Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

76For Hattfjelldal reinbeitedistrikt mente Hestmannen/Strandtindene at det svenske ’problemet’ kunne gjerdes ute. Deønsket også løsning for å hindre svenskene i Svaipa/ Granbyen fraå trekke sørover, helst konvensjonsgjerde i Virvassdalen (Kosmo1998: 55-6).De mente ellers at distriktets grense i nord burde gå Storforshei-Guhkiesjaevrie -Røvassdalen over isen til Glomfjord og ut dennetil og med Meløya.SaltenDunderland/HarodalenDunderland/Harodalen mente landskapet førte deres rein inn iVirvassdal-området, så det ville være problematisk å avstå det.Utøverne ønska at deres to distrikter skulle slås sammen – og blitillagt Glommen. De aksepterte nåværende grenser i sørvest, menforeslo at Melfjorden kunne være ny grense mellom Glommen ogStrandtindene. De insisterte på at sjølve Meløya skulle være del av”Saltfjellgruppens” territorium i alle tilfelle. Dette kravet overlappaaltså med Hestmannen/Strandtindene sitt krav. Drifta iDunderland/Harodalen ønska også tillagt Straumøya (utaforreinbeiteområdet), som Sjunkfjell/Storskog også uttrykte interessefor. Det ble ellers rapportert også herfra om problemer medsvensk drift (jfr. Kosmo 1998: 134; Kosmo 1998: 56-7).GlommenUten egen reindrift. Områdestyret anså distriktet som tomt, og atde som ville dit måtte søke. Dunderland/Harodalen hadde nyttadet, samt Balvatn (Kosmo 1998: 128-131).BalvatnSvensk reindrift fra Øvre Kikkejaur var ei utfordring, og Balvatnssvenske beiter i Älvsbyn ble betegna som dårlige. Nødløsningertrengtes hvert år i øst. Balvatn ønska et nytt konvensjonsområdebedre verna mot svensk beiting, for eksempel Sandøen(Bottenvika). Ellers oppga Balvatn å ha et godt forhold tilSemisjaur-Njarg i Sverige (Kosmo 1998: 56-7, 139-40). Enalternativ mulighet til beiter ville være å finne i vest. Balvatngruppahadde forsøkt å få tatt i bruk Sandhornøya i Glommen, men menteat Saltfjellgruppa (Dunderland/Harodalen) hadde ”tatt over” øya(Kosmo 1998: 139).NIBR-rapport: 2012:10