Forvaltningsmuseenes og NIKUs ansvar og roller i forvaltningen av ...

52I sin artikkel om museene i den arkeologiske forvaltningen iNorge, argumenterer Glørstad for at det nettopp er:… arkeologiske utgravninger i forbindelse medsamfunnsutbygging som har skapt nye kildegrupper ogny kunnskap om de eldste tidene i landet. 20Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har for eksempeli flere år arbeidet frem en modell for museets utgravningsvirksomhetog oppbygging av samlingen som direkte knytter seg tilmuseets ambisjoner som forskningsinstitusjon. Grunnideen slikden formuleres av Glørstad, er at:Det er forskningsinteressene og behovet for nykunnskap som skal styre innsamlingen av nyttkildemateriale. 21Kulturminneforvaltningen ved museet styres slik at den fremskaffergrunnlagsmateriale for forskningsprogrammer og strategierved museet. Slik vil forvaltningsoppgavene bidra til å legge grunnlagetfor ny kunnskap som igjen kan skape programmer, somforvaltningsoppgavene blir en del av. Dette er ment å skape endynamikk mellom forvaltning og forskning, som i kombinasjonflytter grensene for dagens kunnskap.Denne filosofien er grunnlaget for utviklingen av flere satsingsområderfor forsknings- og utgravningsvirksomhet ved Kulturhistoriskmuseum ved Universitetet i Oslo. Museet velgersatsingsområder ut fra en vurdering av hvordan samfunnsutviklingenpåvirker hvilke kildegrupper og hvor forskningspotensialetog interessen til museet ligger. Etablering av fagligeprogrammer gir utgangspunktet for videre forskning innenforsatsingsområdene. 22 Resultatene fra store utgravninger, der statener utbygger, er ment å bli gitt en form som lar seg passe inn i nyeforskningsprosjekter. Når utgravningsprosjekter avsluttes erambisjonen ved museet at de setter av egne midler samt søkermidler fra ulike fond, for videre forskning.20 Glørstad 2012:10.21 Glørstad 2012:10.22 Glørstad 2012:11.NIBR-rapport 2012:30