Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

45spørsmålene. Derimot samvarierer inntekt og utdannelse også i dennesammenhengen, og mønsteret er som før at de med lav inntekt og lavutdanning i mindre grad enn de med høy inntekt og høy utdanningmener de selv kan gjøre noe for å bedre den psykiske helsen, enten detdreier seg om i befolkningen, for folk som står en selv nær, eller for enselv.I løpet av livet vil hver tredje nordmann rammes av en psykisk lidelse.Dette viser forskning om befolkningens helsetilstand, og er blant annetreferert i kapittel 2 i denne rapporten. En relativt stor andel av befolkningenvil følgelig på et eller annet tidspunkt ha nærkontakt medslike problemer og lidelser. I forlengelsen av de spørsmålene vi hardrøftet foran i kapitlet, med referanse til egen, potensiell eller alleredeerfart befatning med psykiske problemer, reiser vi spørsmålet om noensom intervjupersonene kjenner godt har hatt psykiske lidelser i løpetav de siste tre årene. Resultater vises i nedenstående tabell.Tabell 5.5Om noen man kjenner godt har hatt psykiske lidelser iløpet av de siste tre årene? N=1995. ProsentMann Kvinne >30 år30-39år40-49år 50 år + TOTJa 70 77 79 78 77 66 73Nei 28 22 20 21 21 32 25Ubesv 1 1 1 2 1 1SUMPRO-SENT99 100 99 100 100 99 99Tabellen viser at nesten 3 av 4 personer sier de kjenner noen godt somhar hatt psykiske problemer i løpet av den siste treårs perioden. Enviss større andel kvinner enn menn, samt en viss større andel av deyngre i utvalget enn de eldre, svarer bekreftende på dette. I lys av dettekan det være nærliggende å si at psykiske lidelser synes å være sværtalminnelig, nesten på det nivået at resultatene peker på at det er taleom en folkelidelse. Når så mange kjenner til psykiske problemer i sinegen nærhet, kan det være relevant å undersøke i hvilken grad folk erengasjert i forhold knyttet til psykisk helse i befolkningen, overforfolk som står en selv nær, samt for eget vedkommende. Resultatervises i påfølgende tabell.NIBR-rapport 2003:5