Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

62overlapp mellom hva slags holdninger og ønsker som kommerfram i dokumentene utreder har ’bragt til bords’ i løpet avutredningsperioden, og de holdninger og ønsker vi finner hosenkeltgrupper i næringa i dag. I en nullsumspillsituasjon somressursfordeling ofte er, får ikke alle som kommer med sin meninggjennomslag. Et helt anna spørsmål blir igjen hvorvidt utreder sineforslag til grenseendringer og forvaltningas seinere vedtak varlegitime, sett ut fra nåtidig rettsforståelse og dennes vektleggelse avhevd og tradisjonell bruk – men dette temaet tilhører et senerekapittel i utredninga.3.2.3 Innspill fra næringaKosmo redegjør i sin utredning fra 1988 for følgende ønsker fra deberørte reinbeitedistrikene:Susendal og Østre NamdalDisse distriktene hadde tidligere på 1980-tallet krevd forskyvningav grensa i Børgefjellet vestover, mens Bindal/Kappfjell ønskastatus quo her. Den aktuelle grensa fulgte kommunegrensa mellomHattfjelldal og Grane kommuner. Ei tidligere utredning av HansPrestbakkmo hevda at sjøl om grensene mellom Susendal ogBindal/Kappfjell var ’unaturlige’, hadde Kappfjellgruppa behovfor sommerbeitene der, og man burde derfor ikke endre grensene.Kosmo var uenig i vurderinga til Prestbakkmo (Kosmo 1988: 22-23, 30).Østre Namdal og Susendal mente at terrenget i Børgefjellet var aven slik karakter at de to reinbeitedistriktene måtte ha en samarbeidsavtale,det finnes ingen naturlige skiller i terrenget som kanvære utgangspunkt for ei ’tett’ grensedraging (Kosmo 1988: 32).Susendal reinbeitedistrikt, hvis utøvere hadde flytta inn fraKappfjell tidligere, mente å ikke ha gitt slipp på noen rettigheter iKolbotn ved utflyttinga fra Kappfjell (Kosmo (1988: 72).Bindal/KappfjellKappfjellgruppa krevde endring av grensa mot Østre Namdal slikat deres distrikt gikk helt sør til Nååmesjenjaevrie. Gruppa stod påat gjeldende grense gikk langs fylkesgrensa, og ikke langs dengamle amtsgrensa lenger nord (Kosmo 1988: 32).NIBR-rapport: 2012:10