Husbankens bostøtte og kommunenes saksbehandling

101 InnledningDa regjeringen Stoltenberg høsten 2005 la fram sine endringer tilBondevik II-regjeringens statsbudsjett for 2006, var en av endringenevisse justeringer i bostøtteordningen. Samtidig bebudet de enutredning som ”... på bredt grunnlag går gjennom hele bostøtteordningenmed sikte på å komme med forbedringer og forenklinger avordningen, særlig i forhold til barnefamilier og aleneboende”. Påbakgrunn av dette lyste Husbanken våren 2006 ut to brukerundersøkelser,én som skulle ta for seg bostøttemottakerne, og en somskulle ta for seg kommunenes saksbehandlere. Undersøkelsen rettetmot saksbehandlere skulle primært belyse bredden i omstendighetenerundt kommunenes arbeid med bostøtte. Det ble lagt vekt på å belysetemaer knyttet til politisk forankring, prioritering og organisering avarbeidet med bostøtte, på samspillet mellom bostøtte og andreboligpolitiske virkemidler, og saksbehandlernes vurdering avbostøttens regelverk og samarbeidet med Husbanken. I utlysningenble det også stilt spørsmål om bruken av transport av bostøtte. Dettebetegner at bostøtten utbetales til kommunen istedenfor til den somhar søkt. Undersøkelsen skal gå inn i underlagsmaterialet forHusbankens og Kommunal- og regionaldepartementets arbeid medgjennomgang av bostøtteordningen.Norsk institutt for by- og regionforskning foreslo å fokuserespørsmålsstillingene rundt 4 hovedtemaer:1. Politisk forankring av bostøtteordningen2. Kommunal organisering og ressursbruk3. Forholdet mellom eventuell kommunal og statlig bostøtte ogbostøttens samspill med andre boligpolitiske virkemidler4. Saksbehandlernes oppfatning av regelverket i seg selv ogregelverket i relasjon til de gruppene som har behov for hjelpDet var hele tiden en forutsetning å ta utgangspunkt i saksbehandlerenssynsvinkel. Dette har lagt visse føringer på hvilken vektNIBR-rapport: 2007:4