Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

85Svartis reinbeitedistrikt. var i all hovedsak ment til å være eisammenslåing av Hestmannen/Strandtindene og Ildgruben.Hestmannen/Strandtindene meldte at utredningsforslaget ikkeløste deres vår- og sommerbeiteproblem. De foreslo at Svartiskunne ha en nordlig sijte (dem sjøl) som brukte områder nord forKalvatnet mot Virvassdalen sommertid, og en søndre somvidereførte Ildgruben si eksisterende reindrift. De mente Ildgrubenved denne sammenslåinga også ville ha nytte av det EU-godkjenteslakteriet som Hestmannen/Strandtindene allerede hadde bygd,samt at de ville få tilgang på vinterkystbeiter når de svenske beiteneble låst. Distriktsgrensa mente de burde gå litt lenger nord og østenn den da gjorde (Fempartsforslaget 1998: 16-18).SaltenKosmo (1998: 134) refererer til at den norsk-svenskereinbeitekommisjonen av 1964 mente at grensa Ildgruben-Dunderland burde endres, med dalen Dunndaravuobme somgrense. Utreder kom sjøl til samme konklusjon, og foreslo å giBeetufven-Vaerie landområdene nord opp til Dunndaravuobme ogVirvassdalen (Kosmo 1998: 174-5). Dette er hva vi ovenfor harreferert til som ‘Virvassdal-traktene’. Kosmo mente atHestmannen/Strandtindene ikke ville kunne nyttiggjøre seg detteområdet, og at deres argumentasjon for å slå seg sammen medIldgruben dermed ikke holdt. Han foreslo derimot å overføreBurfjell-området fra Dunderland/Harodalen til Hierkialma(Hestmannen/Strandtindene) som sommerbeite. Grensene tilHierkialma mente han burde skyves øst til Svartis-vassdraget, ognord til Glomfjord-Meløyfjord (Kosmo 1998: 173-4).Dunderland/Harodalen foreslo utreder sammenslått under navnetSalltoduoddar (Saltfjellet). Han mente deres tillatelse til å brukeSandhornøya i Glommen (som også Balvatn uttrykte interesse for)var uheldig av ressursmessige årsaker. Ellers mente han man burdeha sterk innskrenking av svenske rettigheter i området og godtilgang for norsk side i Sverige – men dette måtte løses iforhandlinger om ny konvensjon (Kosmo 1998: 131, 143, 176-7)Av ”prinsipielle grunner” mente utreder at Balvatn si grense motStorskog ikke bare kunne være en rett strek. Han viste også til atDen norsk-svenske reinbeitekommisjonen foreslo grensa flytta, oglanserte et forslag til justering. Balvatns øvrige grenser mente hanvar ”meget bra”. Utreder refererte til at områdestyret i 1987 foresloNIBR-rapport: 2012:10