør begrepene"noia" eller "paranoia". Hyppig nevnes "å være nervøs" eller"å ha nerver", "nervesammenbrudd" eller "sammenbrudd". I tilleggnevnes ensomhet, engstelse, mental ubalanse, å være hyperaktiv, samtfamilieproblemer eller –kriser og –tragedier. Mobbing nevnes også idenne sammenheng. Det samme gjør migrene. Frustrasjon er noemange forbinder med psykiske lidelser. Det samme er frykt, stress,kollaps og nedstemthet, eller å fungere dårlig. Personlighetsforstyrrelsenevnes av en del, det samme gjør selvmord, autisme ogADHD.Alle disse ordene og begrepene peker på forestillinger folk har om hvapsykiske lidelser er. Det er imidlertid et spørsmål om i hvilken gradfolk har et klart bilde av hva de ulike ordene og begrepene dekker avulike psykiske tilstander, og når en tilstand blir en lidelse. Slike spørsmålfår vi imidlertid ikke nærmere informasjon om i denne undersøkelsen.Det som derimot er et viktig bidrag, er at den viser at mangfoldeter stort med hensyn til hva folk forbinder med psykiske lidelser,og presisjonen er ikke nødvendigvis stor. Dermed kan det være grunntil å tro at kunnskapen ikke heller nødvendigvis er så presis. Medtanke på informasjonens og kunnskapsoverføringens betydning er detgrunn til å tro at det ligger et stort potensial nettopp her med hensyn tilå formidle hva en psykisk lidelse er, hvem som kan få det, hva detinnebærer og liknende. Det kan også være grunn til å gripe fatt i en delav de forestillingene som antydes her, for eksempel om hva det er "åvære gal", og hva "gale" mennesker er i stand til å gjøre, om "galskap"er farlig og så videre.Vi har likevel en viss informasjon om intervjupersonenes kunnskapsnivånår det gjelder noen psykiske lidelser. Vi har nemlig reist spørsmåletom i hvilken grad de selv vil angi om de kjenner til hva tilNIBR-rapport 2003:5