Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

44Tabell 5.4Vurdering av egne endringsmuligheter for å bedre denpsykiske helsen i befolkningen, for folk som står en nær,og for eget vedkommende. Målt på en skala fra 1 (i sværtliten grad) til 7 (i svært stor grad). Prosent. N=1997Vurdering avendringsmuligheterFor folk somstår en nærFor egetvedkommendeI befolkningenI svært liten grad(kode 1) 19 3 7Kode 2 18 4 6Kode 3 15 11 8Kode 4 17 19 15Kode 5 14 30 24Kode 6 7 18 18I svært stor grad(kode 7) 6 12 18Ubesv 5 3 4Gj.snitt 3,4 4,8 4,8SUM PROSENT 101 100 100Vi ser at de samme trekkene viser seg med hensyn til hvor nært ellerfjernt man selv står i forhold til en problematikk også når det gjeldervurdering av egne endringsmuligheter for å bedre den psykiske helsen.Denne ansees som liten av de fleste når det gjelder å bedre denpsykiske helsen i befolkningen (med et gjennomsnitt på 3,4), mensden ansees som noe større for folk som står en selv nær, mens denøker når det gjelder eget vedkommende (med et gjennomsnitt i beggetilfellene på 4,8). Det konkrete og nære i muligheter for å bidra til åbedre noe, er her i første rekke knyttet til eget liv og nærmiljø. Det ertrolig for abstrakt å tenke seg at man som enkeltindivid skal bidra til åbedre befolkningens psykiske helse.Det er en viss variasjon med hensyn til hvem som mener de kan bidratil å bedre den psykiske helsen. Også her er det forskjeller i vurderingav dette med referanse til kjønn. Menn er i noe mindre grad ennkvinner tilbøyelig til å mene at de kan bedre den psykiske helsen såvel for befolkningen, folk som står dem selv nær, som for eget vedkommende.Også alder har en viss innflytelse på vurdering av detteved at yngre oftere enn eldre mener de i liten grad kan bidra med noe.Flere eldre (dvs. de over 50 år) mener de kan bidra til å bedre denpsykiske helsen, spesielt for eget vedkommende. Det betyr imidlertidikke noe hvor i landet man bor når det gjelder vurdering av disseNIBR-rapport 2003:5