Forvaltningsmuseenes og NIKUs ansvar og roller i forvaltningen av ...

86Marinarkeologi har for liten tyngde. Maritimeperspektiver blir ikke tatt på alvor og det har tar langtid for å få forståelse for at en man driver arkeologimed samme vitenskaplighet som på land. Mange trorat en bare henter opp ting.Er det noen kritisk størrelse for et fagmiljø?Behovet for et større marinarkeologisk miljø handler også ommulighetene for å sikre en profesjonalisert forvaltningsvirksomhet.Dette nærmer seg en diskusjon om hva som er kritisk størrelse for atet skal kunne opprettholde og videreutvikle et dynamisk fagmiljø.Profesjonalisering er ikke bare en relevant diskusjon innenforforvaltningen av automatisk fredete kulturminner under vann ogskipsfunn. Skal en utvikle faglige styrke på et felt, kan det, etter vårvurdering, være viktig og i større grad konsentrere ansvar ogoppgaver på enkelte stillinger eller ved et mindre antallforvaltningsmuseer. Dette kan gi en sterkere opplæringskomponent.Dette forutsetter imidlertid en stabil og forutsigbarsaksmengde, noe som kan være en utfordring innenforforvaltningsarkeologien.Forvaltning og forskning, et dilemma?For de universitetsansatte som har oppgaver knyttet både tilforskning og forvaltning kan det i følge informanter være envanskelig grenseoppgang å få tid til begge aktivitetene. Et eksempelkan være NTNU Vitenskapsmuseet, hvor flere av de ansatte medansvar for forvaltningsoppgaver, samtidig har 47 prosentforskning. Erfaringen er at det kan være vanskelig å realisere denneforskningstiden. For andre universitetsmuseer, som for eksempelKulturhistorisk museum, er mulighetene for frikjøp større, slik atdet blir slik lettere å generere tid til forskning. Kulturhistoriskmuseum oppgir også å ha et langt lavere inntjeningskrav knyttet tilforvaltningsoppgavene.Generelt gir våre informanter uttrykk for at forvaltningsoppgaveneprioriteres foran forskningsoppgaver, med den konsekvens at detkan bli utfordrende å finne tid til forskning. Dette ser vi mer på ineste kapittel.NIBR-rapport 2012:30