Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

8Nærhet, slik det er behandlet i rapporten, handler om enkeltpersonersdirekte forhold til hverandre i nær familie, blant venner og kollegaer,uttrykt som konkrete relasjoner man forholder seg til. Denne formenfor nærhet og ønsker om åpenhet følger hverandre slik at når grad avnærhet er stor er ønsket om åpenhet det også, og omvendt. En annenform for nærhet handler om vurdering av hos hvem man mener det erbehov for eventuell bedring av den psykiske helsen. Her er tendensen iresultatene også klar: størst grad av bedringsbehov i forhold tilpsykisk helse tillegges personer som står fjernt fra en selv. Og jonærmere en selv en relasjon er, desto mer reduseres vurdering avbehov for bedring: Det er langt flere som mener det er behov for åbedre befolkningens psykiske helse, mens betydelig færre mener deter behov for å bedre egne venners psykiske helse, og enda færre menerdet er behov for å bedre egen psykisk helse. Litt enkelt sagt framkommeren forestilling om at det på et abstrakt plan står dårligere tilmed befolkningens psykiske helse enn med egne venners, som detigjen står dårligere til med enn med ens egen. Samtidig mener betydeligfærre at de kan bidra med noe for å bedre befolkningenspsykiske helse, mens flere mener de kan bidra for å bedre egnevenners psykiske helse, og flest mener de kan bidra for eget vedkommende.Resultatene peker også på at et flertall har hatt et forholdsvis nært ogkonkret forhold til psykiske lidelser. Nesten 3 av 4 personer fortellernemlig at noen de kjenner godt har hatt psykiske lidelser i løpet av desiste tre årene. Mange er altså berørt av psykiske problemer ogpsykiske lidelser, og om lag halvparten av alle som er intervjuet opplyserat de selv har hatt behov for å skaffe seg informasjon om dette.For de flestes vedkommende er det mest naturlig å henvende seg til enlege for å få informasjon, mens et lite antall synes det er naturlig åhenvende seg til psykolog eller psykiater. Internett er forholdsvisflittig benyttet, med unntak av de over 50 år. De fleste andre muligeinformasjonskilder er benyttet i begrenset grad.Når det gjelder konkret kunnskapsnivå, peker dataene fra denneundersøkelsen på at det folk flest vanligvis forbinder med psykiskelidelser er tilstander som depresjon eller depressiv reaksjon, angst,schizofreni og å være manisk-depressiv. Bare en mindre andel sier atde har god kjennskap til hva de aktuelle tilstandene innebærer.I rapporten analyseres også synspunkter på og holdninger til psykiskhelse og psykiske lidelser. Dette gjøres ved hjelp av et omfattendespørsmålsbatteri som består av 32 spørsmål. Resultatene er presentertsom uttrykte meninger overfor enkeltutsagn (i kapittel 6), og de erNIBR-rapport 2003:5