Forvaltningsmuseenes og NIKUs ansvar og roller i forvaltningen av ...

122museene som er egne stiftelser er, som vi har vist i studien, langtmer sårbare i forhold til svingninger i betalende oppdrag ennuniversitetsmuseene. Dette har også sin bakgrunn i laverebasisbevilgning. I seg selv, er dette med på å gi skipsfunn ogautomatisk fredete kulturminner under vann ulike rammebetingelseravhengig av hvilken institusjon som sitter medansvaret.På den andre siden er det store variasjoner i størrelse på sjøfartsmuseene.Bare Norsk maritimt museum har etablert en større stab.Siden det ved dykking er et krav om 3 til stede i operasjonen, endykker, en redningsdykker og en dykkeleder, kan en reise spørsmålom kritisk størrelse for de forvaltningsmiljøene som har ansvaretfor skipsfunn og automatisk fredete kulturminner under vann.Flere av disse miljøene er så vidt små, at det kan spørres om detteer tilstrekkelig til å ivareta ansvaret på en forsvarlig måte.Det synes å være et stort potensial for å styrke denne delen avkulturminneforvaltningen. I følge informanter på de ulike sjøfartsmuseene,synes det å være nok oppgaver til å forsvare en sliksatsning, selv om det vil være behov for en nærmere evaluering avnettopp dette spørsmålet.Regional tilstedeværelse viktigDen regionale tilstedeværelsen i norsk kulturminneforvaltning måsies å være en stor styrke. Slik bygges det opp kunnskap og erfaringregionalt som er en stor ressurs når det enkelte forvaltningsmuseeteller NIKU skal både overvåke og gjennomføre feltundersøkelser.Både i Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger har forvaltningsmuseenegode erfaringer med å være lokalisert regionalt. OgsåNIKU som har ansvaret for middelalderbyene, har gode erfaringermed å være representert i de fleste av disse.Tilstedeværelse kan imidlertid fort bli en utfordring når detregionale ansvaret blir for stort. Dette kan potensielt først ogfremst gjelder Kulturhistorisk museum og Norsk maritimtmuseum som sitter med ansvar for ti fylker. Dette kan representereen styrke ressursmessig, men kan også svekke mulighetene for åholde en jevn oversikt, etablere lokalkunnskap og ikke minst værekostnadskrevende ved feltundersøkelser. Det siste er det imidlertidkun Norsk maritimt museum som har påpekt.NIBR-rapport 2012:30