Husbankens bostøtte og kommunenes saksbehandling

6Kommunale boliger: Kommunale boliger brukes over alt. Det ser uttil å være en bevegelse mot gjengs leie som hovedprinsipp, menenkelte kommuner holder fast ved historiske subsidierte husleier.Kommunal bostøtte: Vi har i materialet sett to hovedtyper kommunalebostøtteordninger: De som bygger på behovsprøvingen i denstatlige bostøtten og gir en utvidelse av ytelsene som kommer fradenne, og de som har selvstendige regler for behovsprøving ogutmåling. Ordninger av begge hovedtyper samordnes gjerne medHusbankens bostøtte med hensyn til utbetalingen, og det synes å værevanlig å få Husbankens bostøtte utbetalt til kommunen i denneforbindelse. Bostøtteordningene er som hovedregel knyttet tilkommunale boliger.Startlån og boligtilskudd: Startlån ser ut til å brukes i storutstrekning, til en viss grad supplert med boligtilskudd til etablering.Bostøtte og startlån kombineres av og til, og da helst for trygdede somhar langsiktige lave inntekter.Elektroniske søknader: Elektroniske søknader synes foreløpig åvære lite brukt, og har gitt liten gevinst fordi dokumentasjon som måvære med ikke kan leveres elektronisk.Forholdet til Husbanken: Kommunenes saksbehandlere er jevnt overgodt fornøyd med bostøtteapparatet i Husbanken, men er kritiske tilmåten nye ting innføres på, særlig på bakgrunn av at informasjon omnye regler flere ganger har nådd saksbehandlerne svært sent.Forslag til endringer: Saksbehandlerne opplever et behov for åforenkle bostøttesystemet slik at det stilles samme krav til boligenuansett hvem som er søker. Månedlig beregning hilses velkommen påvegne av brukerne men bekymrer med tanke på ekstra arbeidspress.Saksbehandlerne ser behov for å heve inntektstaket og øke volumet avytelsene. Mange mener også at det bør kunne søkes om bostøtte pågrunnlag av en del ytelser fra det offentlige som i dag ikke kvalifiserertil bostøtte.NIBR-rapport: 2007:4