Husbankens bostøtte og kommunenes saksbehandling

27Der bostøttearbeidet utgjør en mindre del av en stilling, ser vihovedsakelig at saksbehandleren føler seg fri til å disponere tiden detrenger, og det vil ikke være særlig problematisk å ekspandere noe ombehovet skulle oppstå. En økning fra 0,2 til 0,3 årsverk vil ikkenødvendigvis være synlig annet enn i vedkommende medarbeiderspraktiske tilpasning. I de større byene, hvor arbeidet typisk er fordeltpå flere medarbeidere i en avdeling kan en tilsvarende økning iarbeidsvolumet være mer problematisk fordi det raskere blir etspørsmål om å øke antall stillinger eller involvere nye medarbeidere.3.4 Omtale i boligsosiale handlingsplanerVi har i dette prosjektet fokusert primært på saksbehandlernessynsvinkel, og det har ikke vært rom for systematisk å gå inn ikommunenes boligsosiale handlingsplaner eller andre plandokumenterfor å bedømme hvilken rolle de viser for bostøtte i den kommunaletenkningen. Vi har imidlertid spurt våre informanter om det finnes enboligsosial handlingsplan og hva den sier om bostøtte. Omkringhalvparten av informantene kunne bekrefte at kommunen hadde enslik plan, men langt færre kunne redegjøre for hva den eventuelt sa ombostøtte. Flere informanter var også usikre på eller ukjent med omkommunen hadde en slik plan.Dette tjener for så vidt bare til å illustrere det poenget at bostøttearbeidet– og bostøttearbeiderne – i mange kommuner synes å befinneseg på en viss avstand fra planarbeidet. Som det framgikk i avsnitt 3.1er bostøttearbeidet ofte betraktet som en rent merkantil oppgave, ogdet er da heller ikke nødvendigvis forutsatt at saksbehandlerne skal haen sentral rolle i forhold til utarbeidelse av kommunens planer, ellerkrevd at de skal ha en høy oppmerksomhet om disse. Samtidig synesdet å være en relativt høy terskel for å få en noenlunde detaljertforståelse av systemet og hvordan det slår ut. Dette gir grunn til å antaat den rollen bostøtten tildeles i kommunenes planer og strategisketenkning i mange tilfelle er fundert på en i beste fall begrensetkunnskap.Dette bildet bekreftes hvis vi ser på de enkelte planene. Fire av våre17 kommuner (utenom Oslo) hadde en boligsosial plan i Husbankenselektroniske bibliotek. Det er omtrent samme andel som alle planene ibiblioteket utgjør av samtlige kommuner. Ut over disse fire fikk viogså en plan tilsendt fra en av kommunene. Tre av disse planene gaførst og fremst en utvendig beskrivelse av bostøtteordningen, til delssitert fra Husbankens publikasjoner. Ingen av de tre syntes å bære pregNIBR-rapport: 2007:4