Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

28lavt, for hvis man inkluderer de mindre alvorlige tilfellene stiger talletpå ungdom med psykiske plager og lidelser til det dobbelte. Hvor mansetter grensen for beregnede plager og lidelser er langt på vei avhengigav undersøkelsesmetodikk og problemdefinisjon, men uansett omfatteset betydelig antall personer av dette.I tillegg regner man også med at mellom 10 og 20 prosent av barnebefolkningeni Norge har psykiske plager som er slik at de har betydningfor og påvirker deres daglige fungering. Mellom fire og sjuprosent av disse er antatt å være behandlingstrengende (Sosial- oghelsedepartementet, 2000:19).Via Statistisk Sentralbyrås helseundersøkelse har man studert forekomstog hyppighet av lettere psykiske plager (Skretting Lunde,2001). Resultater fra denne undersøkelsen viser at lettere psykiskeplager berører svært mange mennesker, og at de er så utbredt at mankan regne dem som en av de store folkesykdommene. Slike plageromfatter utbrenthet, depresjoner, spiseforstyrrelser, aldersdemens,angst og fobier. Det antas at om lag 30 prosent av befolkningen, fordeltslik at det gjelder 40 prosent av kvinnene og 20 prosent avmennene, i løpet av livet vil få en psykisk lidelse av typen angst,depresjon eller fobi. Man finner også en noe høyere andel medpsykiske plager blant folk med lav utdanning og lav sosioøkonomiskstatus. Nesten tre av ti nordmenn har vært plaget av flere symptom pånedsatt psykisk helse i løpet av en 14-dagers periode. Langt færre harhatt større plager, rundt en av ti rapporterer om mange symptomer.Anslag tyder på at om lag 150000 personer årlig rammes av depresjon,mens 15 prosent til enhver tid lider av depressive symptomer. Overhalvparten av disse utløses av kjærlighetssorg, separasjon, skilsmisse,dødsfall, arbeidsledighet eller flytting til et nytt sted. Man kan se enøking over tid av lettere psykiske plager i befolkningen. Dette kanskyldes at det er en reell øking, men det kan også skyldes større gradav synlighet på grunn av større åpenhet om psykisk helse.Nylig ble det offentliggjort tall fra Den norske lægeforening (2002)som peker på at mellom 6 og 24 prosent av de unge har psykososialeproblemer, og at det er en reell økning i psykososiale problemer somasosial atferd, kriminalitet, depresjon, spiseforstyrrelser og rusmisbruk.Om lag 16 prosent har så tydelige tegn på mistrivsel og tilpasningsvanskerat det går utover deres daglige fungering, og i aldersgruppen10–24 år er andelen selvmord blant gutter økt fra 8,3 til 16,2pr 100.000 innbyggere på 10 år. Rapporten peker også på at ungdommed omfattende atferdsproblemer utgjør en spesiell utfordring, og atatferdsproblemer forekommer hos ca. 7 prosent av alle barn og unge.Forholdet gutter-jenter er 4-1. 10 prosent av elevene i skolen har såNIBR-rapport 2003:5