Husbankens bostøtte og kommunenes saksbehandling

23de større kommunene har dessuten en modell som likner påservicesenterløsningen, der bostøttearbeidet er plassert i et fellesmottaks- og servicesenter for helse- og sosialsektoren. Det øvrigeboligarbeidet er her lagt til en annen enhet som organisatorisk erplassert ved siden av mottaks- og servicesenteret.Annen fagavdelingFire av våre casekommuner har lagt bostøttearbeidet under en byggog/eller eiendomsrettet enhet. I ett av tilfellene er det opprettet etkommunalt eiendomsforetak som også har fått ansvaret for allehusbankens ordninger. I de andre tre foregår saksbehandlingen itradisjonelle kommunale avdelinger som er rettet mot blant anneteiendomsforvaltning.Også i disse tilfellene er bostøttearbeidet plassert nær ansvaret forandre husbankordninger og administrasjon av kommunale boliger. Ien annen kommune ser vi at bostøtte, andre husbankordninger ogtildeling av kommunale boliger er samlet i en egen boligavdeling rettunder rådmannen. Et sted, i en forholdsvis liten kommune, er altboligarbeid samlet hos en og samme konsulent i en sentral stabsliknendeavdeling. Avdelingen har også ansvar for blant annetberedskap, brannvesen og saksbehandling etter plan- og bygningsloven.Merkantil oppgaveBostøttearbeidet er de fleste steder betraktet som en merkantiloppgave og bemannet ut fra dette. Når saksbehandlere noen steder harsosialfaglig utdannelse synes dette helst å ha organisatoriske årsaker,som at arbeidet er lagt inn som del av for eksempel en sosionomstilling.Lederen for boligavdelingen i en av de større kommuneneuttrykker det i klartekst:Det er en ren merkantil oppgave å saksbehandle forbostøtte, det krever ikke økonomisk eller sosialfagligspesialkompetanse.Når bostøttearbeidet utgjør mindre enn en hel stilling, eller nårkommunen har valgt å fordele det ut over flere stillinger, vilplasseringen i organisasjonen ha betydning for hvilke oppgaversaksbehandlerne for øvrig skal dekke, og som eventuelt må konkurreremed bostøtten om oppmerksomheten.NIBR-rapport: 2007:4