Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

24Departementet understreker avslutningsvis at det også vil være nødvendigå ta i bruk effektive metoder for kvalitetssikring av satsingensom helhet. Her trekkes blant annet fram at man må ta utgangspunkt ieksisterende kunnskap med tanke på gjenbruk, evaluere informasjonssatsingenunderveis, gjennomføre dybdeintervjuer og samtaler med utvalgtebruker- og målgrupper, analysere ulike medier for å se hvilketbilde mediene formidler, finne fram til og følge trender og utviklingstrekksom angår psykisk helse, kvalitetssikre alle større informasjonsogkommunikasjonstiltak, samt evaluere alle større tiltak.2.3 Forebygging ved hjelp av informasjonHoldningsskapende arbeid, informasjon og kunnskapsoverføring inngårsom viktige elementer i svært mange helsefremmende og forebyggendetiltak som er initiert av det offentlige. Som det framgår avavsnittet foran, gjelder dette også de virkemidler man anvender i forbindelsemed opptrappingsplanen.Gjennom opptrappingsplanens informasjonsstrategi vektlegger maninformasjon som inneholder elementer av både å være sykdomsforebyggende,øke toleranse og kunnskapsnivået, samt bryte ned fordommer.Dette gjøres ved hjelp av formidling til ulike spesifisertemålgrupper så vel som til bredere målgrupper. Gjennom dette ønskerman å bidra til at befolkningen får større forståelse, åpenhet og kunnskap.Måten å arbeide forebyggende på når det gjelder informasjonstiltakenesom iverksettes gjennom opptrappingsplanen, har bakgrunn i en langtradisjon hvor man søker å ivareta både helsefremmende og forebyggendeaspekter. Helsefremmende tiltak tar sikte på å fremme overskudd,trivsel og livskvalitet. Sykdomsforebyggende tiltak har somformål å hindre utvikling av sykdommer, redusere risikoen for skadeog redusere dødelighet. I praksis er det imidlertid et noe uklart skillemellom disse målsettingene (Sverdrup og Baklien, 2002).Et sentralt punkt bak tenkningen knyttet til helsefremmende arbeid ermålsettingen om at både den enkelte og fellesskapet skal vinnekontroll over forhold som virker positivt inn på helsespørsmål. Det erdette som kalles "myndiggjøring" eller "empowerment" (Sverdrup,2002). I tillegg til individets og fellesskapets ansvar blir det også lagtvekt på at helse er ikke bare helsesektorens oppgave, men et tverrsektorieltansvar.NIBR-rapport 2003:5