Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

89−−−−Vinkfjell. De oppgav at pga. opprettelse av nye driftsenhetermot deres vilje, var det nå for stort beitetrykk i deresreinbeitedistrikter. Kombinasjon av for mye egen rein ogulovlig drift fra svensk side gjorde det viktig for dem åkomme tidlig vestover, noe som igjen medførte atvinterbeitet var overbrukt. De frykta kollaps om flere skulledele på disse vinterbeitene. De var i sum mot sammenslåing,og poengterte at utøverne i Skotstind/Vinkfjell haddesamarbeid med Sirkas sameby som kunne gi dem andrevinterbeiter (Hamarøy/Mørkvatn 1998).Det kom protester fra en utøver i Hamarøy/Mørkvatn på atUlli ble foreslått lagt til Frostisen, og en søker til driftsenhet idette reinbeitedistriktet leverte også protest (Kalstad 1999;Vars 1999).En talsperson fra ”Hellemoprosjektet” meldte angåendeutreders forslag om Måsske-basert reindrift i samarbeid medsvenske aktører, at det fantes lokale interesserte som alleredehadde vært i møte med Sirkas sameby om saken. Det blefremheva at det var slektskap mellom de bofaste lulesamenei Divtasvuodna og Sirkas sameby (Gælok 1998).Frostisen uttalte at de ønska at nordlige Hellemo skulleinnlemmes i deres distrikt, og sa seg enig i overføring avVirak til deres reinbeitedistrikt (Frostisen 1999).Skjomen reinbeitedistrikt protesterte på at Virak (vestsidaavSkievvá) skulle inngå i Frostisen. De omtalte dette som etgodt vinterbeite med lite rovdyr, som de trengte å hatilgjengelig. De mente også at sjølve Frostisbreen,Ruostajiekŋa, og vannet nordvest for denne, Ránujávri, varlike gode naturlige grenser som Skievvá. De henviste tiltidligere generasjoners bruk av Virak, og sa at når Skjomenikke hadde brukt området på lenge var det fordi de avventaat Frostisen skulle legge om sin drift til å ta i bruk egnevinterbeiteområder ”som ikke er brukt på lange tider” istedet for Virak (Skjomen 1998).NIBR-rapport: 2012:10