Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

25I forebyggende arbeid har det tradisjonelt vært vanlig å skille mellomprimær-, sekundær- og tertiærforebyggende tiltak. Målsettingen medprimærforebyggende arbeid er å redusere risikoen for at en sykdomeller et problem skal oppstå, og tiltak settes inn før en sykdom eller etproblem manifesterer seg. Primærforebygging retter seg mot storegrupper, for eksempel alle skoleelever. I primærforebyggende arbeider informasjon et ofte anvendt virkemiddel. Sekundærforebyggingretter seg mot dem som er i en tidlig fase av sykdomsutvikling ellersom er på vei inn i en tilstand. Da er målet å hindre tilbakefall eller attilstanden utvikler seg videre. Sekundærforebyggende tiltak kan ogsådreie seg om å redusere lengden på sykdomsperioder, for eksempellengden på perioder med psykiske plager. Man benytter gjerne et bredtspekter av virkemidler i det sekundærforebyggende arbeidet. Tertiærforbyggendetiltak skal redusere ytterligere skadevirkninger når ethelseproblem har oppstått. Når det gjelder psykiske plager er det foreksempel en målsetting å redusere konsekvensene av en mer langvariglidelse. Dessuten er det et mål å lære de som har et kronisk problemeller en funksjonshemming å bli mest mulig selvhjulpne. Gjennomselvhjelp søker man også å bidra til å redusere komplikasjoner somkan oppstå som følge av en sykdom eller tilstand. Spekteret av virkemidlerutvides i betydelig grad, og tertiærforebyggende tiltak faller tilen viss grad sammen med begrepet rehabilitering.Blant primærforebyggende tiltak skiller man mellom de som er basertpå en medisinsk modell og de som er basert på en helsefremmendemodell (Newton, 1992). I tråd med en medisinsk modell forsøker manå finne ut hva som kjennetegner individene som er i risikosonen for etbestemt problem og innretter deretter de forebyggende tiltak motdisse. Dette kaller man gjerne for en høyrisikostrategi. I tråd med enhelsefremmende modell vil man derimot identifisere risikofaktorersom kan tenkes å representere årsaksfaktorer, for deretter å søke å påvirkehele befolkningen i retning av redusert risiko. Dette kaller mangjerne en befolkningsstrategi.I den statlig initierte informasjonsstrategien i tilknytning til opptrappingsplanener den primærforebyggende innsatsen viktigst i denforstand at det er her man nedlegger det meste av informasjonsarbeidet.Ved å formidle kunnskap om psykisk helse og psykiskelidelser, skal befolkningen generelt og de ulike målgruppene merspesielt settes bedre i stand til både å mestre egen livssituasjon samt åforstå andres på et mindre fordomsfullt grunnlag. Informasjon ogkunnskapsoverføring er de sentrale virkemidlene. Informasjonen harbåde et helsefremmende og et medisinsk aspekt, og trekker såledesveksler på både den medisinske og den helsefremmende modellen.NIBR-rapport 2003:5