Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

42unna informantene selv det er tale om, jo større vurderer man at deteksisterer et behov for bedring. Det er slik at om lag en tredel (31prosent) vurderer at det i svært stor grad er behov for bedring ibefolkningens psykiske helse, kun en femdel (20 prosent) vurderer atslike behov eksisterer i svært stor grad når det gjelder folk som står enselv nær, mens kun 15 prosent mener det er behov for stor grad avbedring for eget vedkommende. En annen måte å si dette på er atvurdering av behovet for stor bedring øker jo mer abstrakt størrelseman blir bedt om å ta stilling til (nemlig befolkningen), og tilsvarendereduseres det jo mer konkret størrelse det er tale om (nemlig egennære krets samt en selv). På samme måten som når det gjaldtholdninger til åpenhet om psykiske problemer, finner vi ved nærmereanalyse av dataene at det er forskjeller i fordelingene i svarene mellomulike grupper. Også her er det slik at kvinner i større grad enn mennmener det er behov for bedring av den psykiske helsen, – både medhensyn til det noe abstrakte knyttet til befolkningen, men også medhensyn til det betydelig mer konkrete med hensyn til folk som står enselv nær, samt for eget vedkommende. De som er eldre mener i størregrad enn de som er yngre at det er et stort behov for bedring tilstede.Det er også en tendens til at sivilstand påvirker vurdering av etbedringsbehov, men i denne sammenhengen er det slik at de ensligeog ugifte mener det er behov for bedring i mindre grad enn andregrupper (gifte og skilte). Svarene med hensyn til vurdering av behovfor bedring av psykisk helse, uansett om det gjelder befolkningen,venner, eller en selv, varierer med inntekt og utdannelse. De medlavest inntekt og lavest utdannelse mener i større grad det eksistererslike behov i svært stor grad enn tilfellet er for de med høy inntekt oghøy utdannelse.Tabell 5.3 trekker ut kjønn som egen variabel, og viser en fordeling avvurdering av bedringsbehov på ulike arenaer.NIBR-rapport 2003:5