Forvaltningsmuseenes og NIKUs ansvar og roller i forvaltningen av ...

100Institusjonstilknytning ser ut til å være en meget viktig betingelse,kanskje først og fremst i forhold til å håndtere de mange tilleggsfunksjonenesom supplerer og utvikler utførelsen av forvaltningsoppgavene.Vi sikter her til funksjoner som materialforvaltning,konservering, forskning og formidling. Dette er oppgaver som iliten grad kan belastes tiltakshaver eller finansieres over post 78. Itilfelle med universitetsmuseene defineres disse funksjonene somet samfunnsansvar universitetene har, og er som sådan finansiertover museenes basisbevilgning, som igjen hentes fra universitetenesgrunnbevilgning som er Kunnskapsdepartementets ansvarsområde.Ressursene som her gjøres tilgjengelig for universitetsmuseene,betinger i hvilken grad slike tilleggsfunksjoner dekkes. Sålangt vår studie viser, synes det etter vår vurdering som om dissefunksjonene langt på vei ivaretas, og at materialforvaltning,konservering, forskning og formidling i rimelig grad finansieres avuniversitetsmuseenes basisbevilgning.Dette betyr imidlertid ikke at det ikke er utfordringer også her. Foreksempel ser vi at selv om de fleste ansatte ved universitetsmuseenehar fast ansettelse, så knytter også enkelte universitetsmuseerstillinger til ekstern finansiering på en slik måte atgrunnlaget for stillingen faller bort hvis oppdragene avtar eller blirborte. Vi ser også at noen universitetsmuseer er blant deforvaltningsmuseene som benytter flest midlertidig ansatte, førstog fremst til oppgaver knyttet til forvaltningsutgravingene.Selv om sjøfartsmuseene som er egne stiftelser, får en basisbevilgningfra Kulturdepartementet, kommer de allikevel i enannen stilling enn universitetsmuseene. De har ingen stororganisasjon i ryggen og basisbevilgningen er langt mer begrensetenn tilfellet er for universitetsmuseene. Norsk maritimt museumhar imidlertid også kommunalt tilskudd. Dette overskrider langtbasisbevilgning via Kulturdepartementet. Bevilgningen Norskmaritimt museum her får, er som nevnt tidligere gitt for å styrkemuseets tilgjengelighet for Oslos befolkning, men museet kanlikevel disponere midlene på en måte som gjør at de også kommerforvaltnings-, magasinerings- og forsknings- og formidlingstiltak tilgode. Til tross for dette oppleves finansieringen langt fra tilstrekkelig,sett fra museets side. Vår informant ved museet gir uttrykk frat det ved museet opplever at de har et fravær av helhetligfinansiering, at få oppgaver, om noen, er fullfinansierte og atdriftfinansieringen er altfor lav. Dette innebærer med andre ord atNIBR-rapport 2012:30