Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

583 Områdegrensa mellomNordland og Nord-Trøndelag3.1 ForhistorieNord-Trøndelags reinbeitedistrikter ble oppretta i 1894 vedkongelig resolusjon. Distriktene som ble stifta helt i nord av Nord-Trøndelag reinbeiteområde var Rørvik, Smalfjeld, Trones, Kolbotnog Vikna (Res 1909: 75-77). Vikna var i følge Lappekommisjonenav 1892 (Lappekommisjonen 1892: 65) tiltenkt å være en del avKolbotn (Kosmo 1988: 8), men ble etablert som eget reinbeitedistrikt.Nordlands reinbeitedistrikter ble oppretta i 1898.Distriktene som da ble etablert på grensa mot Nord-Trøndelagreinbeiteområde var Bindal, Kappfjell og Susendal (Res 1898: 61-63).Begge Lappekommisjoners utredninger opererte med at noen avgrensene til reinbeiteområdene i områdeskillet var definert som atde fulgte amtsgrensene. Dette ble problematisk etter hvert. DaLappekommisjonene avga sine innstillinger på 1890-talletsluttførtes samtidig en serie med rettsaker mellom det såkalteEngelskbruket (North of Europe Land & Mining Company Ltd)som eier av Vefsns allmenninger og staten som eier av Namsenallmenning. I 1896 dømte Høysterett til fordel for”Engelskbruket”, blant anna basert på grenseoppgangen tilreindriftssamen Nils Jonsen Vesterfjell (Njaarke-Næjla) i 1826 fraJitnemensnuhkie til Bindalen (Kosmo 1988: 3-4) som han foretoksammen med bønder fra Nordland (men ingen representanter fraTrøndelag) i forbindelse med at han hadde fått et bygselbrev pålavlandet vest av Børgefjellet fram til Holmvassgårdene (Jacobsen1987: 14-16). Denne oppgangen hadde konkludert med atNordland si sydgrense gikk på ei linje fra Jitnemensnuhkie iBørgefjellet til Terråk i Bindal (Jacobsen 1987: 15-16;NIBR-rapport: 2012:10