Forvaltningsmuseenes og NIKUs ansvar og roller i forvaltningen av ...

125En delproblemstilling i dette omhandler også spørsmål ommagasinering av skipsfunn. Skal disse samles under ett påuniversitetsmuseene eller slik ordningen er i dag at sjøfartsmuseene,inkludert Tromsø museum og NTNU Vitenskapsmuseet,har ansvaret for å systematisere og magasinere skipsfunn,mens de øvrige universitetsmuseene systematiserer og magasinererøvrige gjenstandsfunn i forbindelse med forvaltning av automatiskfredete kulturminner.Flere informanter peker også på at kulturminneforvaltningen har etnoe fragmentarisk preg i dag og tar til ordet for det de ser som enmer helhetlig forvaltning, hvor alle deler av det arkeologiskeforvaltningsansvaret ses tydeligere i sammenheng. Noen oppleverat dagens tredelte modell byr på utfordringer. Blant annet er detved universitetsmuseene både i Oslo, Stavanger og Trondheim etønske om å kunne involvere også middelalderarkeologi iforskningen. Det oppleves som unaturlig at dette laget skal skillesut, mens de selv sitter igjen med ansvaret for øvrige automatiskfredete kulturminner. Faglig mener flere i disse miljøene at detteburde vært sett i sammenheng for å få en helhetlig historieforståelseav byenes og tidenes utvikling og dynamikk.Dette blir også en del av en større forsknings- og kunnskapsoppbyggendeproblemstilling som springer ut av at NIKU grunnetfinansieringssituasjonen, i liten grad har mulighet til å drive utstraktforskning på det materialet de graver ut. Dette kan få kunnskapsmessigekonsekvenser. Kunnskapsaggregeringen blir fragmentertog det blir liten forskning på by og middelalder med utgangspunkti arkeologisk feltarbeid, både i seg og i sammenheng med de øvrigekulturlagene. Noen ganger hevdes det også at det kan værevanskelig og faglig unaturlig å dele opp historien i slike adskilte ogorganisatoriske brokker.Et argument som fremmes i denne sammenhengen er dessuten atfunnmateriale magasineres hos universitetsmuseene etter ansvarsforskriftenog samles der. For å få til en samlet kunnskapsoppbygningargumenterer noen informanter for at funksjonenebør samles mer, for slik både å sikre en mer helhetlig kulturminneforvaltning,men også for i større grad å bygge opp denkompetansen som er nødvendig. Flere mener at dette også vil sikremer effektivitet i norsk kulturminneforvaltning.NIBR-rapport 2012:30