Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

75flere tiår. Det ble gitt uttrykk for ønske om vinterbeite iHestmannen/Strandtindene.Ildgruben hadde allerede i 1986 krevd endring i grensene ved at defikk tillagt nordøstre Røssåga (Lifjell 1986). Dette ble ikke ansettsom ei naturlig grenseendring av Røssåga (Kosmo 1998: 53-54).IldgrubenUtøverne oppfatta seg her som tilhørende en sijte som gikk påtvers av distriktsinndelinga, jfr. deres krav på nordøstre Røssåga.De mente også å ha krav på Hemneshalvøya (Kosmo 1998: 126).Det var ingen stemning for sammenslåing med Hestmannen/Strandtindene, man ønska heller samarbeid med utøvere sør forRanfjorden (dvs. utøverne i Røssåga og Toven). Et sånt tiltenkt”Ranadistrikt” mente de kunne gå fra Syv Søstre og inn iHattfjelldal til riksgrensa. Hattfjelldalsbeitene mente de så kunnebyttes mot svenske beiter hos Umbyen og Vaapsten. Eventuelledeler av Hattfjelldal som ikke falt inn under ”Ranadistriktet” mentede kunne tilfalle Byrkije.Distriktet viste ellers til at Anton Lifjell fra deres distrikt var densom gjenopptok bruken av øya Dønna i Syv Søstre på 1960-tallet.Deres bruk av Dønna var omstridt (jfr. Brurskanken, Kosmo 1998:113).De ønska videre å utvide distriktet sitt inn på Dunderlandsterritorium i nord - til Virvasdalen i nordøst (Kosmo 1998: 54-6).Ildgruben hadde i følge Kosmo (1998a: 127) et godt forhold tilsine svenske naboer.Hestmannen og StrandtindeneUtøverne her mente man måtte slå sammen deres distrikt medIldgruben. Med konvensjonsbeiter i Sverige skulle dette ginødvendig fleksibilitet for deres gruppe, og sørge for at de haddealle årstidsbeiter tilgjengelig inne i distriktet. Som en del av detteforslaget inngikk å overføre Virvassdal-området fra Dunderland tildet sammenslåtte Hestmannen/Ildgruben/Strandtindene.Utøverne ønska at det nye stordistriktet skulle ha to sijter basert påde eksisterende reindriftsgruppene i Ildgruben og Hestmann/Strandtindene, og seks enheter.NIBR-rapport: 2012:10