Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

613.2.2 Næringas rolle i prosessenGrenseendringene av 1991 assosiereres av mange i næringa medutrederen, Ansgar J. Kosmo, som på oppdrag fraReindriftsforvaltninga i Alta skrev ei utredning om historisk ognåtidig bruk, og leverte ei innstilling til hvordan de nyeområdegrensene burde trekkes. Reindriftsutøvere som mener å hakommet spesielt dårlig ut av områdegrensereguleringene, kanskjespesielt utøvere i Kappfjellgruppa, oppfatter det i noen grad slik atutreder har vært partisk til fordel for trønderskereindriftsinteresser, noe som forklares med utreders bakgrunn somreindriftsagronom i Nord-Trøndelag.Vi presiserer at dette er på ingen måte en konklusjon vi somutredere nødvendigvis deler. Tvert i mot må man i rettferdighetensnavn poengtere at utreder i sitt 1988-forslag gikk inn for å overførestore deler av det som da var Nord-Trøndelag reinbeiteområde(Kolbotn reinbeitedistrikt) til Kappfjellgruppa i Nordland – sjølom han også foreslo at Kappfjellgruppa sine tilgjengeligeterritorier i øst, i Vestre Børgefjellet, skulle avkuttes.Maange utøvere leser dagens områdegrense ut fra hvordan deoppfatter utrederen, mer enn at de ser grensene som resultat av enprosess hvor både næring og flere sider i forvaltninga var inne.Dette gir grensene mindre legitimitet i næringa enn de kunne hahatt. Denne situasjonen kunne vært unngått ved at forvaltningahadde sikra at flere var involvert i utredninga og i utarbeidelsen avforslaget. Da hadde man oppnådd at flere stemmer ble hørt, ogkunne også muligens ha unngått at kritikk i sånn grad blir retta moten enkeltperson i ettertid.Utreder har avstått fra å la seg intervjue til denne evalueringaDet eren avgjørelse han er i sin fulle rett til å ta – selv om han bådekunne gitt oss viktig informasjon om prosessen og viktigesynspunkter på den. Vi velger å se kritikken mot utreder som enkritikk mot forvaltninga, og dens organisering av utredredningsprosessen.Vi vil i utgangspunktet poengtere at utreder synes å hagjort et grundig arbeid: utredninga fra 1988 er omfangsrik,informert og drøftende. Det synes i utgangspunktet som om allereindriftsgrupper rundt områdegrensa har blitt gitt anledning til åsnakke. Man kan også merke seg at skjønt mange utøvere menerde ikke ble hørt, eller i alle fall ikke hørt på, så er det et ganske godtNIBR-rapport: 2012:10