11.08.2015 Views

Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh - - Norsk institutt for by- og ...

Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh - - Norsk institutt for by- og ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

78overta en del av Skotstind. Lengre sør kunne grensa mot Vinkfjellgå Korken-Tjoarvekvarre eller eventuelt følge E6.Det store problemet til Hamarøy/Mørkvatn var svensk rein:svenskene godkjente ikke konvensjonsområdene av 1972 her, menbrukte trakter de hadde hatt mulighet til å bruke før 1972. Sirkassameby nekta å sette opp gjerde. Kosmo betegna forholdet mellomSirka sameby og Hamarøy/Mørkvatn som ”direkte dårlig”.Brukerne ønska ellers ei avklaring om øya Ulli i Divtasvuodna lå iHamarøy eller ikke - ei øy benevnt ”Ulvø” i distriktsinndelinga av1898 kunne nemlig være denne (Kosmo 1998: 58-9, 150). 14HellemoKosmo (1998a: 150-2) hevder at dette distriktet har sin opprinnelsei et ønske fra norsk side om selvstendig reindrift i dette tynnegrenseområdet mot Sverige - som motvekt mot svensk drift.Konvensjonen av 1972 tilsa at kun et begrenset område skullebeites av svensk rein, men i praksis var området nord forOarjjevuodna brukt av svenskene som de ønska. Da det ikke varregistrert norsk drift i Hellemo, var drifta der heller ikke regulert.Se for øvrig Hamarøy/Mørkvatn og Frostisen.FrostisenFrostisen foreslo at deres sørgrense skulle være Oarjjevuodna, altsåinkorporering av mesteparten av Hellemo distrikt. De sa også atSkjomen distrikt på et tidspunkt hadde gitt muntlig tillatelse tilendring av grensa mellom de to, sånn at Virak – altså landet vestfor fjorden Skievvá - tilfalt Frostisen. Utøverne i Frostisen hevda åha brukt dette området sia 1970. Skjomen hadde seinere protestert,og saken hadde versert offentlig sia 1984. Noe av bakgrunnen forkonflikten var at Frostisen hadde mangel på vinterbeiter andresteder. De kunne brukt beiteland sørvest for Áhtávuodnavinterstid, men frykta av erfaring parasittutbrudd der.Svenske utøvere i nærheten aksepterte ikke konvensjonsgrenseneav 1972, og praktiserte øyensynlig 1919/49-grensene (Kosmo1998: 59, 156).14 Resolusjonen av 1898 (68) definerer ”Hammerø distrikt” som ”halvøenvestenfor Tysfjorden med Finnø, Tenø, Ulvø og omliggende mindre øyer”, og eigrense på innlandet som mot Divtasvuodna (Tysfjord) ender med ”gaardenStrindnæs og derfra i ret linje til gaarden Musken [Måsske] ved Hellemobotten”.NIBR-rapport: 2012:10

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!