Husbankens bostøtte og kommunenes saksbehandling

30Bostøttearbeidet var blitt en ”varm potet” som egentlig ikke var ønsketi den seksjonen der det var plassert, og de mer eller mindre la planerfor å få det overført til et annet sted. Dette kan et stykke på vegforklare den noe distanserte holdningen til arbeidet som sådan. Menogså der røpet informantene engasjement på vegne av brukerne nårsamtalen kom inn på utmåling av bostøtte og kvalifiseringsregler. Iden andre kommunen som eksemplifiserte et administrerendeperspektiv ble forvaltningen omorganisert for få år siden, og saksbehandlerga uttrykk for at det var bedre før da bostøtte, kommunaleboliger og låneordninger ble administrert fra et eget boligkontor.Eksemplene kan således antyde at dette perspektivet henger sammenmed frustrasjon i forvaltningen, men vår undersøkelse i disse tokommunene er for overflatisk til at vi kan mene noe bestemt om det.3.6 Forankring av bostøttearbeidetDet er interessant å undersøke i hvilken grad kommunens arbeid medbostøtte er politisk forankret. Med det utgangspunket denne studienhar, der saksbehandlerne er hovedinformantene, er det imidlertidbegrenset hvor nær vi kommer å besvare dette.Boligspørsmål er ett av mange områder som krever kommunenesinnsats og oppmerksomhet. I de siste få årene har diskursen påområdet i stor grad handlet om bostedsløshet. Bostøtte er bundet til etboforhold som er etablert på søknadstidspunktet og utbetales førstflere måneder etter at det er søkt. Samtidig kreves det at husstandenenten må omfatte barn eller motta bestemte offentlige ytelser. Altdette gjør at det ikke uten videre har vært naturlig å se bostøtte som etprimært tiltak for situasjoner med bostedsløshet. I langt de flestekommuner utgjør bostøttearbeidet i dag en brøkdel av et årsverk, utover dette legger bostøtteordningen ikke beslag på kommunaleressurser. Selv om aktiv bruk av eller tilpasning til bostøtten kan hastor økonomisk betydning for mange kommuner, er det ikke noe vedbostøtteordningen i og for seg som tvinger den fram på en lokalpolitiskdagsorden. Ut fra dette er det ikke opplagt at kommuneledelsenessynspunkter på bostøtten er kjent for saksbehandlerne, ellerat disse synspunktene over hodet finnes. Omvendt er det heller ikkenødvendigvis slik at de vurderingene av bostøtten som gjøres av densom arbeider med spørsmålene til daglig er kjent for eller deles avkommunepolitikere eller administrativ ledelse.Imidlertid får vi noen indikasjoner gjennom en del aspekter som erdiskutert foran. Vi har sett at det gjennomgående ikke synes å væreNIBR-rapport: 2007:4