Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

502004: 327-5). 4 I forhold til type reindrift, skiller man mellom merintensiv og mer ekstensiv drift; hvor den første idealtypen erkarakterisert av nært oppsyn med dyrene, den andre av at man lardyrene gå relativt fritt innafor et avgrensa område, og samler demfor flytting, slakting osv. Intensiv og ekstensiv reindrift erhenholdsvis assosiert med selvbergingsreindrift og markedsreindrift. Fra1800-tallet og utover så man en gradvis tendens mot stadig merekstensiv og markedsorientert reindrift (Berg 2000: 37-38). I løpetav andre halvdel av 1900-tallet har man i Norge videre gått iretning av det Berg (2000: 114-15) kaller korporativ reindrift, derman i tillegg produserer for statlige tilskudd, og det dessuten er etsamrøre av myndighetsagenturer og næringsutøvere ibeslutningsprosessene. Dette tilsvarer utviklinga i andre norskenæringssektorer (Berg 2000: 37-8, 111-115).Statlige aktører har helt sia 1700-tallet forsøkt å regulere reindriftapå ulike måter. Endringene i område- og distriktsgrenser på 1900-tallet skriver seg inn i ei lang historie av offentlige inngrep ireindrifta, hvor hvert inngrep har reflektert sin tids rådende tankeri samfunnet omkring reindrifta, og i ulik grad tatt inn over segnæringsutøvernes egne ønsker.2.1.1 Grenseoverskridende reindriftsreguleringDet første større statlige forsøket på å regulere samisk reindriftkom på 1700-tallet, da man foretok en storstilt grenseopptrekking iSkandinavia: Danmark-Norge og Sverige-Finland begynte for alvorå dele opp de omstridte indre delene av Sápmi. Jämtland haddeallerede blitt skilt fra Trøndelag, ei deling på tvers av både samiskeog norske identitets- og kulturgrenser, og i 1751 ble man ogsåenige om grensene i nord fram til fjellområdene sør forVarangerfjorden (Berg 1994: 16; Hansen & Olsen 2004: 261-73;Pedersen 2008: 17-20). Til grensetraktaten av 1751 ble det skrevetet tillegg som oftest kalles Lappekodisillen. Dette omhandlet densamiske befolkninga i det nylig oppdelte området, og isærreindriftsnæringa, som var den sentrale formen for samisk aktiviteti det området der grensene skulle gå.4 Et eksempel på dette er Čáhput siida, organisasjonen som forvalterSvartskogen (Čáhput) i Gáivuotna/Kåfjord kommune i henhold tilSvartskogdommen (Skogvang 2009: 67-71, 90-91, 111).NIBR-rapport: 2012:10