Husbankens bostøtte og kommunenes saksbehandling

71SIFOs standardbudsjett, men de bruker ikke dette som noe absoluttkrav.Saksbehandler overlater til søkerne å skaffe fram den dokumentasjonensom trengs, man kan ringe for å minne dem på å levere den inn.Kommer den ikke, sender hun søknaden i retur. Hun forholder seg i allhovedsak til de opplysningene søkerne gir, men kan ringe og spørredersom noe synes urimelig.Hun synes finansieringskravet som i praksis gjør noen grupperavhengige av kommunal eller kommunalt formidlet bolig er vanskeligå forklare, og mener også at det er problematisk at arbeidsledige ogenslige med lav inntekt ikke får. Hun viser også til at uføretrygdedesom får barnetillegg og betaler dette ut igjen i bidrag får laverebostøtte enn andre som ikke har barn, ettersom det er likningsinntektensom ligger til grunn for beregningen.Case 7 er en liten kraftkommune i Sør-Norge. Kommunen liggersvært lavt med hensyn til antall bostøttemottakere per 1000innbyggere, men forholdsvis høyt på antall sosialhjelpsmottakere.Bostøttearbeidet er plassert ved sosialkontoret og utgjør en liten del aven stilling. Saksbehandleren har samtidig ansvar for de andrehusbankordningene, og arbeider utover dette med flere prosjekter ogsom kurator. Hun forklarer den beskjedne bruken av bostøtte med atboligprisene i kommunen er så lave at nesten ingen får bostøtte av dengrunn.Kommunale boliger forvaltes av et nystartet kommunalt selskap.Husleiene har hittil vært lave og politisk bestemt, men en endring motkostnadsdekkende leie er ventet.Startlån og boligtilskudd er lite brukt, blant annet fordi en lokal banktilbyr gunstig fullfinansiering av boliger. Det ansees enklere å brukebanken som de kan forhandle med i ettertid, enn Husbanken som helevegen har et regelverk å forholde seg til. Kommunen har tidligere hattforholdsvis god økonomi og subsidiert mye for innbyggerne, og deønsker at det skal være lav terskel for å få hjelp fra sosialkontoret for åhindre at små problemer vokser seg store.Saksbehandler purrer på søknader som ikke kommer inn som avtalt,og skaffer inn manglende opplysninger fra andre instanser somtrygdekontor og kommunekasse. Hun holder et høyt servicenivå, ogkonstaterer at innbyggerne i kommunen er litt bortskjemte.Bostøttesaksbehandleren oppfatter kriteriene for å kunne få bostøttesom for strenge, og det mottakerne sitter igjen med som for lite.NIBR-rapport: 2007:4